2. Start med å utveksle erfaringer
– Hvordan reagerer personen på stress? Noen reaksjoner er forholdsvis lette å fange opp — f.eks. aggresjon, gråt, selvskading eller verbale gjentakelser (f.eks. «farlig… farlig… farlig…»).
Andre reaksjoner utfordrer observasjonsevnen, eller er vanskelig å koble til krisesituasjonen — særlig hvis man ikke kjenner personen godt. Disse tegn kan være ansiktsuttrykk, tics, endret språkmønster, svette, fysiske symptomer, søvnvansker, endringer i spisevaner, negativitet, unngåelse, fobi, tilbaketrekkende atferd, osv.
– Hva signaliserer fare eller utrygghet hos personen? Det kan være ord, lyder, lukter, visuelle inntrykk, mm. At folk rundt reagerer med sterke følelser kan også signalisere krise. Disse «triggere» kommer fra tidligere erfaringer — bl.a. fra opplevelser som personen aldri fikk en god forklaring på.
– Hvilke tiltak har fungert best hittil? Kjente og utprøvde strategier er best å bruke i en krisesituasjon, selv om de kanskje må justeres underveis. Regresjon eller midlertidig tap av ferdigheter kan gjøre det nødvendig å gi konkrete, trinn-for-trinn instruksjoner på ting som vanligvis går av seg selv. Personen kan også ha behov for flere påminnelser, raskere tilbakemelding og hyppigere forsterkning enn vanlig.
Meny