Diagnoser og undergrupper
En av mine elever har fått diagnosen Asperger syndrom. Hva er det, og hvor kan jeg lese mer om temaet?
Hvert barn er unik, og utrederen bør tilby skolen et oppsummeringsmøte med fokus på barnets sterke og svake sider. Men du kan lære om Asperger syndrom generelt i fylkeslagets artikkel «Viktig å vite om Asperger syndrom.» Artikkelen inneholder linker til relevante artikler som er tilgjengelige på nettet.
Vi har hatt elever med Asperger før, men nå har vi fått elever med atypisk autisme og barneautisme. Hva er forskjellen?
Av og til dreier atypisk autisme om symptomer som er vanskelige å evaluere grunnet barnets sterk utviklingshemning. Men i dag brukes diagnosen oftere hos barn som fungerer forholdsvis bra.
Atypisk autisme skiller seg fra barneautisme ved at symptomene ikke er tydelige nok før etter 3 års alderen og/eller er ikke påfallende nok innenfor alle de tre kategoriene:
– forstyrrelser i sosialt samspill
– kommunikasjonsvansker
– begrensede interesser eller gjentagende atferd
Det er vanskeligere å sette fingeren på forskjellen mellom atypisk autisme og Asperger syndrom. Kun utrederen kan gi dere et godt begrunnet svar på hvorfor barnet fikk den ene diagnosen fremfor den andre. Ikke nøl med å spørre.
Les mer om atypisk autisme her (på svensk). Fylkeslagets artikkel «Hva er hva og hva gjør vi da?» er også relevant.
Er det noe spesielt jeg bør vite om jenter med ASD?
Hver jente er unik, men det kan være lurt å lese artikkelen «Jenter med ASD.» Der kan du lese bl.a. at jenter ofte er flinke til å skjule sine vansker.
Ikke vær overrasket hvis foreldrene sier at jenta er stresset og utagerende når hun kommer hjem, uten at du har sett noe som helst tegn på dette på skolen. Prøv å finne løsninger sammen, og snakk med PPT eller andre fagpersoner hvis dere trenger hjelp.
Du kan finne flere artikler om jenter i arkivet (fylkeslaget pleier å skrive om jenter med ASD hver mars, i forbindelse med kvinnedagen).
P.S. Husk å abonnere på nyhetsbrevet vårt. Det er gratis.
Vi skal få en ny elev som har lite talespråk. De sier han bruker ”ASK”. Hva er det?
ASK står for alternativ og supplerende kommunikasjon. Barn, unge og voksne som helt eller delvis mangler tale, vil ha behov for ASK for å gjøre seg forstått.
Eksempler på ASK er bruk av håndtegn, bilder, symboler, konkreter eller hjelpemidler (f.eks. kommunikasjonsbøker, tematavler og talemaskiner).
Les mer i «Viktig å vite om ASK.»