Gjør livet lettere for jenter på autismespekteret

Autisme og Asperger har vært et hett tema i det siste takket være krimserien «Broen.» Jenter og kvinner på autismespekteret skriver leserbrev, intervjues og portretteres som aldri før. Men hva har gjort livet lettere for dem på skolen og i fritida? Og hvor kan vi lære mer?
 

1. Ta «Broen» med en klype salt. 

Forfatterne av «Broen» har tidligere sagt til VG at detektiv Saga Norén ikke har en diagnose. Hun er bare en rollefigur uten sosiale antenner. Det er selvfølgelig interessant å lese om symptomene hennes, for eksempel i Se og hørBergens Tidende og diverse blogginnlegg (f.eks. «På randen med Ragne«). Men ingen er som Saga Norén. Alle har sine egne styrker og vansker.

2. Ta diagnosen alvorlig. 

Diagnosen settes ikke «på grunnlag av sjenanse og maur i rumpa.» Man må først gjennom en omfattende og tverrfaglig utredning som er psykisk smertefull for foreldrene. I «Når ble det lov å mistro diagnoser?» etterlyser en mor respekt for datterens autismediagnose.
Diagnosen er også livslang. Jenter på autismespekteret kan lære gode strategier, men de kommer ikke til å vokse ut av diagnosen. Helene (31 år) har skrevet om dette i «Du trodde kanskje jeg skulle vokse fra det

3. Gjør klasserommet mest mulig autismevennlig.

Cassandra er en gymnaselev på autismespekteret. Hun skriver «Vad som frustrerar mig mest med min situation är hur enkelt den skulle kunna förbättras, hur lätt det egentligen är att förbättra skolmiljön för mig, och alla andra autistiska elever.» Hun foreslår bl.a. å unngå høy musikk, prøve å forstå autisme og varsle om endringer. Andre tips finner du i Statpeds håndbok om elever med Asperger syndrom.

4. Vær forsiktig med press.

Den unge generasjonen opplever «eit generelt auka psykisk press som følgje av store krav til personleg helse, skuleprestasjonar, utsjånad og sosial kompetanse. […] Stadig fleire unge jenter rapporterer om psykiske helseplager» ifølge Tidsskrift for Norsk Psykologforening.
Jenter på autismespekteret med Asperger er spesielt sårbare. I en kronikk i Aftenposten beskriver en jente med Asperger hvordan eksamenspress har ødelagt for henne. Vi kan sammenligne hennes erfaringer med erfaringene til Ingelin i «Jeg ble sett og forstått

5. Hjelp eleven å bruke interessene sine til noe positivt. 

Fylkeslaget har tidligere skrevet om gode metoder og strategier i «Interesser: en kongevei til måloppnåelse.» Her er noen nye eksempler på hvordan interesser kan bidra til en positiv utvikling:

  • Chloe (18 år) har Asperger og liker Disney-prinsesser. Hun begynte å opptre som prinsesse på barnebursdager og andre arrangementer – selv om hun vanligvis ikke tåler støy, folkemengder og uforutsigbare situasjoner. Hun har fått mer selvtillit og et mer spennende liv.
  • Sarah (21 år) har Asperger. Hun lærte å regulere følelsene sine gjennom musikk. Den prisvinnende sangen «Dancing through life» ble inspirert av hennes erfaringer som mobbeoffer.
  • Tina Marie (23 år) har Asperger og er glad i dyr. Hunden Gizmo har hjulpet henne ut av isolasjon.

6. Tro på elevens fremtid.

Tanken på at eleven alltid vil være hjelpløst kan lett bli en selvoppfyllende profeti. Men hvis alle samarbeider på å gi opplæring og støtte, kan eleven oppnå mer enn vi tror. Og god livskvalitet på egne premisser er oppnåelig for absolutt alle.
Her er noen eksempler på hva jenter på autismespekteret har fått til:

  • Amalie (9 år) brukte førstehjelpskunnskapene sine ved en dramatisk bussulykke.
  • Ellie (14 år) har inspirert broren (Jordan Spieth) til stor suksess som profesjonell golfer.
  • Noorah har lest Harry Potter-bøkene på både arabisk, engelsk og fransk.
  • Siara (21 år) har laget en amerikansk tegneserie om livet med Asperger.
  • Anna Cicilie (26 år) studerer realfag på universitetet (rull ned i linken).
  • Joanna (28 år) er både en populær blogger, foreleser og profesjonell fotograf.
  • Elisabeth (35 år) er profesjonell musiker (se side 30-40 i linken).
  • Paula (36 år) har skrevet to bøker om Asperger.
  • «Rainwoman» (ca. 40 år) er mor og jobber med illustrasjonsoppgaver.
  • Hanne-Kari (49 år) skriver gjennomtenkt om veien mot et inkluderende samfunn.
  • Wenche (49 år) er tekstilkunstner.
  • Lotta (50 år) jobber med formidling av foredragsholdere.

7. Se en video av eller om jenter på autismespekteret.  

  • Padmé Sophie forteller Empo-TV om seg selv og diagnosen sin.
  • Victoria har autisme og FRU (fokusrelaterte utførelsesvansker). Hun går på spesialskole og bruker talemaskin. Spol fram til 4:30.
  • «Liv med autism» er en svensk videoserie. De tar opp forskjellige temaer innenfor diagnosen, familiens behov, støtte i klasserommet, sosialt samspill og arbeidslivet. To kvinner med Asperger (Gunilla Gerland og Lotta Abrahamsson) bidrar med sine erfaringer og kunnskaper.
  • Jenny jobber som hjelpemiddelkonsulent. Både hun og barna hennes har Asperger og ADHD. Videoen er på svensk. Les mer om Jenny her.
  • Alyssa har Asperger og lagde en dokumentar om diagnosen (med engelsk tekst og tale).
  • Dani har lært 500 barn på autismespekteret å lage tegnefilmer (med engelsk tale).

8. Les en artikkel eller en bok om jenter på autismespekteret. 

Her er tips om lesestoff som du sannsynligvis ikke har sett før:
Artikler:

  • «Hvordan er jenter med Aspergers syndrom» er en lettlest innføring i temaet og inneholder noen nyttige linker.
  • «Jenter med autisme i pubertet» av Ellen Ekevik handler om utfordringene til elever med Asperger eller høytfungerende autisme. Artikkelen er fra 2012 men ble nylig lagt ut på Utdanningsforbundets forskningssider.
  • «Dørmatten og ryddetrangen» inviterer til etisk refleksjon over tjenester til personer som «Anna.» Anna har autisme og mangler talespråk, men hun kommuniserer med atferd. Hun ønsker tydeligvis at dørmatta får ligge skeivt, men det ser jo rart ut. Hvem skal bestemme hvor skapet skal stå og dørmatten ligge i Annas egen leilighet?
  • «Atferdsavtaler» beskriver arbeidet rundt «Trine,» en 19-åring med autisme og moderat utviklingshemming.
  • Nye artikler legges ut fortløpende på Pinterest.

Bøker:

  • «Inte bara Anna: Asperger och stress» er en fagbok i beretningsform. Forfatterne er spesialpedagog Elisabet von Zeipel og Kerstin Alm.
  • «Att vara vuxen med Aspergers syndrom: om identitet, relationer och vardagen» er en ny bok av Paula Tilli, en svensk forfatter med Asperger.
  • «Knapp nok: et jenteliv med Asperger syndrom» av Helene Larsen har fått god kritikk. Den kjente forfatteren Gro Dahle skriver blant annet følgende i sitt forord: «Helene Larsen skriver så ærlig og klokt, personlig og presist, poetisk og berørende om å være en slik jente, om å ha asperger syndrom, om det å havne i et psykisk uføre, om det å være innlagt.» Les fylkeslagets bokanmeldelse her.
  • Se også «Boktips om jenter med ASD

Tips: Les også fylkeslagets tidligere artikler om jenter:
– 2015: «Jenter og vennskap/fellesskap»
– 2014: «Jenter og psykisk helse»
– 2013: «Selvstendige jenter med ASD»
– 2012: «Hverdagsmestring for jenter»
– 2011:  «Jenter med ASD»

Personvern

Dine data er trygge hos oss. Vi samler kun brukeropplysninger som er nødvendige for å gi deg en god tjeneste. Les mer