Psykiske tilleggsvansker er ganske vanlige hos personer med autisme eller Asperger syndrom. Hvem kan vi henvende oss til når vi mistenker psykiske vansker? Og hvem kan bistå ved kompliserte saker? Svarene finner du her.
Dette er kun til generell opplysning og kan ikke erstatte profesjonell rådgivning av leger eller andre fagfolk.
Hvem kan jeg snakke med når jeg er bekymret?
1. Fastlegen. Fastlegen (eller helsesøstera) kan hjelpe deg å finne fram til relevante tilbud i egen kommune. Fastlegen kan også henvise til spesialisthelsetjenesten. Henvisningen bør beskrive individuelle forhold som gjør at pasienten prioriteres riktig. Eksempler på slike forhold er nevnt i tabellene bakerst i prioriteringsveilederne:
– Psykisk helsevern for barn og unge (gjelder henvisning til BUP).
– Habilitering av barn og unge (gjelder dem som fikk autismediagnosen av barnehabilitering).
– Habilitering av voksne (gjelder voksne med utviklingshemning og andre habiliteringspasienter).
– Psykisk helsevern for voksne (gjelder henvisning til voksenpsykiatri)
2. Ansvarsgruppa. Det kan være lurt å ta opp mistankene med andre som jobber med personen. Kanskje det er på tide å lage en individuell plan eller oppdatere den eksisterende planen? Gruppa kan drøfte tiltak som går direkte på psykisk helse, men det er lurt også å se på helheten:
– Er tjenestene godt tilrettelagt og tilpasset individuelle ønsker og behov?
– Trives han/hun?
– Får han/hun rett tjeneste til rett tid?
En oversikt over relevante tjenestetilbud finner du i «Håndbok om helse- og sosialetjenesten i kommunen» og i «Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien». Sintef har lagt ut kartleggingsverktøy og en IP-mal her.
3. Foreningener og likemenn. Fylkeslaget har fire foreldregrupper, og det er også mulig å prate med oss én-til-én. Det kan likevel være fint å prate med folk som spesialiserer seg på psykisk helse. Nettportalen «Hjelp til hjelp» har laget nyttige oversikter over hjelpetelefoner innen psykisk helse og brukerorganisasjoner.
Hvem kan bistå ved kompliserte saker?
1. Regionalt fagmiljø for autisme. Har det oppstått konflikter eller uenighet mellom personen/familien og behandlere/tjenesteytere? Er personens vansker sammensatte og vanskelige å utrede og behandle? Regionalt fagmiljø for autisme kan bidra med konfliktmekling og bistand til samhandling. De kan også tilby råd og veiledning med tanke på utredning, diagnostikk og behandling, bl.a. ved et nyetablert nevropsykiatrisk konsultasjonsteam.
2. Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme (PUA). PUA er en regional avdeling ved Oslo universitetsykehus, Ullevål. Avdelingen yter psykiatriske spesialisthelsetjenester til personer over 16 år som har utviklingshemning/autisme og psykiske lidelser, primært i Helseregion Sør-øst. Pasienter med Asperger syndrom kan også være i målgruppa, hvis saken krever spisskompetanse. Henvisning må gå via habiliteringstjenesten eller voksenpsykiatri (DPS). Les mer om PUA her.
3. Psykofarmakologisk poliklinikk, Senter for psykofarmakologi. Flere undersøkelser tyder på at ca. 40% av voksne med utviklingshemning får psykiatriske medisiner, i følge Norsk Forbund for Utviklingshemmede. De får ofte flere medisiner for samme diagnose, eller for det som egentlig er mistrivsel. Bivirkninger oppstår, som de også medisineres for. Psykofarmakologisk poliklinikk kan være med å bryte den onde sirkelen. Les mer på poliklinikkens nettside og på side 6-9 i Samfunn for Alle nr. 2/2011.
Tips: Les mer i fylkeslagets artikler om psykisk helse:
– «Psykisk helse» (linksamling)
– «Selvskading og selvskadende atferd» (2012)
– «Viktig å vite om depresjon»