Viktig å vite om depresjon

Snart er det Verdensdagen for psykisk helse.  I den anledningen har vi skrevet litt om depresjon og ASD.  Hva er viktig å vite?  Hvor kan man henvende seg?  Og hvor kan man lære mer om temaet?  Svarene finner du her.   Dette er kun til generell opplysning og kan ikke erstatte profesjonell rådgivning av leger eller andre fagfolk.  P.S.  Du har nok hørt om fjellvettreglene, men hva med dette?  «Bær ikke på tunge tanker alene.  Søk hjelp i tide, det er ingen skam å be om hjelp…»  Sitatet er fra psykevettreglene – nyttig livsvisdom!  

Hva er viktig å vite om depresjon?
1.  Depresjon er forholdsvis vanlig hos personer med autismespekter diagnose.  
Forskningsresultatene varierer, men depresjon kan ha en forekomst på opptil 38% hos personer med høytfungerende autisme.  Les mer på side 27 i en 2007 rapport av Børge Strømgren («Asperger syndrom og høytfungerende autisme: Oversikt over samtidige psykiske lidelser og forslag til behandlingsinnsatser i spesialisthelsetjenesten i Helse Sør RHF»).

 
2.  Ungdomsperioden og ung voksenalder kan være særlig tøff. 
«Tenåringstiden og ung voksenalder er en særlig vanskelig periode for mange med AS/HFA,» skrev Børge Strømgren på side 29 her. «De blir klar over at de skiller seg fra andre, de ønsker kontakt og vennskap men har vanskelig for å få det til. Man ser at man ikke har venner og ikke blir akseptert, man tenker at man ikke kan klare å få seg kjæreste eller stifte familie, og fremtidsutsiktene er fortsatt avhengighet av foreldre eller andre. Demoralisering, depresjon og angst er derfor ikke uvanlig i denne perioden, og problemene kan utløse en behandlingskrevende depresjon.»
En svensk doktoravhandling oppdaget en svært høy forekomst av depresjon hos unge voksne med Asperger syndrom.  Omkring 70 prosent av studiens deltakere hadde hatt minst en tidligere depresjon, og så mange som halvparten hadde hatt gjentatte depresjoner — et bemerkelsesverdig tall tatt i betraktning av at gjennomsnittsalderen i gruppen bare var 27 år.  Les mer her.

 
3. Tegn på depresjon kan være annerledes hos personer med autismespekterdiagnose – og vanskeligere å oppdage.
Det er dessverre ikke alltid lett å oppdage en depresjon hos personer med autisme/Asperger.  Det kan blant annet være en stor utfordring å skille mellom depressive trekk og autistiske trekk. Yngre barn, utviklingshemmede og personer som mangler talespråk er særlig vanskelig å diagnostisere.  Likevel er det viktig å huske at selv om en person har gode språklige ferdigheter, betyr det ikke at de velger å dele sine depressive tanker, eller klarer å sette ord på dem.
Her er en oversikt over tegn på depresjon hos personer med autismespekter diagnose:
• økning i maladaptiv atferd, inkludert selvskading og aggresjon
• økt irritabilitet, agitasjon, sinneutbrudd
• økt sosial tilbaketrekking, underaktivitet eller sendrektighet
• økning i eventuelle tvangshandlinger og tvangstanker, endret innhold i tvangstanker (man kan også se paradoksale symptomer, som nedgang i tvangshandlinger).
• tilbakevendende tanker om død (ikke bare redsel for å dø)
• nedgang i intensiteten av forfølging av særinteresser eller innholdet
• endring i søvn eller appetitt (disse kan komme seint i sykdomsforløpet hvis personen har faste spiserutiner og morgen/kveldsrutiner).
• tilbakefall i ferdigheter, hjemme eller på skolen
• reduksjon i personlig hygiene eller tap av tarm- og blærekontroll
• endring i tics
• forekomst av psykotiske symptomer (hører stemmer, mistenksomhet/paranoia, forsømmelse av egen person, aggressivitet, samt markert treghet i bevegelser og tenkning).
Lista er basert på forskning av Gillberg, 1985; Stewart et al., 2006; Ghaziuddin et al., 1995; Lainhart & Folstein, 1994; og Howlin, 1997, som beskrevet på side 28 i Børge Strømgrens rapport fra 2007.
Tips:  Vanlige verktøy for depresjonskartlegging er lagt ut på Hjelp til hjelp, en ny nettportal for psykisk helse.

Hvem kan jeg snakke med når jeg er bekymret? Hvem kan bistå ved kompliserte saker?
Svarene finner du i artikkelen «Ring og få hjelp – psykiske tilleggsvansker.»  Der kan du lese om henvisning fra fastlegen, planarbeid med ansvarsgruppa og støtte fra foreninger og likemenn.  Der kan du også lese om tre steder som har relevant spisskompetanse:  Regionalt fagmiljø for autisme, Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme (PUA), og Psykofarmakologisk poliklinikk.

Hvor kan jeg lære mer om temaet? 
Eksterne rapporter, hefter og artikler:
– Rapport om Asperger syndrom/høytfungerende autisme og samtidige psykiske lidelser (2007) av Børge Strømgren.  Avsnittet om depresjon er på side 27-30, men depresjon er også nevnt andre steder i rapporten.
– «Oppfølging av barn og unge med Asperger syndrom:  anbefalinger for god praksis i spesialisthelsetjenesten» (2010).  Rapporten legger vekt på hvor viktig det er tenke forebyggende og være føre var, med solid kunnskap om hvordan sosioemosjonelle vansker kan arte seg ved økende krav.
– «Pårørende – en ressurs.  Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester»
– «Selvmordsforekomst og selvmordsfare ved Asperger syndrom» (2009) av Christian Hjort

– Nils Kalands oppsummering av forskningen (2010).  Rull ned til side 4.
– «Depresjon er vanlig blant unge voksne med Asperger syndrom» (2012), om en svensk doktoravhandling
– «Spesielt sårbare og utfordrende barn med autismespekterdiagnoser» (2009). Forskning om depresjon er nevnt på side 17.
Bøker og verktøy
– Oversikt over bøker og verktøy basert på kognitiv atferdsterapi
– Bøker om utfordrende atferd og psykiske vansker
– Bøker om selvskading
– Oversikt over ungdomslitteratur og faglitteratur, fra opplæringsprogrammet Psykisk helse i skolen
– Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning.  De har minst 7 bøker/hefter om depresjon i nettbutikken.