Månedens skoletips: Trygghetsplaner

 
Noen elever med autisme/Asperger blir så stresset på skolen at de reagerer med avstikking, utagering eller annen  risikofylt atferd. En trygghetsplan er et godt verktøy for både forebygging og håndtering av slike episoder. I denne artikkelen finner du blant annet et eksempel på en trygghetsplan.


Denne artikkelen er ment som en kort innføring i trygghetsplaner og kan ikke erstatte profesjonell veiledning. Vi håper at artikkelen inspirerer flere skoler til å lage trygghetsplaner i samarbeid med PPT, Statped eller andre som har kompetanse på utfordrende atferd.

En trygghetsplan kan forebygge ulovlig bruk av tvang og makt 

Utdanningsdirektoratet har konkludert at «enhver bruk av tvang i opplæringen er lovstridig» – ikke minst fordi det er skadelig for elevens psykososiale miljø. En trygghetsplan gir skoleansatte gode alternativer til bruk av tvang og makt.

En trygghetsplan kan hindre at skolens ansatte skader eleven i nødverge.

Akutte faresituasjoner kan oppstå som gjør at man må handle i nødverge, men nødretten er snever. Skaden man avverger må være vesentlig (f.eks. med risiko for omfattende skade og alvorlige konsekvenser). I tillegg må nødvergehandlingen være rimelig. Pål Roland skrev følgende i heftet «Problematferd i skolen»:

«Tvangsbruken må begrenses til det minimum som antas å være nødvendig i den aktuelle faresituasjonen. De som utøver nødverge må bruke en så skånsom metode som mulig, og avslutte så fort som det er mulig innenfor sikkerhetsmessige rammer.»

En trygghetsplan gjør skoleansatte bevisste på rimelige handlingsmuligheter som står i forhold til episodens alvorlighetsgrad.

En trygghetsplan bør utvikles i samarbeid.

Prosessen med å skrive en trygghetsplan er minst like verdifull som selve dokumentet. Det er viktig at de ansatte rundt eleven bruker tid på å dele erfaringer og drøfte tiltak. Ved overgangen til en ny skole, kan ansatte på begge skolene delta.
Følgende kan være lurt å diskutere:

  • Hva slags problematferd ønsker vi å ta tak i?
  • Hvilke faresignaler har vi sett hos eleven før problematferd dukker opp?
  • Hva utløser atferden? Er det noen ord eller krav som får eleven til å tenne på alle pluggene?
  • Hva pleier å hjelpe når eleven viser atferden? Hva pleier å gjøre situasjonen verre?
  • Hvem responderer eleven best på? Hvorfor?
  • Hva gjør vi med resten av klassen når en episode oppstår?
  • Hvem bør vi informere under og etter en episode?
  • Hva slags forebyggende tiltak bør vi satse på?
  • Er skoletilbudet stabilt nok? Forsker Roald Øien mener stabilitet er svært viktig for å unngå bruk av fysisk tvang. Les mer her.
  • Hvilke stresskilder kan vi ta bort? Tips: Bruk gjerne Autismeenhetens skjema for kartlegging av stress.

Det er en god idé å involvere en fagperson som har kompetanse på utfordrende atferd, for eksempel PPT, Statped eller noen som var med å utrede barnet på BUP eller barnehabilitering. Elevens foreldre er også viktige samarbeidspartnere.

Eksempel på en trygghetsplan

Vedlagt er et eksempel på en trygghetsplan.  Planen handler om en 8. klassing med atypisk autisme og sammensatte lærevansker. Fylkeslaget har fått lov å legge ut trygghetsplanen, og identifiserende informasjon om eleven og skolen er tatt bort.
Eleven hadde et høyt stressnivå, særlig som fersk 8. klassing på en ny skole. Han kjente ingen på skolen, og ingen kjente ham. Når han ble for stresset, pleide han å rømme, enten ved å forlate skolens område eller ved å klatre på skoletaket. Av og til gikk han til angrep mot en voksen hvis han følte seg fanget og ikke så en annen utvei.
Elevens trygghetsplan beskriver hvordan de forskjellige problemene bør forebygges og håndteres. Den inneholder også noe om hvordan de voksne bør «bygge relasjoner i fredstid.» En Marte Meo terapeut bidro under planarbeidet.
Obs! Husk at tiltakene i planen er tilpasset den enkelte eleven og forholdene på skolen hans. Tiltakene passer ikke for alle.