Stian var en deprimert, engstelig 10-åring. Han ble innlagt på en barnepsykiatrisk klinikk og utredet for autisme. Endelig fikk han både riktig diagnose og hjelpen han trengte i hverdagen. Nå er han 18 år og ser lyst på fremtiden. Han øvelseskjører, går på videregående skole (studiespesialisering) og til og med arrangerte en stor autismekonferanse i forbindelse med 18 årsdagen!
Stians historie viser hvor viktig det er å se helheten når noen sliter med depresjon. Hva ligger bak depresjonen? Hvordan kan vi bidra til bedre mestring i hverdagen, og hvordan kan vi tilpasse behandlingen?
Fylkeslaget har allerede skrevet om hva som er viktig å vite om depresjon, men det er alltid mer å lære. Nedenfor finner du 9 ting du kanskje ikke visste om depresjon samt tips om nye hefter og bøker.
Dette er kun til generell opplysning og kan ikke erstatte profesjonell rådgivning av leger eller andre fagfolk.
Tre ting du kanskje ikke visste om sårbarhet for depresjon
1) Et godt forhold til læreren kan beskytte mot depresjon.
Les mer i en masteroppgave av Hanne Svendsen, «Barn med autisme i skolen – en kvalitativ studie av lærer-elevrelasjonens betydning for psykisk helse.»
2) Både små og store nedturer kan øke sårbarheten for depresjon.
Mobbing og kronisk sosial mislykkethet ser ut til å øke sjansen for å utvikle en depresjon. Barn på autismespekteret som har nylig opplevd et dødsfall i familien e.l. er også særlig utsatte for å utvikle en depresjon. Nils Kaland oppsummerer forskningen rundt depresjon (affektiv lidelse) i artikkelen «Angst og affektive lidelser ved autismespektertilstander.»
3) Lærevansker og såkalte «lett» utviklingshemning kan bidra til en depressiv utvikling.
Lærevansker og lavt evnenivå kan bidra til depresjon og andre psykiske lidelser, særlig ved udiagnostiserte vansker og for lite hjelp i hverdagen. Børge Holdens artikkel i Fontene inneholder flere illustrerende eksempler. Holden understreker at terapeuten bør tilpasse behandlingen eller henvise pasienten til habiliteringstjenesten.
Tre ting du kanskje ikke visste om tegn på depresjon
1) Tegn på depresjon blir ofte avfeid som autistiske vansker.
«Situasjonen blir ikke lettere av at omgivelsene ofte knytter vanskelighetene deres til autismediagnosen. De forstår ikke at for eksempel uro, søvnproblemer eller passivitet kan henge sammen med angst, vrangforestillinger eller depresjon,» sier forsker Sissel Berge Helverschou i artikkelen «Tastet seg ut av tausheten.»
2) Tegn på depresjon kan være en reaksjon på seksuell overgrep.
Du kan lese om forskjellige tegn på overgrep på side 24-25 her («Utviklingshemming og seksualitet – forebygge og håndtere overgrep»).
3) Uro og utagering kan være tegn på depresjon.
Helsedirektoratet anbefaler at man utelukker depresjon før man anbefaler antipsykotika for uro/utagering hos personer med utviklingshemning og/eller utviklings- forstyrrelser. Se side 93 i Helsedirektoratets håndbok «Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser».
Tre ting du kanskje ikke visste om behandling av depresjon
1) Langvarig mild depresjon er også grunn til å henvise til spesialisthelsetjenesten.
Noen personer kan jobbe eller studere selv om de er deprimerte. En mild depresjon som varer i minst to år heter dystymi.
2) Behandlere bør være forsiktige med å ta på seg en oppdragende rolle.
«Det er veldig slitsomt for mennesker med utviklingshemning å hele tiden møte personer som skal oppdra dem, og det er nedverdigende,» sier psykologspesialist Anne Gro Innstrand i artikkelen «Snakk med, ikke om!.»
3) Støttesamtaler kan være bedre enn vanlig psykoterapi.
Personer med autisme/Asperger trenger svar på ting de lurer på i hverdagen og hjelp til å skape oversikt. Dette kan forebygge og begrense en depressiv utvikling og er spesielt viktig i overganger og andre sårbare perioder. Les mer i en artikkel fra Spiss, «Asperger syndrom: støttesamtaler.»
Tips: Spiss tilbyr veiledning til mennesker med autisme/Asperger, men andre kan også fungere som en mentor. Norge bør la seg inspirere av mentortilbudet i Sverige.
Tre gratis temahefter fra NAKU
NAKU har i samarbeid med Nasjonalt fagnettverk om utviklngshemning og psykisk helse utarbeidet tre temahefter om psykisk helsearbeid. Heftene kan også være relevant for arbeidet rundt personer med autisme/Asperger uten utviklingshemning.
1) «Grunnleggende tema om utviklingshemning og psykisk helse.» Depresjon er nevnt jevnlig i temaheftet, som bl.a. inneholder betrakninger fra en kvinne med utviklingshemning som har lidd av depresjon.
2) «Veiviser til psykiske helsetjenester.» Heftet fokuserer på ansvarsfordelingen mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten og på samarbeidet med andre instanser og pårørende.
3) «Psykotrop medikasjon.» Heftet handler bl.a. om antidepressiva.
Tre nye bøker som kan være av interesse
Disse bøkene har ikke fokus på pasienter med autisme/Asperger men kan likevel være relevante basert på beskrivelsene. Det kan være lurt å låne boka fra biblioteket før du velger å kjøpe den. Husk at lokalbiblioteket kan ordne med fjernlån fra et annet bibliotek.
1) «Snakk om angst og depresjon» av Karen Glistrup
Første del av boka forteller om angst, depresjoner, stress og posttraumatisk stresslidelse. Neste del handler om barn som opplever psykisk lidelse i familien. Siste del gir ideer til hvordan vi kan snakke med barna om de vanskelige tingene, og om hvordan man kan bli frisk.
2) «Psykiske lidelser i skolealderen» av Per Hove Thomsen
Boka inneholder ett kapittel om depresjon hos barn generelt. Den inneholder også kapitler om nevrologiske tilstander som autismespekterdiagnoser og Tourettes. I følge Innsikts bokanmeldelse er boka kort, bra og lettforståelig. Ta en titt i boka her.
3) «Se mulighetene: arbeidsliv og psykisk helse» av Torkil Berge og Erik Falkum
I følge Legeforeningens bokanmeldelse er boka skrevet med et enkelt og forståelig språk. Den inneholder en egen del om depresjon, med fokus på kognitiv terapi og jobbmestring.