På lørdagsseminaret «Hjelp! Hva gjør vi?» lærte vi om hvorfor personer med autisme/Asperger mer sårbare for psykiske vansker (se presentasjonen her). Vi lærte også hva vi kan gjøre for å bidra til en god psykisk helse. Foredragsholderen Ole Roger Hafsmo hadde fokus på å støtte barnets språklige, sosiale og kognitive utvikling – også når barnet er voksen. I denne artikkelen oppsummerer vi det vi lærte og tipser om relevante linker.
Dette er kun til generell opplysning og kan ikke erstatte profesjonell rådgivning av psykologer eller andre fagfolk.
1. Vi kan prøve å holde barnets stressnivå nede.
Stress skapes av en ubalanse mellom forventninger og forutsetninger. Kroppen gjør seg klar til å slåss eller stikke av, enten man er en huleboer som møter en sabeltanntiger eller er et barn med autisme som opplever stress. Det er stressende å bli overveldet av sanseinntrykk og livets uforutsigbarhet. Det er stressende å tabbe seg ut og føle seg underlegen og maktesløs i sosiale situasjoner. Det er stressende og skummelt å ikke kunne forutsi hvordan andre vil reagere. Ved å tilrettelegge situasjoner og tilpasse krav, bidrar vi til mindre stress og en bedre balanse mellom de forventninger og forutsetninger.
2. Vi kan bidra til en god språkutvikling.
Språk er viktig for å kunne formidle egne ønsker og behov. Det er også viktig for å få nok kontroll og innflytelse i eget liv. Men språket er også tankens viktigste verktøy, lærte vi. Uten et godt utviklet språk blir det vanskelig for barnet å forstå verdenen, både direkte (gjennom egne observasjoner) eller indirekte (gjennom forklaringer). Uten et godt utviklet språk er det også vanskeligere å roe ned egne tanker gjennom selvprat.
Tips: Alternativ- og supplerende kommunikasjon (ASK) kan brukes av barn som sliter med talespråk, mens «Lær meg språk» er et språkopplæringsprogram for barn som allerede har de mest grunnleggende språkferdighetene. «Lær meg språk» bestilles fra Spiss forlag (se side 8 her).
3. Vi kan hjelpe barnet bygge sosial kompetanse.
Samspillskompetanse starter tidlig, når det nyfødte barnet ser på mammas ansikt og etter hvert lærer å smile. I løpet av de neste årene utvikler de bl.a. «en teori om sinnet.» Foredragsholderen illustrerte dette med «Smartiesprøven» (som vises i filmen her). Hvis et småbarn får se at Smartiestuben inneholder noe annet en godteri, tror han at alle vet hva den inneholder. Det samme gjelder mange eldre barn med autisme/Asperger. De har ikke ferdigutviklet evnen til å skille mellom hva de selv tenker og føler og hva andre tenker og føler. Da blir det vanskelig å vise empati og omsorg.
Vanligvis går den sosiale utviklingen av seg selv og derfor er det lett å glemme hvor komplekse sosiale situasjoner er. Barn med autisme/Asperger lærer ikke alt de trenger å lære uten direkte hjelp og støtte. Det tar tid å lære barnet sosiale ferdigheter, men foredragsholderen nevnte noen gode verktøy som kan brukes:
- Mine sirkler og andre applikasjoner til nettbrett og smarttelefoner.
- The Transporters (videoer som ble utviklet for britiske barn med autisme/Asperger)
- sosiale historier
Tips: Husk å starte med å kartlegge sosiale ferdigheter og ha sosiale mål i barnets individuell plan eller IOP.
4. Vi kan hjelpe barnet å tenke mer nyansert.
Perfeksjonisme, svart-hvit tenkning og andre typer «smaltenkthet» bidrar til frustrasjon og stress. Vi kan utfordre denne tankemåten på en respektfull måte. Ta gjerne utgangspunkt i barnets interesser, for eksempel Legobygging.
Hvis en Legobrikke mangler, kan vi prate med barnet om hvorvidt det er en krise eller bare litt synd. Vi kan også hjelpe ham å bygge modellen selv om brikken mangler, slik at han erfarer at det faktisk går an. Neste gang kan han prøve å bygge en modell som mangler to brikker. Gjennom veiledning og gradvise utfordringer kan barnet lære å si «godt nok.»
5. Vi kan lære å oppdage angstsymptomer og hjelpe barnet å gjøre det samme.
Angst og redsel er følelser som er kjent for alle. Det er naturens måte å få oss til å mobilisere ekstra på når vi utsettes for fare. Stresshormoner skilles ut fort og automatisk og «kaprer» hjernen før vi rekker å tenke logisk. Uansett hvor ulogisk frykten er, må vi aldri latterliggjøre barnet. Vi skal møte barnet med forståelse og hjelpe ham/henne å mestre symptomene.
Hjertebank (harehjerte), pustevansker og store pupiller er eksempler på fysiske symptomer på angst. Les om andre kjennetegn her.
Hvis du er bekymret for barnet, be om råd og veiledning. Les mer i «Ring og få hjelp – psykiske tilleggsvansker.»
6. Vi kan lære barnet å stoppe opp og tenke.
Vi kan lære barnet å stoppe opp og ta kontroll på negative tanker og følelser, for eksempel katastrofetenkning. Foredragsholderen siterte en samtale mellom Ole Brumm og Nasse Nøff, som syntes det var tryggest å holde seg hjemme:
– «Tenk om et tre veltet og vi var rett under det?» sa Nasse Nøff.
– «Tenk om det ikke veltet,» sa Brumm, da han hadde tenkt seg om en stund.
Barnet kan lære å stoppe opp og tenke litt mer som Ole Brumm. Barnet kan også lære å stoppe opp og bruke pusteteknikker eller visualiseringsøvelser. Et følelsestermometer kan gjøre barnet bevisst på hvor sterke symptomene er til enhver tid.
Eksponeringstrening er en metode som kan brukes i samråd med en psykolog. Barnet utsettes gradvis for ubehagelige situasjoner og lærer å ikke la tanker og følelser spinne ut av kontroll. Metoden kan hjelpe raskere enn man tror.
7. Vi kan få barnet til å trene med hjernen.
Si til barnet at vi må trene med hjernen akkurat som vi trener med musklene. En ting som kan trenes opp til en viss grad er arbeidsminnet. Foredragsholderen sammenlignet arbeidsminnevansker med å jobbe ved en arbeidsbenk som er skjev. Skjevheten gjør at verktøy og materialer sklir vekk. Du mister oversikt og ting havner på gulvet, utenfor din rekkevidde. Det oppstår stress og kaos. Dataprogrammet RoboMemo kan brukes til å trene opp arbeidsminnet, sa foredragsholderen.
8. Vi kan se etter tegn på depresjon.
Depresjon er underdiagnostisert fordi den ikke nødvendigvis er lett å oppdage. Vi må lære å undersøke nærmere:
- når personen ikke lenger brenner for interessene sine.
- når tankene går tregere enn før eller personen skårer dårligere på kognitive prøver (les mer her).
- selv om symptomene varierer i løpet av dagen (symptomene kan være mindre synlige på kveldstid når personen kan puste ut og slippe krav).
Les mer om depresjon på fylkeslagets nettide: Viktig å vite om depresjon» og «Nytt om depresjon»
9. Vi kan se etter tegn på hallusinasjoner.
Når barnet opplever ting som du ikke selv opplever, kan det være vanskelig å vite hvorfor. Handler det om hallusinasjoner? Eller er det bare på grunn av overfølsomme sanser?
Det er mange «stemmehørere» som verken har schizofreni eller psykose, for eksempel skuespiller Anthony Hopkins. Likevel er det lurt å be om råd og veiledning når du har mistanke om hallusinasjoner.
10. Vi kan lære mer ved å lese bøker og artikler.
Foredragsholderen anbefalte to bøker:
- «Den indre samtalen: kognitiv terapi i praksis» av Torkil Berge og Arne Repål.
- «Asperger syndrom og mobbing» av Nick Dubin, som selv har Asperger syndrom.
Nick Dubin har også skrevet en bok som heter «Asperger syndrom and anxiety.» Undertittelen er «A guide to successful stress management.» Boka dekker mange av temaene som foredragsholderen var innom, for eksempel hvordan stresshormoner kaprer hjernen og hvordan barnet kan sette på bremsene. Boka er dessverre ikke tilgjengelig på norsk.
Foredragsholderen anbefalte noen nettsider som inneholder god informasjon om autisme/Asperger. Vi har valgt ut et par artikler fra hver nettside:
- Autismeforeningen i Norge. «Skolevegring – kartlegging og tiltak» og «Jeg klarte ikke å fikse meg selv» er eksempler på artikler som handler om psykisk helse.
- Autism- och Aspergerförbundet. Vår søsterorganisasjon i Sverige har alt fra artikler (f.eks. «Annorlunda perception hos personer med autismspektrumtillstånd) til et kartleggings- og veiledningsprogram for arbeidssøkere.
- Spiss. Spiss har informasjon om kurs og annet som de har å tilby. De har også lagt ut et par artikler, for eksempel «Et noenlunde personlig essay om å ha og leve med Aspergers syndrom.»
- NAV. NAV har informasjon om rettigheter men også om arbeidsprosjekter, for eksempel NAV-heftet «Arbeidssøkere med Asperger syndrom» og prosjektrapporten fra MOLAS.