«Vi må forstå hvorfor tilrettelegging er viktig»

I 2023 intervjuet vi Kjersti Skarstad, førsteamanuensis ved statsvitenskap og internasjonale studier og freds- og konfliktstudier ved Oslo Nye Høyskole i vårt medlemsblad Autisme i dag. Under kan du lese intervjuet. Alle medlemmer i Autismeforeningen i Norge mottar bladet fire ganger i året.

Tekst: Marit Aaby Vebenstad

– Generelt kan jeg si at vi har kommet for kort i Norge når det gjelder å sikre like rettigheter i praksis, sier førsteamanuensis Kjersti Skarstad.

– Personer med ulik funksjonshemming som for eksempel autismespekterdiagnose (ASD) har de samme rettighetene som alle andre i samfunnet, sier Kjersti Skarstad, førsteamanuensis ved statsvitenskap og internasjonale studier og freds- og konfliktstudier ved Oslo Nye Høyskole.

Lovverket innebærer også at rettighetene skal oppnås i praksis. Uansett funksjonshemming så skal man
for eksempel få mulighet til å ta like god utdanning som andre mennesker, og å delta i arbeidslivet på lik linje som alle andre.

– Hva som må til for å sikre like rettigheter i praksis kan variere ut ifra type funksjonsnedsettelse og hvilke utfordringer personen har. Generelt kan jeg si at vi har kommet for kort i Norge når det gjelder å sikre like rettigheter i praksis, sier hun.

Forstå behovet
Kjersti Skarstad mener det aller første vi må gjøre, er å forstå hvorfor tilrettelegning er viktig. Vi må forstå viktigheten av at alle skal få delta i samfunnet – forstå at dette handler om likestilling og menneskerettigheter.

– Og egentlig er det mye vi kan gjøre som ikke er så komplisert. I Norge er vi jo eksperter på ulike former for tilrettelegging når det gjelder kvinner. Vi ser nesten ikke på det som tilrettelegging engang fordi vi har blitt så vant til det og tar det for gitt at det skal være sånn. Når man er gravid, har man for eksempel
krav på å gå ut i permisjon noen uker før fødsel. Man har krav på barnehageplass til barnet, og det er generelt mye tilrettelegging i arbeidslivet, sier hun. Med samme tilretteleggingstankegang kan vi
oppnå mye for funksjonshemmede.

I arbeidslivet kan det for eksempel være viktig for en med autismespekterdiagnose å ha muligheten til å trekke seg tilbake i løpet av dagen.

– Inntrykkene fra blant annet støy kan være overveldende, og mange vil trenge et pusterom i løpet av dagen. Da er det viktig at det er et stillerom lett tilgengelig. Dette gjelder ikke bare for voksne på
arbeidsplasser, men også for barn og unge og på skolen, påpeker Skarstad.

Integrert grupperom
Hun understreker viktigheten av at stillerommet er i nærheten av det ordinære klasserommet. Og mener det er bedre med et integrert grupperom, enn å bli plassert langt unna de andre elevene eller i verste fall på en annen skole.

– Det er mye man kan gjøre med tilrettelegging for å sikre barn og unges deltagelse og at de blir inkludert. Mennesker med ulik funksjonshemming skal ha like gode muligheter for å ta utdannelse og komme i jobb, som alle andre, sier Skarstad. Hun har skrevet boka «Funksjonshemmedes
menneskerettigheter – Fra prinsipper til praksis», som er den første norske læreboka om funksjonshemmedes menneskerettigheter. Boken gir en innføring i hvordan funksjonshemmedes
menneskerettigheter bør forstås og praktiseres, og hvordan «universelle» menneskerettighetsprinsipper kan gjennomføres i praksis.

Her skriver hun om den nye interessen for funksjonshemmedes menneskerettigheter kommer blant annet som følge av opprettelsen av FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne
i 2006, og Norges ratifisering av denne i 2013. Konvensjonen blir i den internasjonale faglitteraturen omtalt som et paradigmeskifte for hvordan vi ser på funksjonshemming, og den har ført til nye forpliktelser ikke bare for norske myndigheter, men også for dem som til daglig jobber med
funksjonshemmede.

– FNs konvensjon er et godt utgangspunkt når vi diskuterer rettighetene til funksjonshemmede. Her står det blant annet at for at retten til utdanning skal oppfylles for alle så skal undervisningen foregå med de kommunikasjonsformer og med de kommunikasjonsmidler som er best tilpasset den enkelte. Staten skal
blant annet legge til rette for alternative og supplerende kommunikasjonsformer.

I Norge er mange med utviklingshemming fritatt både læreplan og pensum. Det mener hun er negativt.

– Det er synd, fordi da faller elevene utenfor systemet. Alt i skolens styres av læreplanen og skolens mål, og her må alle være inkludert. Alle har krav på å lære, undervisningen skal være av like god kvalitet for alle, og det er viktig at man har tro på at alle barn kan lære. Målet er jo at de skal delta på lik linje med andre i samfunnet. Det står i FN-konvensjonen at samfunnet skal anerkjenne den enkeltes ferdigheter og
bygge videre på dem, opplyser hun.

– Funksjonshemmede, må sees på som en ressurs. At vi har ulike ferdigheter og måter å se verden på er positivt. Vi må legge til rette for å finne ut av hvordan hvert enkelt individ kan utvikle seg og bidra på best mulig måte i samfunnet, understreker førsteamanuensisen.

Provosert av urettferdighet
Kjersti Skarstad har jobbet mye med hvordan menneskerettslige idealer kan omsettes i politisk praksis. Hun har tidligere arbeidet som prosjektleder i Likestillings- og diskrimineringsombudet, hun ble headhuntet til Bufdir/Kulturdepartementet for å arbeide med stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter, hun har vært tilknyttet Harvard Law School Project on Disability, og jobbet som
seniorrådgiver i Stiftelsen SOR.

– Hvorfor jeg begynte å jobbe med nettopp funksjonshemmede rettigheter, er en lang historie. Jeg har vært opptatt av menneskerettigheter så lenge jeg kan huske. Da jeg var liten hadde jeg jo ikke noe begrep om hva menneskerettigheter egentlig innebar, men jeg var opptatt av likestilling og lot meg provosere når mennesker ble urettferdig behandlet. At jeg har en bror med Downs syndrom, har nok også hatt noe å si for at jeg endte opp med funksjonshemmedes rettigheter som fagområde.

Det var også denne veien Kjersti Skarstad valgte da hun begynte å studere. Hun har en bachelor i Europakunnskap med engelsk, mastergrad i menneskerettigheter og doktorgrad i statsvitenskap som handler om funksjonshemmedes menneskerettigheter.

– Da jeg holdt på med mastergraden i menneskerettigheter, lærte jeg om ulike gruppers rettigheter, men funksjonshemmede var ikke inkludert. Selv innenfor fagtradisjonen menneskerettigheter har funksjonshemmede tradisjonelt fått lite oppmerksomhet – til tross for at de blir utsatt for både mer alvorlige og mer omfattende menneskerettighetsbrudd.

– Gjennom forskningen min ønsker jeg å bidra til at funksjonshemmede skal få oppfylt rettighetene de har krav på. Det er en svært viktig problemstilling. Jeg er opptatt av at kunnskap om menneskerettigheter skal nå ut til folk, og har derfor blant annet skrevet en lærebok om funksjonshemmedes menneskerettigheter, sier Skarstad.

Logg inn

Personvern

Dine data er trygge hos oss. Vi samler kun brukeropplysninger som er nødvendige for å gi deg en god tjeneste. Les mer