Kjenner du noen som trenger hjelp til å lære seg sosiale ferdigheter? Her kan du lese om et ferdig gruppeopplegg som er både billig og brukervennlig. Opplegget ble utviklet av internasjonale eksperter og er tilpasset norske forhold.
Opplegget i et nøtteskall
«Undervisning i sosiale ferdigheter» ble utviklet for bruk hos skoleelever i alle aldre. Informasjonen og undervisningsplanen i håndboka er nok for å kunne bruke opplegget, men relevant erfaring, kursing eller veiledning er selvfølgelig en fordel.
Opplegget dekker 43 sentrale sosiale ferdigheter delt i fem kategorier: samarbeid, selvhevdelse, ansvarlighet, empati og selvkontroll.
Læreren starter med å fortelle om og vise dagens ferdighet. Etterpå gjør elevene noe aktivt med ferdigheten – både i timen og hjemme. Repetisjon, kartlegging/evaluering og hjelp til generalisering er også viktige deler av opplegget.
Opplegget kan tilpasses forskjellige arenaer, aldersgrupper og behov. Opplegget kan for eksempel brukes i (eller i samarbeid med) barnevernsinstitusjoner, psykiatrien, rusomsorgen, selvhjelpsgrupper og hjemmet.
Hva er inkludert i boka?
- Informasjon til læreren. Den første delen av boka (side 12-83) inneholder viktig informasjon til læreren. Her finner man tips og retningslinjer til bruk under planlegging, kartlegging, undervisning/øving og evaluering.
- Kartleggingsrapport. Opplegget tar utgangspunkt i SSRS (Social Skills Rating System), et kartleggingsskjema som finnes i forskjellige varianter basert på alder og rolle (forelder, lærer eller elev). I boka kan vi se et ferdig utfylt kartleggingsrapport (side 70-72) men ikke selve skjemaene. Heldigvis er skjemaene og regnearkene tilgjengelige her.
- Samtykkeerklæring og brev til foreldre. Se side 75-76.
- Eksempel på en 12-ukers plan. Se side 77.
- Evalueringsskjemaer. Se side 28-30, 77 og 82-83.
- Detaljert undervisningsplan. Se side 85-192.
Hvilke ferdigheter dekkes av opplegget?
43 sentrale sosiale ferdigheter dekkes av opplegget, delt i fem kategorier:
- Samarbeid, f.eks. å følge med og etterkomme lærerens instruksjoner.
- Selvhevdelse, f.eks. å ta initiativ til samtale med jevnaldrende.
- Ansvarlighet, f.eks. å si fra hvor man går.
- Empati, f.eks. å vise at man setter pris på noen (med kroppsspråk).
- Selvkontroll, f.eks. å ta imot kritikk på en egnet måte.
For en fullstendig oversikt over ferdighetene, se innholdsfortegnelsen.
Det anbefales å gjennomføre hele programmet for best mulig læringsutbytte og overføringsverdi. Det er likevel mulig å velge bort og/eller prioritere enkelte ferdigheter, gjerne med utgangspunkt i en grundig kartlegging av elevenes kompetanse og omgivelsenes sosiale krav.
Det er også mulig å ta ferdighetene i en annen rekkefølge. Å starte med selvhevdelse er ofte populært hos elevene i gruppa.
Hva gjør man i en typisk gruppetime?
En time kan organiseres slikt:
- Læreren hilser på elevene og introduserer dagens læringsmål.
- Læreren definerer dagens ferdighet.
- Læreren forteller om ferdigheten, stiller spørsmål og leder diskusjonen.
- Læreren viser ferdigheten alene og sammen med en elev, viser eksempler og leder diskusjonen.
- Elevene gjør noe aktivt med ferdigheten. Denne delen av timen tar mest tid. Elevene kan:
- beskrive ferdigheten med egne ord
- resonnere rundt hvorfor ferdigheten er viktig
- komme med egne eksempler
- delta i rollespill og gi hverandre tilbakemeldinger
- få tilbakemeldinger fra læreren
- Læreren oppsummerer timen, gir hjemmearbeid og forteller når gruppa skal møtes igjen.
Forfatterne anbefaler å fokusere på én ferdighet pr. time. Ferdigheten skal repeteres og evalueres i en senere time. I mellomtida er det viktig med hjemmelekser slik at elevene øver på ferdigheten både over tid og i forskjellige sammenhenger.
Hvilken aldersgruppe passer opplegget for?
Opplegget ble utviklet for bruk i hele skoleløpet. Eksemplene i den norske oversettelsen er best tilpasset ungdomstrinnene.
Hva slags kompetanse trenger gruppelederen?
Opplegget er brukervennlig og kan anvendes av uerfarne trenere. Det er likevel en fordel å ha vært på kurs om sosiale ferdigheter og ha tilgang til en erfaren mentor.
Ifølge forfatterne bør treneren ha følgende kvalifikasjoner:
- gode kommunikasjonsevner, både som formidler og mottaker.
- forståelse for hvordan observasjon, imitasjon, øving og bekreftelse fremmer sosial kompetanse.
- evne til å styre atferden til en gruppe barn.
- sensitivitet når det gjelder daglige sosiale situasjoner som barn må mestre.
Har opplegget god faglig kvalitet?
Absolutt. Opplegget ble utviklet av to anerkjente psykologer, Stephen N. Elliott og Frank Gresham. Sistnevnte har faktisk fått over 13 millioner dollar i forskningsstøtte opp gjennom årene, fra både utdanningsdirektoratet i USA og andre.
I USA har opplegget vært i kontinuerlig salg siden 1991. Oppleggets amerikanske forlag (Pearson Assessments) stiller høye faglige krav og er verdenskjent som forlaget bak WISC, Vineland og andre verktøy som brukes i PPT/skoler og helsetjenesten.
Fylkeslaget har ikke direkte erfaringer med opplegget, men ifølge den norske oversettelsen har Grepperød ungdomshjem og skole brukt opplegget med gode resultater.
Tips: Du kan lese om andre opplegg i «Sosial kompetanse i skolen.»