Tekst fra: Autisme i dag nr. 1/2025
Ufrivillig skolefravær er en økende bekymring i norsk skole. Mange elever sliter med å møte opp, og både foreldre, lærere og fagfolk etterlyser bedre løsninger for å håndtere problematikken. Vi har snakket med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrid Aasland om regjeringens syn på situasjonen og hvilke tiltak som kan bidra til å redusere fraværet.
Forfatter: Elisabeth Duran Foto: Kunnskapsdepartementet
Hva er din vurdering av omfanget av ufrivillig skolefravær i Norge i dag?
– Mye tyder på at det bekymringsfulle skolefraværet har økt over tid, men vi har ikke nasjonale tall på det totale omfanget. Jeg mener vi trenger bedre oversikt, og derfor har jeg også lagt frem forslag til et fraværsregister for alle trinn i skolen.
Hvorfor tror du vi ser en økning i ufrivillig skolefravær, og hvilke faktorer mener du spiller størst rolle?
– Forskning viser at det er veldig mange ulike grunner til at elever er borte fra skolen, og vi ser ikke noen entydig forklaring på hvorfor flere elever nå utvikler bekymringsfullt fravær enn før. Dette er heller ikke noe særnorsk problem, men en utfordring vi deler med mange andre land, særlig etter pandemien. Vi jobber kontinuerlig med å få mer og bedre kunnskap om skolefravær, men jeg mener det viktigste er at disse elevene følges godt opp og får den hjelpen de trenger. Uansett hva fraværet skyldes.
Mange vil hevde at skolen er mer tilpasset elevene nå enn tidligere – samtidig ser vi en økning i skolevegring. Hvordan forklarer dere denne tilsynelatende motsetningen?
– Sannsynligvis er det ikke ett enkelt svar på dette. Jeg tror de aller fleste norske lærere kan skrive under på at de bruker mye tid og ressurser på å følge opp og støtte elevene sine. Likevel har vi dessverre over de senere årene sett at fraværet øker. Dette er en utfordring vi ser i mange andre land også, og dette tyder på at vi ikke kan forklare økningen med endringer i den norske skolen eller det norske samfunnet alene.
Du har satt ned et utvalg for å se nærmere på ufrivillig skolefravær – hva håper du at dette utvalget skal komme fram til?
– Vi har gitt et oppdrag til våre 13 velferdsetater, inkludert Utdanningsdirektoratet, Statped, Helsedirektoratet og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet, om at de i fellesskap skal se på flere problemstillinger knyttet til bekymringsfullt skolefravær. Som følge av dette er det satt ned en gruppe som samler ulike parter, inkludert foreldre, elever og forskere. Jeg håper dette kan bidra til at vi sammen kan finne gode tiltak og løsninger.
Den nye opplæringsloven legger vekt på inkludering og tidlig innsats. Hvordan tror du den vil påvirke omfanget av ufrivillig skolefravær?
– Jeg tror både inkludering og tidlig innsats er viktig for å forebygge fravær. Elever må oppleve at de er del av et fellesskap, og de skal ha det trygt og godt på skolen. I den nye opplæringsloven har vi også lovfestet plikten til å følge opp alt fravær, uansett lengde. Så må vi ikke glemme at forebygging, som for eksempel det å skape et trygt og godt skolemiljø for alle elevene, som regel er det mest effektive virkemiddelet.
– Ny opplæringslov gir også utvidede rettigheter til ungdom og voksne i videregående opplæring. Alle får nå muligheten til å få opplæring frem til de faktisk har fullført videregående opplæring. Dette er viktige grep som vil sørge for at flere enn i dag får muligheten til å fullføre videregående og bli kvalifisert til arbeid eller videre utdanning.
Hva kan regjeringen gjøre for å sikre at skoler får de ressursene de trenger for å forebygge ufrivillig skolefravær?
– Regjeringen jobber langs flere spor. Vi har lansert en tiltakspakke som skal støtte skolens arbeid med forebygging og oppfølging av bekymringsfullt skolefravær, som en del av stortingsmeldingen En mer praktisk skole. Vi har gitt nasjonale råd for hvordan skolene kan håndtere bekymringsfullt fravær, og vi vil innføre et nytt nasjonalt system som gir oversikt over fravær på alle trinn i skolen. Vi jobber også med et mer langsiktig spor for å styrke samarbeidet mellom offentlige tjenester om å gi elevene raskere og bedre koordinert hjelp i slike saker.
Hvem mener du har hovedansvaret for å løse dette problemet – skolen, foreldrene, helsetjenesten eller samfunnet som helhet?
– Jeg er ikke opptatt av å plassere skyld. Uavhengig av årsak har skolen et ansvar og en plikt til å følge opp fravær, og elevene skal ha det trygt og godt på skolen. At skole og hjem samarbeider godt er også veldig viktig for å lykkes med at elevene er til stede på skolen. Elever med høyt skolefravær er en svært sammensatt gruppe, som kan ha like ulike behov som andre barn og unge. Skolefravær kan strekke seg utover skolens ansvarsområde, og da kan det være nødvendig å koble på andre tjenester som for eksempel PP-tjenesten, helsetjenesten og BUP.
Mange foreldre opplever at skolens tiltak ikke fungerer for deres barn. Hva kan gjøres for å sikre at elever med høyt fravær får den støtten de trenger?
– Elever med høyt skolefravær er en svært sammensatt gruppe, som kan ha like ulike behov som andre barn og unge. Uansett årsak til fraværet har skolen et ansvar for å følge opp og hjelpe elevene tilbake på skolen. Vi ser at samarbeidet mellom skolen og andre tjenester ikke alltid er godt eller blir satt i gang raskt nok, og det må vi gjøre noe med. Derfor har vi startet et arbeid på tvers av offentlige etater som blant annet skal bidra til at disse elevene får hjelp så raskt som overhodet mulig. Samtidig vet vi at mange skoler og kommuner jobber godt med dette, og vi vil også jobbe for å spre de beste løsningene slik at kommunene kan lære av hverandre.
Hvordan kan vi sikre at lærere og skoleledere får bedre kompetanse og verktøy for å forebygge og håndtere ufrivillig skolefravær?
– Regjeringen er opptatt av å sette skolene i stand til å gi alle barn og elever et inkluderende og godt tilrettelagt pedagogisk tilbud ved å styrke kompetansen blant de ansatte. Vi har satt i gang et kompetanseløft i spesialpedagogikk og inkluderende praksis for ansatte i barnehage, skoler, PP-tjenesten og andre relevante tjenester. I år har over 1 200 lærere i skolen fått tilbud om å videreutdanne seg innenfor spesialpedagogikk.
Hvorfor er det fortsatt så lite fokus på tilrettelegging for elever med ASD i lærerstudiet?
Aasland (Ap)
Aasland: Jeg er opptatt av at lærerutdanningen skal ruste studentene best mulig til jobben de skal ut i, og så vil man jo selvsagt ha behov for påfyll av kompetanse gjennom læreryrket, for eksempel i møte med nye situasjoner og ulike elever.
– I evalueringen som vi nylig har gjennomført har flere lærerstudenter uttrykt et ønske om å være bedre forberedt på mangfoldet av ulike elever og deres ulike forutsetninger for læring og utvikling. Det er viktige innspill vi tar med oss videre, og som jeg er sikker på at lærestedene også ønsker å jobbe med.
– De ulike studiestedene har stor frihet og ansvar for å bestemme undervisningsopplegg, og da er et viktig at de både er i god dialog med kommunen og med lokalmiljøene sine.
Lærere møter mange elever med ulike utgangspunkt og som har ulike behov for tilrettelegging av undervisning. Har du vurdert å innføre mer fleksible opplæringsformer, som mer bruk av hybridundervisning eller alternative læringsarenaer, for elever med høyt fravær?
– Regjeringen ønsker en fellesskole som er tilpasset alle, som tilrettelegger og inkluderer. Noen ganger er det imidlertid nødvendig å gi et tilbud utenfor den ordinære opplæringen for at det enkelte barn skal lære og utvikle seg på en måte som passer nettopp det barnet best. Vi er likevel åpne for alle gode forslag til hvordan vi kan hjelpe disse elevene tilbake til en god og trygg skolehverdag. Det er rom for å ta i bruk denne typen tiltak allerede i dag, og jeg vet at mange skoler strekker seg veldig langt for å hjelpe sine elever.
Regjeringen har invitert kommuner og fylkeskommuner til å søke om å bli forsøkskommuner. Fire av forsøkene er godkjent etter hjemmel i opplæringsloven. Forsøkene gir blant annet økt fleksibilitet i fag- og timefordelingen, og større handlingsrom for å benytte alternative opplæringsarenaer. Forsøkene skal evalueres, og vil gi oss viktig kunnskap om hvordan disse tiltakene virker.
Hvordan ser du for deg at situasjonen med ufrivillig skolefravær vil utvikle seg de neste fem til ti årene?
– Jeg håper selvsagt at det arbeidet vi har satt i gang vil gi resultater, og at fraværet på sikt vil gå ned. Det gjelder både det generelle fraværet og andelen elever som har bekymringsfullt fravær. Jeg opplever også at dette er en utfordring som nå får stor oppmerksomhet på lokalt nivå, i kommunene og på skoler rundt i hele landet, og jeg tror den økte bevisstheten vil bidra til at skolen blir enda bedre på å håndtere slike saker.
Hva vil du si til foreldre som føler at skolen og systemet ikke ser eller forstår barnets utfordringer knyttet til ufrivillig skolefravær?
– Jeg har stor forståelse for at den situasjonen de står i kan oppleves fortvilende og akutt. En god og tillitsfull dialog mellom hjem og skole er essensielt for at samarbeidet mellom hjem og skole skal fungere. Det er skolen som har det overordnede ansvaret for å ta initiativet og legge til rette for dette. Samtidig er det viktig at vi foreldre ikke snakker skolen ned. Vi må ha forståelse for at læreren og skolen ofte gjør så godt de kan for å hjelpe, men at utfordringene av og til er for komplekse og krevende for skolen å håndtere alene, og så raskt som man ønsker.
Ufrivillig skolefravær er en utfordring som berører mange elever, foreldre og skoler over hele landet. Regjeringen har satt i gang flere tiltak for å få bedre oversikt over situasjonen og sikre at elever med høyt fravær får den oppfølgingen de trenger. Samtidig er det et komplekst problem som krever innsats fra flere hold – både skole, hjem og hjelpeapparat. Hvordan disse tiltakene vil fungere i praksis gjenstår å se, men målet er klart: Flere elever skal oppleve skolen som et trygt og inkluderende sted der de kan lære og utvikle seg.