Å ha et sosialt liv utenfor familien er et steg som så å si alle barn tar på vei mot selvstendighet. Også barn med autisme/Asperger har godt av å ha et eget sosialt liv, og støttekontakttjenesten kan bidra til dette.
Nedenfor finner du tips om hvordan man søker om støttekontakt. Dette er kun til generell opplysning og kan ikke erstatte juridisk rådgivning.
1. Søk formelt. Fikk du muntlig avslag da du henviste deg til kommunen? Du fikk kanskje høre at barnet er for ung, eller at bare utviklingshemmede kan få støttekontakt. Kommunen skyldte kanskje på et stramt budsjett eller mangel på ledige støttekontakter. Men god forvaltningsskikk krever at tjenestene tildeles med utgangspunkt i vurdering av individuelle behov, uavhengig av alder og diagnose (se side 14 her). Derfor bør du fylle ut søknadsskjemaet uansett hva kommunen har sagt. Skjemaet ligger vanligvis på kommunens nettside. Gå til oversikt over kommunenettsidene i Akershus.
Tips: Hvorfor ikke søke om ledsagerbevis samtidig? I mange kommuner bruker man samme søknadsskjema for både støttekontakt, ledsagerbevis og andre omsorgstjenester. Du må bare huske å vedlegge et passbilde (eller to).
2. Husk formålet. Støttekontakttjenesten er avlastende for foreldrene, men ikke legg vekt på det i søknadsprosessen. Formålet med tjenesten er å bidra til at den enkelte får mulighet til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Derfor bør fokuset være på hvorfor søkeren trenger bistand til dette.
3. Dokumentér søkerens behov for en støttekontakt. Du kan gjerne skrive et kort og oversiktlig vedlegg til søknadsskjemaet. Følgende punkter kan være relevant:
– Når og hvor ble søkeren utredet? Hvilken diagnose fikk han/hun? Legg vekt på at autisme/ Asperger er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som bl.a. innebærer begrensede interesser og nedsatt evne til sosialt samspill. Understrek også at diagnosen er en livsvarig funksjonsnedsettelse. Det kan være lurt å legge ved en legeattest eller annen relevant dokumentasjon, men tenk bevisst på hvilke sensitive opplysninger du deler med hvem.
– Har søkeren tilleggsdiagnoser eller -problematikk? Legg vekt på hvordan disse sammensatte vanskene påvirker muligheten til å utvikle vennskap og delta på vanlige fritidsaktiviteter. Utviklingshemning, kronisk sykdom, psykiske vansker, atferdsvansker og sensorisk overfølsomhet er eksempler på ting som kan være relevant her.
– Har dere prøvd ut andre tiltak? Søkerens behov for tilrettelegging, forutsigbarhet, skjerming og/eller tilsyn har sikkert skapt fritidsutfordringer. Her er noen vanlige problemer:
a) Familien har ikke lyktes med å finne et organisert fritidstilbud som er verdt å prøve, f.eks. fordi søkeren ikke har de samme interessene som jevnaldrende.
b) Å besøke slekt og venner, være på SFO og/eller prøve ut fritidstilbud har vært mislykket.
c) Søkeren bruker så mye energi på skolen/jobben at han/hun ikke klarer å delta på ting som skjer rett etterpå eller på kveldstid. Det finnes få organiserte tilbud i helgene og skoleferiene, når søkeren har et større sosialt behov og bedre forutsetninger for å mestre sosiale situasjoner.
– Hva skal til for å lykkes? Hva bør kommunen ta hensyn til under utformingen av søkerens støttekontakttilbud? Passer det best med individuell støttekontakt, deltakelse i en aktivitetsgruppe eller «fritid med bistand«? Du kan skrive litt om søkerens interesser, preferanser og behov. Det er forholdsvis vanlig med 2-5 støttekontakttimer pr. uke, men antall timer er basert på en individuell vurdering av søkerens behov.
– Hvilke andre utfordringer har familien? Legg vekt på hvorfor det er vanskelig for familien alene å dekke søkerens sosiale- og fritidsbehov.
– Annet som er relevant?
4. Vent én måned. God forvaltningsskikk krever at saken forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold. Hvis du verken har fått et vedtak eller foreløpig svar innen en måned, ta kontakt med kommunen og purre.
5. Bruk klagemulighetene. Noen søkere får dessverre avslag. Andre er misfornøyde med tildelingen i vedtaket. Heldigvis kan man anke vedtaket og få saken vurdert på nytt. Bruk klageadgangen som beskrevet i selve vedtaket. Klagebrevet bør inneholde:
– Navn, adresse og annen kontaktinformasjon.
– Informasjon om vedtaket (tjenesten det gjaldt, dato, saksnummer osv).
– En kort og tydelig oppsummering av hva du krever (f.eks. at støttekontakt innvilges likevel, at antall timer økes, osv).
– En kort og saklig oppsummering av begrunnelsen for klagen/anken. Hva har kommunen mistolket eller lagt for mye/for lite vekt på? Har du nye relevante saksopplysninger? Skriv utdyppende i et vedlegg.
– En nummerert liste over vedlegg, f.eks. en legeerklæring, en pedagogisk beskrivelse eller noe du har skrevet selv.
Tips: Klag hvis kommunen prøver å kutte i antall timer. Klag også hvis kommunen nekter deg støttekontakt bare fordi du bor i omsorgsbolig eller mottar andre omsorgstjenester i fritida. Les mer i «Støttekontakt – ikke så nøye?» av advokat Petter Kramås.
6. Søk på nytt hvis det er lenge siden du fikk avslag. Behov endrer seg, nye saksopplysninger dukker opp og det kan hende at kommunen har endret praksis. Hvorfor ikke prøve en gang til?
7. Etterspør en midlertidig løsning. Hvis kommunen tror det blir vanskelig å finne en støttekontakt, kan du for eksempel be om å få bruke noen i familiens nettverk i mellomtida (personen må være over 18 år og ha plettfri vandel). Du kan også spørre om å få omsorgslønn for timene barnet går glipp av. Retten til en midlertidig løsning er beskrevet i «Veileder for saksbehandling av tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven» her på side 54-55. Rettighetene rundt tidspunktet for igangsetting av en følger av forvaltningsrett og indirekte av forvaltningsloven ifølge en tidligere versjon av veilederen. Les mer i «Vi klarer ikke rekruttere støttekontakt til deg» i Samfunn for alle nr. 4/2022 (merket med sidenummer 40-41 her).
Masse lykke til!
P.S. Få flere tips om rettigheter i fylkeslagets artikkel, «Ikke tråkk på oss.»