Søvnvansker er svært vanlige hos personer med autismespekterdiagnose.
Vanskene er ofte sammensatte og krever samarbeid mellom helsetjenesten, foresatte, og personale på avlastnings- eller omsorgsbolig. En individuell plan kan bidra til at alle drar i samme retning og har en felles forståelse av søvnvanskene.
I denne artikkelen finner du informasjon om forekomst, hjelp til kartlegging, samt tips om tiltak og hjelpemidler.
Forekomst
Blant ungdom og unge voksne med autisme eller Asperger syndrom, sliter hele 80% med søvnforstyrrelser i følge norsk forskning. Lang innsovningstid og redusert total søvntid er vanligst. Les mer om forekomst i Tidsskrift for norsk psykologforening. Linken inneholder også informasjon om søvnvasker ifb angst, depresjoner, ADHD, Tourettes, og andre diagnoser.
Forskningsprosjektet Barn i Bergen fant at søvnvansker var mer utbredte hos barn med autismespekterdiagnoser (ASD) enn hos typiske barn. I tillegg var det kun 8% av barna med ASD som ble kvitt søvnvanskene innen to år, mot 52% av barna som ikke hadde ASD. Les mer her.
Kartlegging og utredning
Søvnproblemer er ofte sammensatte, og det er viktig å ha et bredt fokus i kartleggingsprosessen for å danne et helhetlig bilde av problemene.
Søvnproblemer hos barn og unge. Tidsskrift for Norsk Psykologforening presenterer en artikkel som inneholder tips til kartlegging gjennom klinisk intervju, samt behandlingsprinsipper og informasjon om søvnmengde i forhold til alder. Les artikkelen her.
Søvnskjemaer. Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer anbefaler to generelle søvnskjemaer – en søvndagbok og et skjema som dekker vanlige søvnvansker. Helsebiblioteket har lagt ut enda flere skjemaer som enten fokuserer på en spesifikk målgruppe (f.eks. barn og ungdom) eller en bestemt problemstilling (døgnrytme, søvnløshet, mareritt mm).
Søvnproblemer som tegn på noe annet
Depresjon. Endring i søvnmønster kan være tegn på depresjon. Personer med autisme eller Asperger har ofte faste rutiner som skjuler endringer i søvn og kan gjøre at depresjonen blir oppdaget seint i forløpet, som nevnt her på side 30.
Smerte eller sykdom. Personer med autisme kan ikke alltid kommunisere om smerte og fysiske plager. Astma, allergier, reflux, store/falske mandler/polypper, søvnapné og andre tilstander kan være årsaker til dårlig søvn. Her er noen symptomer å være obs på.
Skjult epilepsi. Nattlig epileptiform aktivitet er ikke uvanlig ved autismespekterdiagnoser (særlig hos barn med autistisk regresjon). Problemene er ikke synlige og kan bare konstateres ved hjelp av EEG helnattsregistrering, som nevnt her på side 65. Tips: Du kan forberede ungen på EEG undersøkelse ved å bruke disse barnevennlige nettsider: Ahus og OUS.
Smith Magenis syndrom. Syndromet er svært underdiagnostisert og kan ligne på autisme pga forsinket språkutvikling hos barnet. Tre av fire med Smith Magenis har store søvnvansker som innebærer så vel sen innsovning som nattlig oppvåking med påfølgende lange våkeperioder. Les mer på Frambu.
Medisinsk behandling
Viktig! Husk at informasjon du leser på internett ikke kan erstatte konsultasjon med lege eller annet helsefaglig personell. Akershus fylkeslag er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider.
Legemidler. Melatonin er førstevalg ved innsovningsvansker men det finnes også andre aktuelle medisiner, i følge Glenne autismesenter her på side 12 og 13. Les mer om melatonin på Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer og i Legemiddelhåndboka.
Alternative behandlingsformer. Behandling av diverse enzym-, vitamin- og mineralmangler ved søvnvansker nevnes her på side 33, samt biofeedback, elektroterapi og behandling av refluks.
Hjelpemidler
Lista her er kun til informasjon og inspirasjon. Den er ikke en anbefaling, verken av produktene eller de kommersielle nettsidene vi linker til. NB: At de kalles hjelpemidler betyr på ingen måte at alle kan få tak i dem gjennom Hjelpemiddelsentralen.
Kuledyne. «Noen benytter kuledyna på dagtid, under hvileperioder eller lek og andre om natten når de sover… Den hjelper mange med å sovne fortere, noen får en tryggere søvn og har dermed mer overskudd i hverdangen.» Sitatet er fra en brosjyre om kuledyner som ikke lenger er tilgjengelig på internett. På nettsiden til Amajo finner du både mer informasjon om kuledyner og tips til søknaden. NRK «Førkveld» hadde en videoreportasje om kuledyner 7. april 2011.
Lyd. Noen klarer å slappe av lettere når de f.eks. hører på en CD med naturlyder eller bruker en lydpute.
Varme. Hvorfor ikke prøve en varmeflaske? En varmepute er et annet alternativ, men tenk sikkerhet.
Lys. Lavalampe, fiberoptikk eller boblerør kan ha en beroligende effekt. Trygg bruk er viktig. Andre personer vil helst ikke ha noe å se på, og et sengetelt kan skjerme for visuelt rot.
Lukt. Aromavifte kan ha enten en beroligende eller oppkvikkende effekt, avhengig av oljene som benyttes. Husk at lukter også kan være medvirkende årsak til søvnvansker, hvis personen reagerer negativt på bruk av parfymerte vaskemidler i putevar og dynetrekk.
Berøring. Massasje kan være avslappende, enten man bruker hendene, vibrerende hjelpemidler, eller annet utstyr.
Andre tiltak
Praktisk bistand – Formålet med slik hjelp er å gjøre personen istand til å klare seg hjemme eller i arbeidslivet til tross for nedsatt funksjonsevne. Helse- og sosialombudet i Oslo hadde en sak som handlet om vekking om morgenen. Les mer her på side 8 (side 5 i pdf-filen. Se etter «Funksjonshemmede og pårørendes rett til sosiale tjenester»).
Kognitiv atferdsterapi. Brukt mot søvnløshet fokuserer behandlingen på god søvnhygiene, avspenningsteknikker og endring av negative tankemønstre. Les mer her i artikkelen «Psykologisk forståelse og behandling av søvnproblemer hos voksne.»
Gluten- og kaseinfri kosthold. Bladet «Mat og helse» skrev om Daniel, en gutt med atypisk autisme som begynte å sove bedre etter at han sluttet å spise gluten og kasein. Artikkelen fra juni 2007 er ikke lenger tilgjengelig på nettet men het «Autistisk gutt dramatisk bedre av diett og kosttilskudd.»
Angst og bekymringer. Hos noen er det nødvendig med psykisk helsehjelp eller tiltak mot mobbing.
Anvendt atverdsanalyse. Bladet «eMagasin for atferdsanalyse» skrev om bruk at tegnøkonomisystem for å få en utviklingshemmet kvinne til å sove i egen seng. Les artikkelen på side 15 her.
Boktips og videre lesing
På norsk. «Barn og søvn» er en lettlest bok som ble utgitt i 2009. Boka har en egen kapittel om barn med atferdsvansker (ADHD, Asperger syndrom eller høytfungerende autisme). Les en bokanmeldelse her.
På engelsk. «Sleep better! A guide to improving sleep for children with special needs» ble anbefalt i en rapport om psykiske lidelser hos personer med Asperger syndrom og høytfungerende autisme. Se side 53 her.
Artikkel. «Søvnforstyrrelser hos barn og ungdom» (Tidskrift for Den norske legeforening) gir en oversiktlig innføring i søvnproblematikk.