1 av 6 har blitt nektet servering på grunn av sin funksjonsnedsettelse, viser en undersøkelse fra 2009. Diskriminering skjer også på andre offentlige steder hvor mennesker møtes for å spise, reise eller ha det gøy sammen. I denne artikkelen kan du lese om avvisning, utestengning og annen diskriminering på slike steder.
Loven gjelder i de fleste samfunnsområder
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr usaklig forskjellsbehandling i så å si alle samfunnsområder. Steder som er åpne for allmennheten skal ikke diskriminere gjestene. Det gjelder både på spisesteder, utesteder, hoteller, flyplasser, opplevelsestilbud osv.
Tips: Jobber du i utelivsbransjen? Bruk heftet «Sammen mot utelivsdiskriminering» til å hjelpe utvikle gode rutiner.
En vond opplevelse
Det er hele seks år siden Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft, men diskriminering er på ingen måte et tilbakelagt problem. Når diskriminering skjer på et offentlig sted, er det ekstra vondt, stigmatiserende og krenkende for dem det gjelder.
Tenk å måtte forlate flyplassen «med stor sorg og skuffelse i magen» fordi flyselskapet nektet å ta deg om bord. Stian opplevde nettopp det, selv om han hadde reist uten ledsager mange ganger før og var i stand til å oppfylle sikkerhetsmessige krav. Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderte at flyselskapet handlet i strid med loven (les hele saken her). Men det blir neppe lett for Stian å glemme den vonde opplevelsen.
Utestengning
En gruppe fra en omsorgsbolig i Sørum ble nektet adgang til en restaurant. «Det er min restaurant og jeg som bestemmer,» sa innehaveren. Men det er faktisk loven som bestemmer. Funksjonshemmede kunder skal ikke diskrimineres.
Lokalavisen Romerikes Blad tok kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet. Ombudet kunne ikke omtale seg om den konkrete saken men gjorde det soleklart at det ikke er lov å nekte en slik gruppe servering. Se en kort video om saken her.
Avvisning
Det kan være snakk om diskriminering selv om man får komme inn og ikke blir kastet ut. Det kan være nok å bare gjøre det klart at en gjest er uønsket som i denne saken:
En gruppe miljøarbeidere og utviklingshemmede hadde en dårlig opplevelse på en restaurant i Bergen. Eieren bortviste ikke gruppa, men hun gjorde det klart at de var uønskede. Klagerne bestemte seg så for å forlate kafeen, og krevde å få pengene tilbake fra kafeen ettersom de ikke var velkomne. Ifølge klagerne skal B da ha sagt: ”Det kan jeg ikke gi dere. Jeg har jo ikke lov å kaste dere ut, så dere får drikke kaffen.” Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderte at episoden var ulovlig diskriminering. Les hele saken her.
Tap av kunder er ikke et gyldig argument
I saken fra Bergen konkluderte ombudet at en mulig reaksjon fra kunder ikke er en saklig grunn for å avvise personer med nedsatt funksjonsevne fra en kafe. Ombudet viste til en sak som ble behandlet av De Europeiske fellesskaps domstol i 2008 (dom C-54/07, Feryn). Saken handlet om noe helt annet (en jobbsøker som ble diskriminert pga hans etniske opprinnelse), men argumentet er likevel relevant:
«Pascal Feryns argument om, at kunderne har noget imod ansatte af en bestemt etnisk oprindelse, er ikke relevant for spørgsmålet, om direktivet finder anvendelse. Selv om dette argument er korrekt, kan det alene vidne om, at »markedet ikke af sig selv udrydder forskelsbehandling« (15), og at lovgivningsindgreb er nødvendige. Vedtagelsen af lovgivningsmæssige foranstaltninger på fællesskabsplan kan afhjælpe det problem, som kollektive kampskridt udgør for arbejdsgiverne, ved at hindre den konkurrencefordrejning, som netop som følge af dette markedssvigt kan opstå, hvis der findes forskellige beskyttelsesniveauer vedrørende forskelsbehandling på nationalt plan.» – sakset fra Feryn-saken.
Hvis forretninger får lov å ta hensyn til kundenes diskriminerende ønsker, kommer samfunnet ingen vei med antidiskrimineringsarbeidet sitt!
Indirekte diskriminering
Et funksjonshemmet barn fikk ikke ha med seg ledsager på sommerleir og var dermed ekskludert fra å delta. Dette var indirekte diskriminering, og arrangøren snudde i saken takket være Likestillings- og diskrimineringsombudet. Les mer om saken her.
Få hjelp av ombudet!
Hvis du eller barnet ditt har opplevd diskriminering, ta kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet. Kontaktinformasjon finner du her.
Ikke sikker på at det du opplevde var diskriminering i lovens forstand?
Det holder at du mistenker diskriminering. Ta kontakt med ombudet for å få en individuell vurdering. Du vil bli møtt med respekt og få hjelp til å forstå hvordan lovverket anvendes i akkurat din situasjon.
Her kan du lese svaret en familie fikk ang. mulig diskriminering på et sirkus. Sirkuset hadde sagt at kun rullestolbrukere fikk bruke ledsagerbevis der – ikke andre funksjonshemmede. Ombudet forklarte hvorfor dette ikke var diskriminering i lovens forstand.