Snart er sommerferien over, og tiden kommer for å dra tilbake til skolen. Noen skal begynne på skolen for første gang, andre skal tilbake til kjente medelever men nye klasserom, noen får nye lærere og assistenter og noen begynner på ny skole. For andre er mye som før.
Vi i Autismeforeningen i Norge vet at det ligger mye forventning i luften, noen gruer seg til konfliktfylte relasjoner og høyt støynivå. Andre gleder seg over at rutinene kommer på plass igjen, til ny kunnskap og gjensyn av venner og kjente.
Vi ønsker alle en god skolestart, her er tolv tips til hvordan man kan planlegge overgangen fra ferie til skolehverdag. For mange er skolefritidsordning (SFO)/aktivitetsskole (AKS) en del av skolehverdagen. Mange av rådene under vil også gjelde for SFO/AKS, og det er svært viktig at personalet der også er godt informert om elevens person, ASD, vansker og styrker.
Husk at vi er alle unike, velg de rådene som passer for deg.
1. Planlegging
Start planleggingen om overgangen mellom ferie og skolestart tidlig. Sjekk at dere har det dere trenger av utstyr klart. For noen kan det f.eks. være lurt å tenke litt ekstra på at klærne skal være irritasjonsfrie i oppstarten og om man har «fidgets» eller lignende kan det være fint å ha forberedt hva man vil ha med slik at ikke alt havner i et rot i sekken.
2. Samarbeid
Etabler samarbeidet mellom barnehagen/skole. Gi informasjon om eventuelle endringer eller hendelser som kan påvirke væremåte eller læring. Flere av skolens ansatte og vikarer kjenner ikke godt til ASD. Kanskje du kan ringe, levere informasjonshefte eller at du som foresatt og du som elev sammen skriver ned de tingene som er viktigst for å bli forstått og ev. hvilke hjelpemidler (f.eks. hodetelefoner, fidgets) man bruker og hvorfor.
Er det første gang barnet skal inn i skolen, se gjerne til kap. 7 i heftet: «førskolebarn med ASD«.
3. Rutiner
I sommerferien er det vanlig at rutinene forandres eller sklir ut. Etabler rutinene i god tid før skolestart, slik er man bedre rustet for en god første skoledag. Med tanke på tilvenning av søvnmønster så er det å stå opp tidligere som gjelder, fremfor å legge seg tidligere: fordi det er vanskelig å sovne når man ikke er trøtt, men lettere å sovne om man har stått tidlig opp og vært lenge våken. Måltider og andre faste hverdagsaktiviteter kan også være fint å få rutine på.
Strukturerte rutiner bidrar til å skape forutsigbarhet og trygghet for personer med ASD.
3. Legg til rette for gode opplevelser. Fremsnakk skolen og læring.
Foreldres holdninger og støtte til skolen kan spille en viktig rolle i elevenes trivsel og læring.
Å vise støtte til skolen betyr ikke nødvendigvis at man er enig med alt som skjer der. Det handler om å anerkjenne at barnas utdanning er viktig og at en positiv holdning kan bidra til å skape en bedre læringsopplevelse for dem. Ved å være involvert og støttende kan foreldre være med på å legge grunnlaget for en mer positiv og vellykket skolegang for våre barn.
4. Bli kjent med skoleveien og besøk skolen
Det kan være fint å bli kjent med skolerute, skole og uteområdene uten forstyrrelser fra andre elever. Å bli kjent med omgivelser på forhånd kan forebygge og redusere angst og usikkerhet.
5. Sett deg inn i rettighetene dine som elev med ASD og behov for tilrettelegging
Autismeforeningen har nylig lansert en nettbasert kunnskapsbase hvor dere blant annet kan lese om rettigheter.
[Lenke til kunnskapsbase kommer her]
Vi har også fire brosjyrer med informasjonsmateriell for hhv. barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående som kan være nyttige å dele med skolen. Dere finner materiell her
Obs.: Noen av brosjyrene er av eldre dato.
6. Sosial kontakt og vennskap i løpet av ferien
Hvis det er mulig, så kan sommerferien også være en fin stund å bli kjent med/opprettholde kontakten med elevene som går i klassen. Noen har bedre tid i ferien til å legge til rette for og invitere på aktiviteter man trives med i ferien.
7. Oppretthold ferdighetene man trenger på skolen
Dette kan være alt fra å arbeide med språk, lese- og skriveferdigheter til å øve på sosiale interaksjoner eller andre skolerelaterte aktiviteter. Øvelse og repetisjon kan bidra til å styrke selvtillit og mestringsevne.
8. Snakk om hvordan det blir å komme tilbake på skolen
Spør konkret om hva man liker og ikke liker og hvordan man kan tilrettelegge best.
Snakk om hva som skjer på f.eks.:
Skoleveien (buss/skolevei/taxi/bil)
Fag
Overganger
Friminutt
Medelever
Assistenter
Lærer
Læring – interesser, hva vil du lære mer om
Omgivelsene, lyd, lukt, lys, stol,
Ikke gå gjennom alt på en gang
9. Øv på å kommunisere om behov og følelser
Barn og ungdom med ASD kan trenge støtte for å gjenkjenne, forstå og håndtere følelser.
Det finnes mange måter å jobbe med dette på, f.eks. filmen «innsiden-ut», man kan vise bilder av følelsesuttrykk og snakke om hva de betyr, eller jobbe med å sette ord på følelsene når de kommer til uttrykk. eks.: «Nå ser jeg at du har det godt i badekaret, du smiler og ler».
Du kan hjelpe med å øke forståelsen følelser ved å forklare at tanker fører til følelser. Tenker man vonde ting, kan man få vonde følelser og motsatt.
Barn og tenåringer med ASD trenger ofte hjelp til å lære å håndtere og roe seg ned fra sterke følelser.
Når man har øvd på dette er det også lettere for å gi uttrykk for sine behov til den eller de man forholder seg til gjennom skolegangen. For noen er det nyttig å ha med seg lapper som forklarer hvordan man har det. Ansatte i skolen kan hjelpe med å lage denne type materiell tilpasset elevens behov.
10. Når dere får tilgang på uke-/timeplan
Gå gjennom den sammen og visualiser det som skal skje. Ukeplanen er også et godt utgangspunkt for samtale om tipsene i punkt 8. ovenfor.
11. Utvikle mestringsteknikker
Det finnes mange teknikker som hjelper med å håndtere stress på skolen. Dette kan inkludere pusteøvelser, avspenningsteknikker eller en stressball å leke med. Prøv forskjellige metoder og finn ut hva som fungerer best for deg.
12. Vær opptatt av utvikling og forandringer i humør, observer og kommuniser
ASD kan kjennetegnes ulikt gjennom livsforløpet. Barn og ungdom er i stadig utvikling. Forandringer i miljøet og i kroppene våre kan påvirke hvordan vi har det, samhandler og oppfatter verden. Synes du det er noe annerledes med barnet ditt/ungdommen din? Dersom vansker oppstår må man kartlegge: hva kan forårsake vanskene? Gå i dialog med hverandre, andre nærstående og vær detektiv. Kan det være noen kroppslige plager? Kan det være at medelever er i gang med flørting og at de sosiale spillereglene og leken har forandret seg? Slike situasjoner kan noen ganger stå i veien for gode læringssituasjoner, men selv små forandringer i omgivelsene kan gjøre positiv forskjell.