Charles har autisme og fant roen i vannet helt fra han var liten. Nå er han 17 år og svømmer raskere enn sine konkurrenter uten autisme. Han er faktisk blant den topp 6 prosent i aldersklassen i hele USA. Daniel, derimot, spyttet på og slo svømmeinstruktøren for å si nei men fant svømmegleden etter hvert. I denne artikkelen forteller vi hva som kan stå bak en slik motvilje — og hvordan vi kan hjelpe barn med autisme bli trygg i vann.
Hvor kommer motviljen fra?
Motstanden kommer som regel på grunn av én eller flere forhold:
- Å få vann i ansiktet, som er den mest vanlige utfordringen ifølge Sensory Smart Parent.
- Lukter, f.eks. såpelukt i garderoben eller klorlukt i svømmehallen.
- Lyder, f.eks. støynivået eller lydforhold (ekko) i svømmehallen.
- Kaldt vann eller temperatursforskjeller generelt
- Taktile inntrykk, f.eks. det kan oppleves som ekkelt å gå barbeint på forskjellige typer underlag eller komme borti tang og tare. Hår og løse badebukter kan også kile når man beveger seg i vannet.
- Visuelle inntrykk, fordi vannet kan både reflektere og forvrenge det man ser på.
- Manglende oversikt fordi folk er i bevegelse og lager lyder som er vanskelige å lokalisere.
- Manglende trygghetsfølelse fordi barnet ikke er kjent med stedet, instruktøren eller aktiviteten.
Les mer i «Helping your child with sensory issues enjoy swimming.»
Hva kan vi gjøre for å overvinne motstanden?
Tipsene under er inspirert av en artikkel av Sensory Smart Parent og et hefte fra Sparkle, et habiliteringssenter i Wales.
- Forbered barnet på svømmetimen. Du kan ta barnet til svømmehallen noen dager på forhånd og la ham/henne utforske garderoben og bassengområdet uten å bade. Du kan også vise barnet bilder og tekster som forklarer hva barnet kan forvente – og hva som forventes av barnet. Du kan gjerne ta utgangspunkt i følgende eksempler:
- Symbolark med regler og konkreter, f.eks. ikke tiss i bassenget og svømmebriller
- Symbolark med nyttige konsepter som inn, under, ferdig, tregt, raskt osv.
- Symbolark med diverse oppgaver, f.eks. kle av deg, vente, svømme på ryggen osv.
- Symbolark som flyter i vann (legg arket i en gjennomsiktig plastemballasje).
- To sosiale historier med bilder og engelsk tekst.
- Video om dusjing laget av Nes svømmehall.
2. Start svømmeopplæringen i et terapibasseng. Et varmt og skjermet terapibasseng kan gi barnet en mer behagelig opplevelse. Ta kontakt med kommunen om muligheten til å låne et terapibasseng. På sikt er det lurt å gi barnet erfaring med kaldere vann og bading utendørs, slik at barnet opparbeider en respekt for vannet og en bevissthet om forholdene ute. Tips: Fylkeslaget tilbyr fredagsbading på Sørvald i Sørum. Les mer her.
3. Hjelp barnet venne seg til å få vann i ansiktet med eller uten svømmebriller. Barnet kan øve på dette i dusjen eller badekaret hjemme. Undertegnede har gode erfaringer med Zoggs svømmebriller (eller lignende modeller som dekker hele øyeområdet istedenfor bare direkte rundt øynene). Noen barn foretrekker dykkemaske som dekker både øyne og nese. På sikt er det lurt å venne barnet til å være i vannet uten svømmebriller/dykkemaske på – det vil gjøre barnet tryggere i en situasjon hvor han/hun plutselig havner i vannet ved et uhell.
4. Vurdér å kjøpe annet sansevennlig utstyr. I tillegg til svømmebriller (se forrige punkt), kan det være en idé å kjøpe badesko til barn som ikke liker å gå barbeint. Badehette kan hjelpe barn som ikke liker våt hår, og en neopren svømmedrakt kan hjelp barn som har lett å fryse eller som ikke liker flagrende badebukser. Svømmevennlige ørepropper beskytter mot ubehag fra støy og vann i ørene. Neseklype kan også vurderes.
Obs: Linkene ovenfor er kun til inspirasjon og informasjon. De er ikke en anbefaling, verken av produktene eller de kommersielle nettsidene som vi linker til.
Hvem tilbyr tilrettelagt svømmeopplæring?
- Skoler. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, også i svømming. Les mer her.
- Svømmeklubber og private svømmeskoler. Omtrent halvparten av norske svømmeklubber har — eller ønsker å gi — et tilbud til funksjonshemmede ifølge Norges svømmeforbund. Ta kontakt med den lokale klubben eller svømmeskolen og etterspør et slikt tilbud. Ordinær svømmeundervisning kan også være aktuelt, avhengig av gruppestørrelsen og instruktørens kompetanse/erfaring.
- Idrettslag. Allidrettslag for funksjonshemmede tilbyr ofte svømming som en del av aktivitetstilbudet sitt. Ta gjerne kontakt med Norsk idrettsforbund og spør den regionale fagkonsulenten ang. relevante idrettstilbud i hjemkommunen eller nabokommunene.
- Støttekontakt, avlaster, foreldre e.l. Barnet kan lære mye ved å besøke svømmehallen jevnlig sammen med støttekontakten, familien eller avlasteren. Tips om lekeaktiviteter som bygger gode svømmeferdigheter finner du i neste punkt.
Hvor kan jeg finne tips om lystbetonte aktiviteter i vann?
Barn trenger mer enn å terpe på svømmeteknikker. De trenger også å ha det gøy og oppleve mestring. Både instruktører, foreldre og andre som vil gjøre en innsats kan finne tips til lystbetonte aktiviteter i linkene under:
Sangleker og andre aktiviteter. Et hefte fra Madla Svømmeklubb beskriver sangleker og aktiviteter som brukes under 12-ukers kurs på 4 forskjellige nivåer: Hval (vanntilvenning, dykking mm), Skilpadde (å flyte og gli mm), Pingvin (beinspark og rotasjon mm), og Selunge (crawl, lengdetrening mm).
Stas med livredning. Det er stas å kaste redningslinje og «redde» et annet barn eller en voksen, som du ser i kortfilmen her. Flere tips finner du i DVDen «Liten men stor livredder.»
Et godt eksempel. I kortfilmen «Swim School» kan du se treningsrutinen til en 10-åring som bruker symbolspråk. Han stortrives med å gjøre det samme hver gang med svømmeinstruktøren. Instruktøren understreker at det er viktig at barn blir vant til å hoppe i vannet og gå helt under, slik at de ikke får panikk hvis de FALLER i vannet.
Lek. «Svømming for alle» er et nyttig hefte som kan lastes ned som pdf-fil. Beitostølen har sett at mange ikke har forutsetninger for å lære de ulike svømmeartene «etter boka.» Derfor inneholder heftet forslag til leker innen vanntilvenning, dykking, flyting og fremdrift (spark og armtak).
Hvor kan jeg finne andre nyttige ressurser om svømmeopplæring?
«Fra lek i vann til svømming: Svømmeopplæring og funksjonsnedsettelser» er en bok som har både en praktisk del og en teoretisk del. Hvis biblioteket i kommunen ikke har boka, kan de likevel prøve å ordne fjernlån fra et annet bibliotek.
Støttemateriell for lærere og instruktører i grunnskolen. Figur 2 viser de åtte grunnleggende ferdighetene som grunnlag for svømming, selvberging, svømmedyktighet og trygghet i vann.
«Slik lærer du barnet ditt å svømme» inneholder tips og korte videoer fra NRK.