Ring og få hjelp: Husbanken

Norges boligpolitikk har som visjon at alle skal kunne bo trygt og godt, og Husbanken er statens sentrale organ for å gjennomføre politikken. I denne artikkelen kan du lese om Husbankens bostøtte, låneordninger og diverse boligtilskudd. Du kan også lese om hvem du bør ta kontakt med for å søke og hvor du kan lese mer om boligrettigheter.
Vi har valgt å fokusere litt ekstra på tilskudd til tilpasning av egen bolig fordi Husbanken ser at tilskuddsordningen er for lite kjent hos personer med nedsatt funksjonsevne og deres familier.


Hvem tar man kontakt med?

Kommunene er Husbankens viktigste samarbeidspartner. Det er vanligvis kommunen som har kontakt med søkere og som tar imot søknader. Gå til kommunens nettside og søk etter bostøtte, boligtilskudd og/eller startlån. Du kan ofte finne disse søkeordene i kommunens oversikt over «Tjenester A til Å.»


Hva slags støtte kan private personer søke om? 
1) Bostøtte. Bostøtte hjelper husstander med lav inntekt til å redusere boutgiftene. Alle over 18 år kan søke bostøtte. Hvor mye bostøtte du kan få er avhengig av hvor mange dere er i husstanden, de reelle boutgiftene og inntektene. Bostøttekalkulatoren kan gi deg en pekepinn på om du kan få støtte. Kommunen har all kontakt med søkere og tar imot alle søknader, mens Husbanken fatter vedtak, utbetaler bostøtten og behandler klager.
2) Låneordninger. Husbanken har to hovedtyper boliglån:
– Startlån. Målgruppa er førstegangsetablerere og vanskeligstilte husstander. Startlån kan gis til kjøp av brukt bolig, toppfinansiering ved bygging av ny bolig og til refinansiering (for å hindre at husstander som sliter økonomisk mister boligen sin). Søknad sendes kommunen.
– Grunnlån. Grunnlån kan gis til bygging og utbedring. Personer med nedsatt funksjonsevne og dokumentert behov for bil kan få grunnlån til å bygge garasje. Søknad sendes direkte til Husbanken.
3) Tilskuddsordninger. Husbanken har fire typer tilskudd til privatpersoner:  

Tilskudd til etablering. Tilskudd til etablering kan gis til enkeltpersoner/husstander med varig lav inntekt og som ikke er i stand til å betjene fullt lån til egnet bolig.
Tilskudd til utredning og prosjektering. Tilskuddet kan gis til funksjonshemmede og andre som har behov for tilrettelegging av boligen.
Tilskudd til refinansiering av lånegjeld. Tilskudd til refinansiering kan gis til enkeltpersoner/husstander med varig lav inntekt.
Tilskudd til tilpasning av egen bolig. Tilskudd kan gis til personer som trenger spesialtilpasning for å kunne bli boende i boligen over tid. Familier med funksjonshemmede barn skal være høyt prioritert ved tildeling av tilskudd. Les mer under neste punkt.


Nærmere om tilskudd til boligtilpasning og -utbedring 
Pr. utgangen av september 2013, hadde kommunene kun brukt 30 av 172,5 millioner kroner som hadde blitt satt av til boligtilpasning i 2013. Derfor ønsker Husbanken å nå ut til målgruppa for tilskuddet – bl.a. familier med funksjonshemmede barn. Husbanken oppfordrer også kommunene til å øke bruken av tilskuddet.
Ordningen er behovsprøvd, og behov for spesialtilpasning for å kunne bli boende i boligen over tid vektlegges. Familier med funksjonshemmede barn skal også ha høy prioritet. Husbanken understreker også at kommunene ikke bør benytte absolutte inntektsgrenser i slike saker. Den økonomiske behovsprøvingen skal gjøres ut fra en helhetsvurdering av husstandens økonomiske situasjon på siktetter at tilpasningstiltaket er gjennomført. Skriv en klage eller søk på nytt hvis du er misfornøyd med kommunens saksbehandling.
Tilskuddet brukes ofte til universell utforming. På side 3 i veilederen står det at tilskuddet også kan brukes til spesialinnredning av bad, påbygging/ombygging og velferdsteknologi. Men hva betyr dette i praksis hos personer med autisme/Asperger? Da må man bruke litt fantasi:
– Spesialinnredning av bad kan være aktuelt for familier med tenåringer/voksne som fortsatt bruker bleier og annen pleie.
– Påbygging/ombygging av boligen for å få alle nødvendige rom på ett plan kan være praktisk.  Da blir det lettere å gi nødvendig tilsyn. Aktivitetsskifte blir også lettere, for eksempel fra vekking til dobesøk, frokost, påkledning og andre aktiviteter i morgenrutinen.
– Det kan også søkes om installering av omsorgsteknologi i boligen. Dette kan hjelpe personer med kognitivt svikt klare seg mest mulig selvstendig. Både Høgskolen i Bergen og Almas Hus i Oslo har laget en visningsleilighet fylt med omsorgs- og velferdsteknologi. Les mer om teknologien i en Sintef-rapport fra 2012.
Fylkeslaget vet om to inspirerende prosjekter hvor tilskudd fra Husbanken er nevnt, men vi vet ikke nøyaktig hva tilskuddet dekket:
– Det ene prosjektet skapte et godt tilrettelagt hjem for en jente med Angelmans syndrom og hennes familie. Les mer om Fridas hjem her.
– Det andre prosjektet var et nybygd og spesialtilpasset hus for en voksen kvinne med autisme og utviklingshemming. Hver kvadratmeter er spesialinnredet for å gi henne maksimal livskvalitet. Les mer om Kristins hjem på side 38 her.
Det kan være lurt å gå igjennom alle rom i eget hus for å kartlegge hvilke aktiviteter som foregår der og hvordan de fungerer/ikke fungerer.  Hva er vanskelig, upraktisk, tungt eller utrygt? Kommunens ergoterapeut kan sannsynligvis hjelpe deg videre i kontakt med boligkontoret i kommunen og med hjelpemiddelsentralen.


Hvor kan jeg lese mer om boligrettigheter? 
Vi anbefaler boligheftet fra Norges handikapforbund fra serien «Bruk dine rettigheter.»
Vi anbefaler også en eksempelsamling fra Husbanken i samarbeid med Norsk forbund for utviklingshemmede: «Ni personer med utviklingshemning viser veien fram til egen bolig.»

For lokallag

Personvern

Dine data er trygge hos oss. Vi samler kun brukeropplysninger som er nødvendige for å gi deg en god tjeneste. Les mer