Nøkkelen til mindre utenforskap er et åpent arbeidsliv

Tonje Brenna ser seg rundt i et møterom på Arbeids- og inkluderingsdepartementet. 

– Dette er jo ikke Norges vakreste rom, sier statsråden med et smil, men møterommet gir en god utsikt over det nye regjeringskvartalet som snart er ferdigstilt. 

Styreleder Ruth Gravdal og nestleder Sondre Bogen-Straume har tatt turen til departementet for å snakke med Tonje Brenna om utenforskap og inkludering i arbeidslivet. Autismeforeningen har i lang tid løftet behovet for at personer med autisme skal få reelle muligheter inn i arbeidslivet, noe også statsråden mener er svært viktig. 

– Arbeid er, i et land som vårt, det viktigste parameteret vi har på om folk opplever å høre til i samfunnet. Arbeid er det som gir folk følelsen av å være betydningsfulle, sier Brenna.

Kampen mot utenforskap

Tonje Brenna er nestleder i Arbeiderpartiet og har vært arbeids- og inkluderingsminister siden 2023. Hun har ansvar for politikken som handler om arbeidsmarkedet, arbeidsmiljø, pensjon, velferd og inkludering. Før det var hun kunnskapsminister.

Siden hun tiltrådte som statsråd, har utenforskap fra arbeidslivet vært et omstridt tema, og noe som regjeringen har fulgt opp med flere initiativer. Senest i mars annonserte regjeringen starten på et tiårig arbeid for å bekjempe ungt utenforskap i samfunnet, og allerede til høsten lanseres en forsøksordning på et arbeidsrettet ungdomsprogram. 

Målet er å hjelpe flere unge under 30 år inn i jobb og redusere andelen som ender opp med helsebetingede ytelser som AAP og uføretrygd. 

– Jeg tror at for dem som står utenfor arbeidslivet i et land som vårt, så er det veldig dramatisk. Særlig for unge mennesker som ender opp med å få en slags varig beslutning om at de aldri kommer til å være arbeidsfør, så tror jeg man blir stående litt på utsida. Det tror jeg gjør noe med mennesker, sier Brenna.

Mange står utenfor arbeidslivet

Tall fra NAV viser at én av fem i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet. 

Dette har store konsekvenser for både den enkelte og for samfunnet. En offentlig utredning fra 2020 viser at 43,8 prosent av personer med funksjonsnedsettelser i aldersgruppen 15–66 år er i arbeid. Til sammenligning er 74,1 prosent av hele befolkningen i arbeid.

Samtidig går samfunnet glipp av store økonomiske gevinster når personer med funksjonsnedsettelser holdes utenfor arbeidslivet. Beregninger fra utredningen viser at dersom arbeidsdeltakelsen blant personer med funksjonsnedsettelser øker med 5 prosent, vil det gi en samfunnsgevinst på 13 milliarder kroner over en tiårsperiode.

Tonje Brenna bekrefter at det er mye å hente i å tilrettelegge for personer med funksjonsnedsettelser som autisme. Hun peker også på at dette vil spille en viktig rolle i fremtidens arbeidsliv.

– Hvis vi tenker ti år tilbake i tid, så var jo arbeidsinkludering noe man gjorde for å «være grei» eller for å ha en sosial profil på virksomheten sin, forteller statsråden. 

– De neste ti årene vil man måtte gjøre det, eller så taper du kampen om arbeidskraft. Den arbeidsgiveren som ikke legger til rette fremover vil tape.

Nye verktøy for Nav

For autister er overgangen fra videregående studier til jobb ofte en av de største utfordringene for å få fotfeste inn i arbeidslivet. For mange er jobbintervjuet en barriere, mens andre vil ha behov for ekstra opplæring og tilpasning på arbeidsplassen. 

Ett tiltak som gjør overgangen til arbeidslivet lettere er lærebedrifter som tilbyr opplæringsplasser for personer med autisme og andre særskilte behov. Autismeforeningen ønsker en større satsing på overgangen fra skole til arbeidsliv, noe styreleder Ruth Gravdal løftet overfor statsråden under møtet.

– Vi ser ofte at den overgangen fra skole til arbeidslivet er tøff for veldig mange som har en autismediagnose. Hva kan gjøres for å sikre at de får læreplasser?

– Det at vi politisk beslutter at man får andre typer verktøy å jobbe med – det hjelper. Men det er jo en stor holdningsendring som må til […] Fylkeskommunene, opplæringskontorene og bedriftene må forstå at det å tilrettelegge er bra for alle, slår hun fast.

Statsråden forteller at det settes i verk flere tiltak for å gjøre overgangen fra skole til arbeidslivet lettere. Frem til nå har ikke NAV kunnet gi opplæringstiltak rettet mot unge under 19, fordi ansvaret for utdanning for denne aldersgruppen ligger hos fylkeskommunen og den videregående skolen. Snart skal det innføres nye regler som gjør at NAV kan gi tilrettelagt fag- og yrkesopplæring til en gruppe utsatte unge helt ned til 16-årsalderen.

– Jeg håper det kan bidra til å gjøre overgangen fra videregående til arbeidslivet bedre. Ikke minst fordi NAV har god kjennskap til både skolen og arbeidsmarkedet, sier Brenna. 

Gi folk en sjanse

I tillegg etableres det ordninger rettet mot arbeidsgivere. Arbeidsgivere kan i dag få et tilskudd fra NAV, som dekker en del av lønnen til en arbeidstaker gjennom enten et midlertidig eller varig lønnstilskudd. Nå jobbes det med å lage en ny ordning, der lønnstilskuddet trappes gradvis ned over fire år.

På denne måten vil både arbeidsgiver og arbeidstaker ha tid til å omstille og tilpasse seg, enten det er i form av mer opplæring eller tilrettelegging, uten at det blir for stor risiko knyttet til ansettelsen. Målet er å gjøre det tryggere og mer forutsigbart å ansette personer med behov for særskilt tilrettelegging.

– Vi håper dette gjør at flere arbeidsgivere tørr å gi folk en sjanse, sier Brenna. 

– Dette er et resultat av innspill fra organisasjoner som Autismeforeningen, men også fra arbeidsgivere som sier de egentlig ønsker å inkludere flere som trenger tilrettelegging, men som trenger hjelp til å avlaste risikoen til man finner ut av hvordan det skal fungere, forklarer hun videre.

Nestleder Sondre Bogen-Straume koblet dette til behovet for å nå unge som skal inn i arbeidslivet, og spilte dette inn til statsråden.

– Et slikt tiltak må jo være en veldig lønnsom ordning – så lenge den koster mindre enn en uføretrygd så ville jo det være gunstig. Vi håper da at dette også skal kunne hjelpe dem under 18 år, for eksempel lærlinger som trenger ekstra tilrettelegging for å kunne ha en læreplass.

– Nå holder vi på å lage ordningen, men vi tar det med videre, svarer Brenna på innspillet. 

Inntektsgrense og avkortning

Dersom du er uføretrygdet, men har mulighet til å utføre tilpassede oppgaver, kan du få tilbud om varig tilrettelagt arbeid (VTA). For personer med innvilget VTA er inntektsgrensen for avkortning satt til 1 G (grunnbeløpet i folketrygden, som i dag utgjør 124 028 kroner). Til sammenligning kan en ordinær uføretrygdet kun tjene inntil 0,4 G før trygden blir redusert.

Autismeforeningen mener at denne grensen er for lav, og Ruth Gravdal tok dette opp med arbeids- og inkluderingsministeren. Gravdal oppfordret henne til å vurdere en økning av inntektsgrensen, slik at flere uføretrygdede får mulighet til å prøve seg i arbeid uten å risikere avkortning. Den lave inntektsgrensen kan i dag føre til at personer som ønsker å jobbe, lar være fordi de frykter økonomiske konsekvenser.

– Stortinget vedtok for noen uker siden at vi skal se på om det du kan tjene for avkortning skal øke. Uføretrygden vår må ha en avkortning fordi det er ment å erstatte lønnsinntekt. Men jeg tror veldig på å se på reglene som gjør det mest mulig fleksibel så folk ikke opplever at det er en risiko å prøve seg i arbeidslivet, forteller Brenna. 

Unike styrker og egenskaper

Brenna advarer også mot generaliseringer av autisme, der man antar at alle har behov for omfattende tilrettelegging og støtte i arbeidsplassen. Hun understreker at autister er like forskjellige som alle andre, og at mange kan både jobbe og prestere på et høyt nivå.

– Det er noe av det som er flott med å ha et mangfoldig og inkluderende arbeidsliv. Du kan jo treffe et geni som plutselig kan levere veldig mye mer enn noen av oss andre kunne gjort, understreker hun.

Brenna roser derfor Autismeforeningens arbeid med å spre kunnskap om diagnosegruppen, både overfor politikere og aktører i arbeidslivet. Da styreleder Ruth Gravdal spurte om hvordan foreningen kan bidra til økt arbeidsinkludering, oppfordret statsråden til å fortsette arbeidet med å påvirke holdninger til autismediagnosen.

Hvordan tenker du at Autismeforeningen kan bidra politisk for å få flere med autisme inn i arbeidslivet?

– Jeg tror jo den store opplysningsjobben som dere gjør er veldig viktig. At dere deler erfaringer, kommer med innspill og forslag når vi har høringer og skal fatte beslutninger. At dere tenker sammen med andre organisasjoner og nettverk på hvordan dere kan ha kontakt opp mot både politikere og andre aktører i arbeidslivet, sier statsråden, og legger til:

– Jeg håper dere vil fortsette å gjøre mye av det dere gjør. Vi har jo noen forestillinger om hva det er å ha autisme, som ganske ofte ikke stemmer. Så derfor er det å komme i dialog med de som fatter beslutninger som påvirker deres medlemmer – det tror jeg er veldig viktig.