«MISFORSTÅELSESSYNDROMET». Et lite forsvar for personer med Asperger Syndrom
Leserinnlegg i Telemarksavisa (TA), Onsdag den 20. Juni 2012
Å forstå og bli forstått er grunnleggende og avgjørende for din og min utvikling med tanke på livsmestring. Det røper en sårbarhet og skjørhet når en person opplever at det de andre tilsynelatende skjønner intuitivt, er fremmed og gåtefullt for en selv. Samtidig kan frustrasjonen ytterligere forsterkes om man selv opplever at de andre trekker på skuldrene og styrer unna fordi de misforstår dine intensjoner og handlinger.
Asperger Syndrom; Det er sagt og skrevet mye om denne utviklingsforstyrrelsen, som en del av samlebetegnelsen ASF (Autisme Spektrum Forstyrrelser). Og nå hører vi det igjen; Personer som har denne diagnosen, knyttes opp til kriminelle handlinger. Under rettssaken mot gjerningsmannen fra 22. juli hentes denne merkelappen fram. Det er forståelig at man skal belyse, og sette under lupen en mulig personlighetsprofil, med tanke på å nærme seg en forklaringsmodell. Uansett vil det imidlertid være komplett umulig å fatte hvordan et menneske skal kunne begå en slik bestialitet.
Vi kjenner til at empati er et nøkkelbegrep med tanke på å sette seg inn i vår nestes tankegang og handlinger. Personer med Asperger Syndrom strever med å sette seg inn i andres sinn og tilstand, og dermed blir det vanskelig å lese andres atferd. Vi vet at vi ved å avkode folks atferd, mimikk, kroppsholdning osv, kan lage oss hypoteser om hva andre tenker og har i sinne – vi har en teori om det mentale. Det som bekymrer meg er at vi andre, vi uten påviste utviklingsforstyrrelser, har lett for å kategorisere og putte andre i båser. Overskrifter og reportasjer i medier er med på å forsterke et unyansert bilde av personer med en annerledes profil enn det som er vår standard for normalitet.
Nå er det slik at vi fødes forskjellige mht. gener og disposisjoner. Og takk for det! Men det er utrolig mye mer som skal til for å danne og utdanne et menneske, enn et avvik og èn utviklingsforstyrrelse. Empati og innlevelsesevne utvikles ikke i et vakuum. Barnet som vokser opp trenger trygge, varme personer som modeller. Uten nærpersoner som grensesettere og modeller vil alle utsettes for en utviklingsrisiko , uansett arvelige tilbøyeligheter. Et barn som er overlatt til seg selv i en verden full av dataspill som «World of Warcraft», eller andre substitutter for kjærlighet, varme og sosial oppdragelse, utvikler under ingen omstendighet empati. Her ligger det selvsagt en ytterligere risiko om personen faktisk har en utviklingsforstyrrelse og strever med et «misforståelsessyndrom», slik Asperger Syndrom kan tolkes. Disse personene trenger i særdeleshet trygge voksne som kan veilede og tolke hverdagen sammen med dem. Ellers kan det gå galt, riktig galt. Derfor har alle som jobber med oppvekst et særlig ansvar for møte disse menneskene med empati, og på den måten demme opp for en tapskarriere.
Slik jeg har lært å kjenne personer med Asperger Syndrom ( gjennom veiledning og undervisning) er de aller fleste milevis unna handlinger som går på tvers av det lovlige. Tvert imot, det er vel få personer som er så tro mot lovens bokstav. Dette er dedikerte elever, studenter eller arbeidstakere. De fleste har et inderlig ønske om å være til nytte og hjelp, et ønske om å forstå og bli forstått: Lære seg å takle følelser og framstå som samfunnsnyttige borgere. Empati kan også i noen grad læres kognitivt om man blir tilbudt gode skript for å vise hvordan våre vanskelige sosiale koder skal knekkes…
Jeg vet at en god del personer med nevnte diagnose ikke har det så bra i disse dager. Nok en gang har media framstilt personer med Asperger Syndrom som potensielle «tikkende bomber». Dette er dypt urettferdig overfor mennesker som strever med selvaksept og selvverd. Vi trenger å utfordre hverandre på våre egne fordommer – dine og mine forståelsesvansker.
Eller som Piet Hein ville sagt det: «At lave en primitiv filosofi, med båse der menskene inddeles i, er en feil hvoraf mange folk lider. Men vi er noen stykker som kun kan forstå èn måde at inddele menskene på: Man skal dele dem i individer».
Trond Evenstad