Matvansker i hverdagen

Her finner du informasjon og linker om diverse mat-relaterte temaer:

  • sanselig opplevelser,
  • munnmotorikk,
  • sosiale implikasjoner,
  • framtidig helse og selvstendighet, og
  • varselstegn.

Du kan også se en video som heter «Lære å spise: barns spiseutvikling,» laget i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise og ernæringsvansker, Oslo Universitetssykehus – Rikshospitalet.


Hverdagen er ofte slitsom for hele familien når barnet med ASD spiser ensidig, avviser maten eller er urolig under måltider.  Foreldre føler seg ofte mislykkede, fordi de ikke klarer å få til noe så tilsynelatende enkelt og hverdagslig som matinntak.

Men måltider består av mer enn næringsstoffer.  De er sanseopplevelser som krever motoriske og sosiale ferdigheter.  Mat er i tillegg knyttet til bekymringer om barnets fremtid:  Vil han bli stor og sterk?  Vil han utvikle helseproblemer?  Vil han kunne ta vare på seg selv?  Og spiseproblemer kan også være en varselstegn på andre udiagnostiserte eller uløste problemer.  Alt dette skal vi se litt nærmere på i denne artikkelen.

Hvis du har et barn med spiseproblemer, ikke nøl med å ta det opp under arbeidet med barnets individuell plan.  Du kan også søke hjelp fra helsetjenesten, f.eks. hos en ernæringsfysiolog tilknyttet habiliteringstjenesten.  «Sliter man over 20-30 minutter med å få i barnet maten, kan det være et tegn på behov for tilrettelegging,» i følge en ernæringsfysiolog fra Senter for sjeldne diagnoser.  «Likedan hvis barnet ikke vokser som det skal.»  Sitatene er fra «Barn og mat«.

P.S.  Handikappede barns foreldreforening har utgitt en bra artikkel om diverse utfordringer ift spising.  Autisme er nevnt flere ganger i artikkelen.  Artikkelen  heter «Uten mat og drikke…» Du vil også finne mye nyttig informasjon på nettsiden til Nasjonalt kompetansesenter for barn med spise- og ernæringsvansker og i en artikkel om atferdsanalytiske behandling i bladet eMAA (side 31).  


Mat som sanselig opplevelse

Mat har lukt og smak, men et måltid innebærer mange flere sanseinntrykk enn det.  Det kan f.eks. også være irriterende bakgrunnslyder og  visuelt rot.  Og hva med problemer med å kjenne igjen sult- eller metthetsfølelse?  Ikke alle merker at de er sultne, og da er de lite motivert til å spise mat de ikke liker så godt. 

På årsmøteseminaret i 2012 holdt Ellen Ekevik et foredrag om sensoriske vansker knyttet til mat hos personer med ASD.  Her kan du se foilene fra foredraget.  Du kan også lese mer i boka «Persepsjon hos personer med autisme og Asperger syndrom» av Olga Bogdashina, som bestilles her.  Her kan du lese en bokanmeldelse.   

Statped har skrevet om det gode måltidet for barn med multifunksjonshemming.  Multifunksjonshemmede er sensorisk sårbare og har store samspillsutfordringer, derfor kan artikkelen være relevant for hvordan vi legger opp måltidene til personer med klassisk autisme og andre.  Artikkelen kan bestilles gratis.  Bestillingsinformasjon og en smakbit fra artikkelen er lagt ut her.  

Østerlide barnehabilitering i Helse Stavanger har et opplegg til barn med spisevegring. «Ein viktig del av opplegget går ut på at barnet skal bruke sansane sine til å bli kjende med konsistensen og dei taktile eigenskapane – korleis maten kjennest ut i hendene og i munnen. Å leike med maten er flott,» sier de i artikkelen «Til bords med suksess» (side 12)


Mat som motorisk funksjon

Et barn med autisme har en språkforsinkelse og prater utydelig. Han sikler også mye og har problemer med å blåse ut bursdagslys og bruke sugerør. Han foretrekker myk mat. Har disse tingene noe med hverandre å gjøre? Det er mer sannsynlig enn du kanskje tror…

Les mer i vår artikkel «Munnmotoriske vansker og svelgeproblemer.»  


Mat som sosialt felleskap

Altfor ofte blir spisestiuasjonen brukt til å få personen med autisme til å bli flinkere på kommunikasjon og sosialt samvær, noe som kan gi manglende mestringsfølelse.  

Et barn med autisme og utviklingshemning vil kanskje oppleve at det ikke nytter å peke på syltetøyet, at det bare utløser krav om å kommunisere muntlig.  Etter hvert vil mange sky det å spise sammen med andre, i følge Autismeenhetens rapport fra 2011 (side 93).    En person med Asperger syndrom eller høytfungerende autisme vil kanskje oppleve at de ikke mestrer prat rundt bordet og uskrevne sosiale regler tilknyttet spisesituasjonen, med samme resultat.  

Tips: Denne artige, animerte sosialhistorie forteller om noen uskrevne regler på restaurantbesøk.  Det er f.eks. ikke lov å synge, og du kan be om å få dressingen ved siden av salaten, men du bør ikke spørre om en salat uten ost og tomat.  Slike ting kan du prøve å spise eller plukke rundt.  


Mat som framtidig helse og selvstendighet

Å mestre matlaging gir en god følelse. Når noe vises enkelt, senkes terskelen for å lage sin egen mat. I «Så godt!  Kokebok trinn for trinn» finner du gode forklaringer og bilder av hvordan koke poteter, hakke løk mm.  Boka er lettlest og har lekre bilder.  Den ble faktisk kåret Årets best tilrettelagte bok i 2011.  Medforfatteren Anne Gro Innstrand har også holdt foredrag om tilrettelegging ved undervekt og overvekt hos personer med utviklingshemning.   

Heftet «Hold deg frisk med bra mat og trim» (2010) er skrevet spesielt for mennesker med utviklingshemning. Målet er å inspirere leserne til å bevege seg og få lyst på sunn mat. Gjennom tilrettelagt tekst og mange bilder formidler boka et budskap om bra mat og trim. Heftet, som koster kr. 50, inneholder også oppskrifter.  


Mat som varselstegn

Spiseproblemer kan være et symptom på noe annet som barnet sliter med.  Her er noen eksempler:

Harald (15 år) hadde Asperger syndrom, men ingen visste det før spiseproblemene førte til innleggelse.  «Da han ble innlagt, var han ekstremt tynn. Han kastet all mat fordi han trodde den var forgiftet.»  Hvorfor har ingen utredet den engelske tenåringen som kun har spist kylling nuggets fra McDonalds siden hun var to år?   

En grunnskoleelev med autisme opplever manglende oppfølging på skolen.  Det gjør ham psykisk syk.  En gang ble det så ille at han sluttet å spise og var borte ett helt år fra skolen.  Kommunen fortsetter å bryte opplæringsloven, og foreldrene frykter at gutten vil få tilbakefall.    

Amanda (11 år) hadde også udiagnostisert Asperger.  Hun fikk alvorlige spiseproblemer ifb flytting og et dødsfall i familien, noe som barnevernet tolket som omsorgssvikt.  Det resulterte i omsorgsovertakelse istedenfor utredning.  Linken går til en Brennpunkt reportasje om saken.  

Spiseforstyrrelser kan også forekomme.  På side 52 i linken kan du lese om anoreksi, bulimi, pica og polidypsi (overdreven væskeinntak) hos personer med ASD.   

«Svenske forskere har funnet at 18 til 23 prosent av tenåringsjenter med anoreksi også har tegn på AS,» skrev Nils Kaland i 2010, i Norsk Tidsskrift for Logopedi. «Særegenheter med inntak av mat eller en spiseforstyr-relse bør derfor foranledige en utredning med tanke på autisme eller AS.» Om ikke noe annet, har anoreksi fellestrekk med autisme, og det kan ha betydning for behandlingen. Les mer her

Til videre lesing: 

«Særinteresse: mat. Autismen veier tyngst i behandlingen av barn med autisme og komorbid spiseforstyrrelse.»

Verktøykasse for tillitsvalgte

Personvern

Dine data er trygge hos oss. Vi samler kun brukeropplysninger som er nødvendige for å gi deg en god tjeneste. Les mer