Hele 34% av barn med lærevansker har også autisme, i følge forskere i England. Det er derfor viktig å sette fokus på lese- og skrivevansker en gang i blant, og hvilken bedre anledning enn Dysleksiens Dag? I 2012 faller merkedagen på lørdag 8. september.
I denne artikkelen får du et raskt og oversiktlig svar på følgende spørsmål:
– Hva er viktig å vite om lese/skrivevansker og ASD?
– Hvem kan jeg henvende meg til?
– Hvor kan jeg lære mer om temaet?
Hva er viktig å vite om lese/skrivevansker og ASD?
1) Med egen stå-på-vilje og noen som tror på dem, kan personer med lærevansker og ASD likevel nå langt.
Ta for eksempel følgende:
– Iris Johansson ble kalt både utviklingshemmet og dyslektisk som barn, men i dag veileder hun institusjonsansatte i åtte land.
– Jon Henrik Larsen klarte å lese som barn, men han forsto ikke hva han leste. Skriveferdighetene var heller ikke så bra, men nå er han journalist i lokalradio. Finn ut mer ved å se på Norge Rundt, 15. juni 2007.
– Ronald D. Davis ble sammenlignet med en sjimpanse som barn, og han klarte ikke å snakke eller lese. I voksen alder utviklet han egne innlæringsmetoder for dyslektikere og har skrevet bok om temaet.
2) Det er lurt å bli kjent med særtrekkene som kan gi mistanke om lese- og skrivevansker.
Tegn på lese- og skrivevansker kan være litt vanskelig å oppdage, særlig når eleven har sammensatte vansker (autistisk atferd, manglende motivasjon, uoppmerksomhet, samarbeidsvansker osv). Se tabellene her og ta opp eventuelle bekymringer med foresatte/skole/PPT.
3) Det finnes et leseopplegg utviklet spesielt for barn og unge med autisme.
LIMM er en læremiddelpakke utviklet spesielt for barn med autisme, med støtte fra Utdannings-direktoratet. LIMM skiller seg fra andre begynneropplegg i lesing ved at det tar utgangspunkt i elevens interesser.
Del 1 er til systematisk begynneropplæring, med fokus på meningsfylte leseopplevelser helt fra første bokstav. Del 2 er beregnet for elever som kan avkode, men som sliter med å forstå budskapet i en tekst. LIMM baserer seg i stor grad på bruk av IKT, og sammen med læremiddelpakkene får man veiledningshefter og tilgang til datamaler.
I «Kommunikasjons og leseplan for elever med autismespekterdiagnoser» kan du se hvordan Hallagerbakken skole bruker LIMM.
Hvem kan jeg henvende meg til?
1) Skolen og/eller PP-tjenesten. PPT utreder for lese- og skrivevansker, og søknad kan sendes til rektor eller direkte til PPT, skriver Dysleksi Norge. Forbundet har utviklet sin egen søknadsmal.
2) Statped. Foreldre, barnehager og skoler kan foreslå å søk bistand fra Statped. Det er likevel PP-tjenesten i kommunen som sender søknaden om veiledning og/eller utredningsbistand. Hvis du som pedagog/PPT-rådgiver har en komplisert sak eller er usikker på om du skal sende inn en søknad til Statped, kan du be om en anonym konsultasjon. Statped tilbyr også kurs og informasjon om lærevansker.
3) Dysleksi Norge. Dysleksiforbundet har lokallag som arrangerer medlemsmøter og har folk du kan prate med. Forbundet har også informasjon om skolerettigheter på andre språk. I tillegg tilbyr de nettbaserte kurs rettet mot diverse målgrupper (foreldre, skoler, barnehager, studenter og optikere).
Hvor kan jeg lære mer om temaet?
I tillegg til nettsidene vi har linket til ovenfor, kan du lese om lese- og skrivevansker her:
Informasjon:
– «Rettigheter og råd / skolen» og ellers på www.dysleksinorge.no
– «Rom for læring» nr. 3/2011 (temanummer om lese- og skrivevansker)
– Axon forlag om lesing og lesevansker
– «Dysleksi og psykisk helse kobles i ny bok»
Lære- og hjelpemidler:
– Ordtrener, en gratis online rettskrivingsspill på 5.-7. klassenivå
– Tempolex Bedre Lesing, et databasert øvingsprogram
– Gratis lydbøker fra NLB
– Bøker for ungdommer og voksne med lese- eller oppmerksomhetsvansker
– LingDys (norsk) og LingRight (engelsk)
– Programmer med talesyntese kan brukes i kombinasjon med «Skrive seg til lesing»-metoden.
Flere tips finner du i «Nytt om lese- og skrivevansker (2013).»