Sommerferien nærmer seg, og de fleste gleder seg til spennende utflukter og nye opplevelser. Men ikke alle klarer seg på egen hånd, og det blir dyrt å kjøpe en ekstra billett hver gang man har lyst til å dra et sted. Hvorfor ikke søke om ledsagerbevis? Her finner du informasjon om søknadsprosessen og hvor kortet kan brukes.
Hva er et ledsagerbevis?
Et ledsagerbevis er et kort som innvilges av kommunen. Det gis til søkere som har en varig funksjonsnedsettelse og trenger en viss grad støtte i fritida. Kortet gjør det mulig å reise kollektivt og oppleve kulturelle og fritidsarrangementer uten å betale for en ekstra billett til ledsageren. Kortholderen kan velge selv hvem som blir med, og det kan variere fra gang til gang.
Hvor kan jeg bruke ledsagerbevis?
Ledsagerbevis kan brukes så og si overalt, både i egen kommune og i resten av landet. Det er noen få kommuner som ikke har innført ordningen, og i slike kommuner er det få arrangører som aksepterer kortet. Du kan dessverre ikke forvente at kortet gir rabatt i utlandet, ihvertfall ikke utenfor Norden. Ta heller med en legeerklæring på engelsk for å dokumentere behov for ledsager og hensyn i køen.
Her i Norge kan ledsagerbevis brukes på mange forskjellige steder:
- På kommunale og fylkeskommunale kulturinstitusjoner.
- På arrangementer i regi av frivillige lag og foreninger som mottar kommunal eller fylkeskommunal støtte.
- På NSB (både kortholderen og ledsageren får 50% rabatt. Husk å velge ‘Honnør’ som passasjerkategori i reiseplanleggeren).
- På andre offentlige transportmidler (gjelder ikke flybilletter eller pasientreiser).
- Hos private virksomheter som har valgt å akseptere ledsagerbevis. Spør neste gang du er på kino, i en bowlinghall, på et aktivitetssenter eller et annet sted som krever billett eller inngangspenger. Til og med visse hoteller godtar ledsagerbevis! Og ledsagere kan bli med på visse treningssentre selv om de ikke er medlemmer der.
Mange steder henger opp en liten plakat hvor det står «Ledsagerbevis aksepteres,» men ikke alle. Det er derfor lurt å spørre. Husk at uerfarne ansatte ikke alltid er kjente med ordningen og kan svare feil. Husk også at det kan være billigere å kjøpe familiebillett eller benytte seg av andre typer rabatter.
Du kan også se om kommunen vet hvor ledsagerbevis kan brukes. Vi håper at flere kommuner følger Lørenskog kommunes eksempel og legger ut en liste på nettet. Kommuner kan også samarbeide på en felles liste, slik som i Hedmark fylke.
Tips: Noen steder er villige til å vise hensyn til besøkende som har ledsagerbevis. En medlemsfamilie trengte et stille sted å gå til på danskebåten. Moren fortalte om sønnens Asperger-diagnose og viste frem ledsagerbeviset, og fergeselskapet ordnet en gratis lugar til dem.
Hvordan søker jeg ledsagerbevis?
Det er gratis å søke, men det kan hende at du må kjøpe et passbilde til søknaden. Det foretas ingen økonomisk behovsprøving i forbindelse med søknaden.
Som regel kan du finne søknadsskjemaet på kommunens nettside, ellers kan du spørre kommunen. Saksbehandling for ledsagerbevis er ofte tilknyttet helse- og omsorgstjenesten eller kulturetaten i kommunen.
Når du skriver en begrunnelse i søknaden, husk formålet med ordningen: «å forebygge isolasjon og derved bidra til økt livskvalitet for den funksjonshemmede.» Du trenger ikke nødvendigvis skrive så mye, men en godt begrunnet søknad er særlig viktig hvis søkeren er under 8 år (som er den anbefalte nedre aldersgrensen). Følgende punkter kan være relevant for begrunnelsen:
- Har søkeren en funksjonsnedsettelse? Det finnes mange forskjellige vansker som kan skape behov for en ledsager – alt fra bevegelseshemning til sosial angst. Hvilken diagnose søkeren har er ikke avgjørende, men det må handle om noe varig (minst 2-3 år). En legeerklæring kan gjerne brukes som vedlegg men kan også ettersendes hvis saksbehandleren krever videre dokumentasjon.
- Hva slags hjelp og støtte trenger søkeren? Noen har store, sammensatte vansker. Andre klarer seg bra i hverdagen men sliter på utflukter og andre nye situasjoner. Her er noen eksempler på vansker som kan skape behov for en ledsager:
- kan ikke bruke penger, trenger hjelp i kassa.
- blir forvirret på nye steder, trenger hjelp til å orientere seg.
- klarer ikke følge klokka eller reise på egen hånd, trenger praktisk hjelp.
- vegrer seg for å prate med ansatte og andre fremmede, trenger hjelp til å kommunisere.
- er ikke alltid selvstendig med hygiene, trenger hjelp ifb dobesøk.
- får panikk av støy og folkemengder, trenger skjerming.
- blir stresset av uforutsigbarhet, trenger hjelp til å skape oversikt.
- forstår ikke sosiale koder, trenger hjelp til å forstå hva som er forventet.
- er impulsiv eller utagerende, trenger hjelp til å regulere følelser og atferd.
- må ofte dra før et arrangement er ferdig, trenger egen ledsager for å ikke ødelegge for resten av familien.
- stikker ofte av, trenger kontinuerlig tilsyn. Ledsageren kan derfor ikke passe på flere barn samtidig.
- har såpass store behov at to ledsagere må dele oppgaven.
- Sliter søkeren med isolasjon og nedsatt livskvalitet? Ikke alle har venner eller klarer seg i en gruppe. Fritidstilbudene som finnes passer ikke alltid enkeltpersonens funksjonsnivå, interesser eller dagsplan. Da kan ledsagerbevis være et viktig tiltak for å hindre isolasjon og øke livskvalitet.
- Har søkeren støttekontakt, avlastning eller BPA? Noen kommuner har en lavere terskel for å innvilge ledsagerbevis når kortet skal brukes av omsorgstjenesten, ikke bare familien. NB: Ledsagerbevis er ment å supplere slike tjenester, ikke erstatte dem, skriver Bufdir. Klag hvis kommunen nekter eller reduserer omfanget av nødvendige tjenester og bruker ledsagerbevis som argument.
Hva gjør jeg hvis jeg får avslag?
Vi har tips til deg i «Hvordan skrive en klage.»
Hvor kan jeg lese mer om ledsagerbevis?
- «Søke om ledsagerbevis» (en kort artikkel fra Bufdir)
- «Ledsagerbevis» (en kort innføring fra helsenorge.no)
- «Mer glede, mindre utgifter» (et eldre infoskriv fra Bufdir)
- «Informasjon til kommunene» (om saksbehandling)
- «Veiledende nasjonale retningslinjer for ledsagerbevis for funksjonshemmede«