Hvordan kan man gjøre det både tryggere og lettere å lage mat med minst mulig hjelp? I denne artikkelen finner du ti lettvinte idéer.
NB: Linkene er kun til informasjon og er ikke en anbefaling, verken av produktene eller de kommersielle nettsidene som vi linker til.
1. Lag en plan. Matlaging kan være et målområde i en individuell plan og/eller individuell opplæringsplan. Ikke ta det for gitt at kommunale omsorgsboliger legger vekt på opplæring uten at du ber om det.
2. Søk om praktisk bistand eller opplæring. Les mer på side 33 i Håndbok om helse- og sosialtjenesten i kommunen.
3. Snakk med kommunens ergoterapeut. Han/hun kan hjelpe deg å identifisere behov og finne hensiktsmessige hjelpemidler. Noen hjelpemidler kan skaffes gjennom Hjelpemiddelsentralen (f.eks. komfyrvakt). Ergoterapeuten kan hjelpe deg å søke. Små hjelpemidler (f.eks. kniv og skjærehjelpemidler og FridgeLocker) må vanligvis kjøpes av den enkelte.
4. Tenk sikkerhet. Følgende kan være egnede tiltak.
– Opplæring. Brannvettskolen tilbyr mange nettressurser om brannsikkerhet, f.eks. gratis nettspill for mellomtrinnsnivå. Ressurser for alle fra barnehage- til videregåendeskolenivå finner du her. Se også fylkeslagets egen nettbok om kjøkkensikkerhet for barn, «Pass deg for fellene.»
– Nyttig utstyr. Slokkespraybokser som 110 Slukkeskum og FirePal veier lite, kan oppbevares på benken og er intuitiv i bruk. Brannampuller monteres over komfyr og slukker brann automatisk. De er ikke skadelige for mennesker, i følge produsenten. Man kan også kjøpe en røykvarsler med relé som kan sende SMS. Den sender umiddelbar varsling til fire telefonnumre via SMS. Røykvarslere og andre relaterte produkter kan kjøpes på Trygg og Sikker butikken i Lillestrøm eller på nett.
– Komfyrvakt. Man kan få en enkel komfyrvakt eller et mer sofistikert varslingsystem (f.eks. FlexiLife) gjennom Hjelpemiddelsentralen. Det er viktig at kommunens ergoterapeut og andre fagpersoner dokumenterer behovet. Reglene er slik at utstyr til egenvarsling og varsling til nærperson i samme bolig, kan lånes ut. Hvis nærperson ønsker varsling ut av huset må man bekoste det selv (SIM-kort).
5. Skaff egnede kjøkkenapparater. En dampkoker som slår av seg selv kan brukes til både pølser, fisk, kjøtt, poteter, ris og grønnsaker. Oslo kommunes ressurssenter for demens/alderspsykiatri nevner følgende som sikrere valg: induksjonskoketopp, vannkoker og kaffetrakter som slår av seg selv.
6. Få maten levert. Rett Hjem tilbyr levering i hele Oslo, Drammen og deler av Follo. Gratis levering for medlemmer i Norges Handikapforbund ved kjøp av varer til kr. 600 eller mer. Rett Hjem selger både mat, kontorrekvisita og kjøkkenutstyr.
7. Øvelse gjør mester. Aktiviteter som utføres daglig gjør det lettere å trene ofte, tross dårlige dager innimellom. Å dekke bordet, rydde bordet, helle drikke og smøre brødskiver er eksempler på aktiviteter som varierer lite fra dag til dag. Kanskje en ny nisteboks vil øke motivasjonen? Bentobokser, Goodbyn og Compleat har forskjellige rom som hindrer at smaken fra en matvare smitter over på en annen eller gjør den for tørr/for bløt. Å lære å varme opp mat i mikroen og putte den i en mattermos (f.eks. norsk-designet Bottleup) kan også være et godt alternativ.
8. Lag struktur og oversikt på kjøkkenet. Hva med å feste etiketter til skuffer og skap og samle like matvarer i kurver? Du kan finne litt inspirasjon her.
9. Bruk lettleste oppskrifter. Det finnes både barnekokebøker (f.eks. «Du kan lage mat«) og lettleste/tilrettelagte kokebøker for voksne (den prisvinnende kokeboka «Så godt«, «Hold deg frisk med bra mat og trim» og «Iskremfabrikken«). Spesialpedagogene på Breilia skole legger ut en trinn-for-trinn oppskrift med bilder hver måned (klikk på ikonet «Månedens oppskrift»). Nettsiden www.matstart.no er også bra. Du kan i tillegg søke om å få «Hjelpekokken» fra Hjelpemiddelsentralen.
10. Bruk en app. Applikasjoner til iPhone/iPod/iPad kan brukes til så mangt – for eksempel som timer og til påminnelser og handlelister. Les mer i «30 apps som kan gjøre livet lettere.»