Tenk deg hvor godt det føles å mestre nye ting. Ting du ikke har drømt om at du noen gang skulle gjøre. En seier over seg selv og negative følelser man ofte har når det gjelder alt nytt. De som har møtt opp på fylkeslagets klatredager har opplevd nettopp det.
Når de ankommer klatresenteret sier mange: «Jeg har høydeskrekk,» «det er et fysisk slit,» «dette greier jeg ikke,» og mange andre ting. Men det ser spennende ut, og den ene etter den andre ender i toppen av veggen — uten press.
Vi legger vekt på at ingen stiller krav til hvor høyt du skal klatre. Har du ikke lyst når du kommer til klatresenteret, kan du se på de andre. Den eneste konkurrenten som er der, er du selv.
Ledsageren, ofte mor/far, søster/bror, er nødvendig for sikring av tauet. Klatrer og ledsager må stole på hverandre. De må ha en kommunikasjon og et samspill som gjør at klatringen kan gjennomføres. Ledsagerne har nok heller ikke tro på at de skal se ”sin” klatrer i toppen av veggen. Det er derfor ekstra moro å se at disse to sammen mestrer en stor utfordring. De hjelper hverandre til å få en dag som er positiv på alle måter.
De fleste ledsagerne ender også i toppen av veggen, som klatrere, og de som startet som klatrere, hjelper til med å sikre tauet.
Å se på den gleden alt dette gir, er ubeskrivelig.
Fylkeslaget arrangerte klatring for første gang i september 2009, og vi bestemte oss å arrangere fire klatredager i 2010. Vi håper mange ungdommer og unge voksne vil prøve tilbudet i år og få det «helt topp» (bokstavelig talt).
Det kreves ingen forkunnskaper, og opplæring gis av instruktør på klatresenteret. Det koster ingenting å delta. Se invitasjonen her.
Velkommen!