Fylkeslaget oppfordrer alle som har en sats på omsorgslønn som er mindre enn 265 200, (kommunal minstelønn) om å klage dette inn til Fylkesmannen. Dette gjelder også de som har kommunal minstelønn i dag, men som har fått beskjed om at denne ikke vil stige ved lønnsoppgjør. Så langt vi erfarer gjelder dette samtlige omsorgslønnsmottakere i Fredrikstad kommune. Vi antar at dette gjelder en del i andre kommuner også.
I Fredrikstad kommune var minstesatsen for omsorgslønn 265 200 fram til 21.januar 2014. Da vedtok helse- og velferdsutvalget å sette ned satsen med over 30 000. De med gamle vedtak beholder satsen sin, men den stiger ikke ved lønnsoppgjør.
Vi har kontaktet medlemmene av helse- og velferdsutvalget og bedt de gjøre om vedtaket. Vi har vist til skrivet under, som er det Fylkesmannen forholder seg til. Nå håper vi at et skred av klager til Fylkesmannen vil få politikerne på bedre tanker.
Rundskriv I-42/98 om omsorgslønn:
”Det er vanleg at kommunane fastset timelønna til dei som får omsorgslønn likt som timelønna til heimehjelparar. Dette er i samsvar med Sosialkomiteen si utsegn, slik vi tolkar den.
Ofte blir dei som får omsorgslønn plassert i det lågaste lønnstrinnet for heimehjelparar. Vi rår til at kommunane fastset høgare timelønn dersom det er grunn til det, til dømes dersom søkjaren har utdanning som gjer vedkommande spesielt kvalifisert til å ha slikt omsorgsarbeid eller kommunen ikkje gir søkjaren ein arbeidsavtale, men i staden ein oppdragsavtale.”
Minstelønn, jf. avtalen mellom KS og fagorganisasjonene, har en sats for de som ikke har fagutdanning og ikke ansiennitet. Det er ikke sannsynlig at kommunene lønner hjemmehjelpere under minstelønn. Derfor er minstelønn relevant ved fastsettelse av timelønn/årslønn for omsorgslønnsmottakere.
I brev fra daværende Sosial- og helsedepartementet 5.3.2001 til Fylkesmannen i Vestfold skriver departementet at det skal tungtveiende grunner til for at timelønn som ligger særlig under hjemmehjelpernes minstelønn ikke er åpenbart urimelig (se vedlegg, siste avsnitt). Dette innebærer at kommunene skal ha tungtveiende grunner i det enkelte tilfelle for å sette lønna noe særlig under hjemmehjelpernes minstelønn. Det er etter departementets oppfatning ingen absolutt nedre grense for timelønn som skal gjelde i alle tilfelle.