Først vil jeg takke for at Autismeforeningen får komme med innspill.
De nevrodivergente elevene i norsk skole står nå for nesten halvparten av alt bekymringsfullt skolefravær. For å unngå ufrivillig skolefravær for autistiske elever er det nødvendig med en helhetlig tilnærming, som involverer skolen, familien og elevene selv.
De vanligste årsakene til at autistiske elever unngår skolen er manglende tilrettelegging både faglig og sosialt, mangel på kompetanse om autisme blant de ansatte, dårlig og utrygt skolemiljø, utilstrekkelig støtte i sosiale situasjoner, sensorisk overstimulering, psykisk uhelse og tilleggsdiagnoser som angst, depresjon, spisevegring, søvnvansker osv. som ofte er utviklet på grunn av stressnivået de går med på skolen. Mobbing og sosial isolasjon er en stor utfordring, samt bidrar til at en blir ekskludert fra fellesskapet. Mangel på forutsigbarhet som mindre strukturerte aktiviteter, overganger, bruk av vikarer og uro blant medelever er også kilder til økt stress og skolefravær.
Det er også viktig å anerkjenne at jenter med autisme ofte går underdiagnostisert. Mange av dem som har autisme, har gjerne også tilleggsdiagnoser som feks ADHD, PDA, lese- og skrivevansker, ol og disse gruppene har en høy risiko for skolefravær, men får mindre oppmerksomhet enn de fortjener. For å forebygge skolefravær blant disse barna, må vi forbedre diagnostiske verktøy og øke bevisstheten blant lærere og helsepersonell.
Forebygging
For å forebygge skolevegring hos autistiske elever er det viktig med tidlig identifisering av utfordringer, individuell tilrettelegging, kompetanseheving blant skolepersonell, og et sterkt fokus på å skape et trygt og inkluderende skolemiljø. Det er også viktig å fokusere på å gi elevene mestringsfølelse, både faglig og sosialt i skolehverdagen. Skolen må ha et forutsigbart, strukturert og sensorisk tilpasset miljø for autistiske elever. Dette kan inkludere rolige områder, visuell støtte og fleksible timeplaner.
Kompetanseheving: Lærere og skolepersonell må få grundig opplæring i autisme for å forstå og møte elevenes behov på en bedre måte.
Individualisert støtte: Hver autistisk elev bør ha en individuell plan som tar hensyn til deres spesifikke utfordringer og styrker.
Fokus på mental helse: Tilby støtte for angst og andre psykiske helseproblemer som ofte er assosiert med skolefravær hos autistiske elever.
Gradvis tilbakeføring: Ved langvarig fravær, bør det implementeres en trinnvis tilbakeføring til skolen, tilpasset elevens behov og tempo.
Mobbing og sosial støtte: Iverksett tiltak mot mobbing og frem sosial inkludering for
autistiske elever.
Fleksible løsninger: Vurder alternative undervisningsformer eller tilpassede skoledager når det er nødvendig.
Kontinuerlig evaluering: Regelmessig vurdering av tiltakenes effektivitet og justering etter behov. Tett kommunikasjon og samarbeid mellom skole og hjem er avgjørende for å forebygge ufrivillig skolefravær.
Tilslutt vil vi også oppfordre dere til å se på dagens lærerutdanning, femårig master, men ikke noe mer pedagogikk enn det var når den var treårig. Nyutdannede lærere står ikke på kontoret sitt og griner fordi de ikke kan fagene sine, men fordi de ikke forstår elevene sine. For at også de skal kunne kjenne mestring i jobben sin, må de ha kunnskapen de trenger for å imøtekomme alle typer elever. Lærerne må få ta klasserommene tilbake. I de klasserommene hvor det er elevene som styrer og ikke lærerne, blir resultatet en utrygg og uoversiktlig plass å være. Mer pensum om autisme i lærerutdanningen.