Kjenner du noen som gjør alt for å unngå krav? Da kan det være nyttig å lære om en lite kjent tilstand som heter «pathological demand avoidance» (PDA). I denne artikkelen finner du nyttig informasjon om forekomst, symptomer, metoder og tilnærminger pluss tips til videre lesning.
Hva er PDA?
«Pathological Demand Avoidance» (PDA) blir mer og mer sett på som en del av autismespekteret. Mennesker med PDA har en grunnleggende angst for å miste kontroll, noe som gjør at de er ekstremt/patologisk unnvikende for krav, forespørsler og forventinger fra omgivelsene, men også forventinger de legger på seg selv.
Voksne som lever med eller jobber med barn og ungdom med PDA opplever å komme til kort i møte med barnets stahet og det de voksne opplever som barnets manglende evne til å samarbeide. I møte med krav vil en med PDA bruke mange sosiale strategier for unngå angstfølelsen kravet utløser. Unngåelse kan være:
- Si nei
- Avledning
- Sjarm
- Gå inn i fantasi
- Unnskyldninger
- Uthaling
Virker ikke dette vil de kunne bruke sjokkerende adferd som er langt vanligere blant yngre barn, legge seg ned, skrike, og verbale og fysiske angrep. Disse ekstreme reaksjonene må sees som panikkanfall og ikke trass eller raseri. Andre kan trekke seg helt inn i seg selv og bli vanskelig å få kontakt med. De har gått inn i en «Fight, flight eller freeze» modus.
Unngåelsen er manipulerende på den måten at de bruker sosiale strategier som de vet har en effekt, men de har lav forståelse for hvordan adferden deres påvirker andre. Dette må ikke forståes som vi normalt tenker om manipulering. Konsekvenser og belønning har liten eller motsatt effekt.
Hvor utbredt er diagnosen?
Statistikk på forekomsten finnes ikke ennå, men PDA er neppe en sjelden tilstand i følge den svenske barnepsykiateren Christopher Gillberg:
«Även om det ännu inte finns några förekomstberäkningar för PDA är det uppenbart att det inte är något extremt sällsynt fenomen.»
Gillberg har skrevet om PDA på både svensk og engelsk.
Hvem har kompetanse om diagnosen?
PDA ble først beskrevet av Elizabeth Newson (en engelsk ekspert innenfor utviklingspsykologi) i 1980. PDA er dessverre fortsatt lite kjent utenfor Storbrittania og visse fagmiljøer i Europa, f.eks. Gillbergcentrum i Sverige. Flere fagmiljøer i Danmark har stor interesse i og jobber mye med PDA, og både Psykologisk Ressource Center og Molis arrangerer relevante kurs i København. I Norge holder Spiss kurs og tilbyr andre tjenester.
Hva er symptomene og hvordan settes diagnosen?
PDA Society i Storbrittania står bak et kartleggingsskjemaet som heter EDA-Q. Skjemaet inneholder spørsmål om diverse trekk som er forbundet med PDA. Skjemaet er ikke ennå validert, dvs at forskning ikke ennå har bekreftet at skjemaet er egnet som diagnoseverktøy. Skjemaet er likevel svært nyttig og er nå tilgjengelig i godkjent norsk versjon.
- EDA-Q på engelsk (se side 30-31 i linken).
- EDA-Q på norsk.
- Norsk skåringsnøkkel.
Mange utredere har aldri hørt om PDA, mens andre kvier seg for å gi en PDA-diagnose fordi den ikke står i diagnosemanualene (verken i ICD-10 som brukes i Norge/Europa eller DSM-5 som brukes i USA). PDA Society i England sier at en autismespekterdiagnose kan være nyttig, men de understreker at det er viktig å nevne PDA eller ekstrem kravavvisning i utredningsrapporten for å sikre at barnet får hensiktsmessig støtte. Les mer om diagnostisering på nettsiden til PDA Society.
Molis i København tilbyr en screening som består av et to timers intervju, en skriftlig rapport med beskrivelse, konklusjon og anbefalinger samt en oppfølgende samtale. Det er billigere hvis screeningen gjennomføres av en psykologistudent. Les mer her.
Hva er forskjellen mellom PDA og autisme/Asperger?
I følge Christopher Gillberg, vet vi egentlig ikke om PDA er en variant av autisme/Asperger, en egen diagnose eller en tilstand som oppstår pga underliggende nevrologiske problemer (f.eks. autistiske-, språklige-, kognitive- og/eller ADHD-relaterte vansker).
PDA-foreningen i England lagde en oversikt over de mest vesentlige forskjellene mellom diagnosene. De er som følger:
Trekk som oftere finnes hos barn med PDA:
- er manipulerende (dette gjelder alle med PDA som er over 5 år)
- viser normal blikkontakt
- viser humørsvingninger og impulsivitet
- hermer etter andre (inkludert gester og personlig stil)
- mestrer rollespill (ikke bare herming)
- driver med symbolsk lek
- er jente (PDA er like vanlig hos jenter som det er hos gutter)
Trekk som oftere finnes hos barn med en autismespekterdiagnose:
- skapte bekymring hos foreldrene før 18 måneders alderen
- viser stereotype bevegelser
- viser (eller har vist) ekkotale eller ombytting av pronomer (kaller seg selv «du»)
- er (eller har vært) tågjenger
- er tvangsmessig opptatt av rutiner
Hva slags metoder og tilnærminger bør man prøve?
Hvis vi prøver å bruke strategier utviklet for barn med autisme, Asperger, ADHD eller opposisjonell forstyrrelse, fungerer det ofte mot sin hensikt når barnet har PDA. Vi har for eksempel lært å kommunisere på en direkte og tydelig måte til barn med autisme, men dette blir for konfronterende for et barn med PDA. Ved å bruke et mer komplekst språk, får kravene en mer forhandlende og engasjerende språkdrakt, og barnet blir mer samarbeidsvillig. Det kan også hjelpe å bruke humor til å lirke og lure.
Les mer om metoder og tilnærming i «Teaching style and approach» (side 25-26 i håndboka).
Hvor kan jeg lære mer om PDA?
PDA Norge er en lukket facebookgruppe med neste 200 medlemmer (både foreldre og fagfolk). Medlemmene stiller spørsmål, veksler erfaringer og deler tips om kurs og andre nyttige ressurser.
Du kan også finne relevante linker i «Vil du lære mer om PDA?«