Autismeforeningen i Norge setter pris på ytringskommisjonens rapport som vi opplever tar likestilling og ytringsrommet til mennesker med funksjonsnedsettelse og minoriteter på alvor. Mennesker med autismespekterdiagnose (ASD) har de samme rettighetene til å uttrykke seg som alle andre borgere. Likevel ser vi at vår gruppes stemmer ikke blir hørt eller tatt hensyn til i like stor grad som andre. Mangelfull tilgang på informasjon, ekskludering fra debatt-, organisasjons-, og arbeidsliv er hverdagen for mennesker med ASD. Dette utgjør en stor utfordring for demokratiet i Norge.

NOU 2022: 9 – En åpen og opplyst offentlig samtale, kapittel 6 punkt 6.8.5, omhandler FN-konvensjonen for mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD) og munner ut i anbefalingen om å innlemme CRPD i norsk lov. Angående uavklarhetene myndighetene viser vedrørende hvordan CRPD skal inkorporeres så mener Autismeforeningen i Norge at det ikke er tvil om at CRPD hører hjemme i menneskerettsloven, og at CRPD må være styrende der hvor det eventuelt oppstår strid mot norsk lov.

Som kommisjonen påpeker og gjør grundig rede for, så vet vi at muligheten til ytre seg begrenses av mangelfull universell utforming. Autismeforeningen i Norge støtter opp om alle anbefalinger kommisjonen har på intensivering av arbeidet med universell utforming. Personer med ASD opplever i større grad enn andre digitalt utenforskap, som begrenser deres tilgang på tjenester, informasjon og ytringsrom andre har tilgang til. Dette fører til at våre stemmer ikke blir hørt og resulterer i en skjevfordeling av makt mellom dem som har tilgang til og dem som står utenfor. Kommisjonens anbefaling om tettere oppfølging av lovverket om universell utforming vil styrke retten til å ytre seg for flere.

Det er også avgjørende å rette søkelyset på mulighetene arbeidstakere har til å være åpen om utfordringer og behov for tilrettelegging på arbeidsstedet. Det er sentralt at arbeidsgivere opplever funksjonsvarians som en ressurs, og dette blir gjerne ikke tilfellet om man opplever at å snakke åpent om sin diagnose er tabu. Gjennom blant annet tilgang på kunnskap om universell utforming og ulike hjelpemidler, vil ytringsrommet åpnes opp og deltakelsen økes for mennesker med ASD. Vi støtter opp om erfaringene som redegjøres for i kapittel 6.5 og at idealet om universell utforming vil gagne alle og være en inkluderende tilnærming til alle menneskers ytringsfrihet. Et samfunn som er opplyst og har tilgang på synspunkt fra mennesker som ikke er nevrotypiske, er et tryggere og rausere samfunn for alle. Videre må retten til å varsle, samt ivaretakelsen av varslere med funksjonsnedsettelse, få økt oppmerksomhet.

Utredningen gjør rede for viktigheten av å sikre robuste støtteordninger som tilrettelegger for et mangfold av medier og meningsmangfold. Autismeforeningen i Norge ønsker solide, fleksible og treffsikre støtteordninger til mange og ulike typer medier som ivaretar representasjon, som for eksempel EmpoTV og TV-Bra som er talerør for mennesker med utviklingshemming. Debatter og saker skal ikke «bare være om oss, men også av oss». Autismeforeningen mener det er nødvendig med tiltak i flere sektorer for å sikre representasjon: Mennesker med ASD opplever i stor grad å bli skrevet om og forsket på. Flere er ekskludert fra redaksjoner. Flere med ASD må inn i journaliststillinger og bli invitert inn i samfunnsdebatten, og vi er overens om anbefalingen om at sivilsamfunnet også må jobbe systematisk for å øke representasjonen av minoriteter.

Autismeforeningen opplever at kommentarfeltene som ligger under medieoppslag av personer med ASD fylles opp av kommentarer som oppleves krenkende for dem som har stått frem i media, deres pårørende og folk som deler erfaringer med dem. Vi får henvendelser om personer som er lei seg og fortvilet over hvordan de skal kunne stå i dette. Vi oppfordrer på det sterkeste at medier må ha retningslinjer som ivaretar særlig sårbare skribenter og bidragsytere, og oppfølging av disse i krevende ordskifter, som skisseres i 12.7.2.

Noen personer med ASD er særlig sensitive for sensorisk input som høye lyder, sterke og blinkende lys og voldsom grafikk. Det hører dessverre sjeldenheten til at det opplyses om at slike virkemidler vil tas i bruk på arenaer for kunst og kultur. Ved å opplyse om bruk av slike virkemidler, eller unngåelse av å bruke dem, vil det kulturelle rommet åpne seg for flere. Å vite hva man går til er avgjørende.

Utredningen belyser at det finnes kunnskapsmangel og behov for mer forskning på hvordan ytringsfriheten er for mennesker med funksjonsvarians. Vi støtter kommisjonenes anbefaling om å iverksette studier som undersøker status på ytringsfriheten i Norge, og vil særlig understreke behovet for dybdeundersøkelser av ulike former for marginalisering og utstøting av utsatte grupper. Per i dag er personer med ASDs vilkår og deltakelse i ytringsrom et lite studert område, både i norsk og internasjonal sammenheng. Å ha utfordringer med kommunikasjon og sosialt samspill er en del av kjennetegnene på ASD. Samtidig er gruppen sårbar for stigma og hets. Vi vet at diskriminerende praksiser overfor mennesker med ASD er utbredt, vi vet også at vi har en lang vei å gå når det gjelder tilgjengeliggjøring av informasjon og alternativ supplerende kommunikasjon (ASK). I tillegg til å støtte opp om anbefalingene om tilgang på ASK i rapporten, støtter Autismeforeningen i Norge opp om høringsinnspillet til ISAAC (kort utdrag fra deres høringsinnspill):

ISAAC Norge arbeider for at alle personer som trenger å bruke alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i kommunikasjonen med andre, skal bli likestilte i retten til et alternativt og supplerende språk og å bruke sine språkformer. Dette er nødvendig dersom ASK-brukerne skal bli inkludert og få et godt liv likeverdig med andre. (…) ISAAC Norge mener kommisjonen ville kunne få verdifulle innspill gjennom å innhente ASK-brukeres erfaringer.

Mangelen på eksisterende kunnskapsgrunnlag og oppgitte forhold utgjør et problem for demokratiet og underbygger nødvendigheten av forskning på ytringsfrihetens vilkår for personer med ASD. Autismeforeningen ønsker tydelige normer og regler for hvordan folk på spekterets deltakelse i det offentlige ordskifte inkluderes, og tiltak basert på forskning av blant annet følgende forhold (hvor datagrunnlaget i dag er ikke-eksisterende eller mangelfullt):

I hvilken grad personer med ASD med/uten psykisk utviklingshemming:

• … bruker sin ytringsfrihet
• … ønsker å bruke sin ytringsfrihet
• … årsaker bak at man eventuelt ikke bruker sin ytringsfrihet
• … utsettes for hets/hatefulle ytringer rettet mot deres diagnose(r)
• … utsettes for hets på grunn av meningsinnholdet i deres ytringer
• … opplever personer av alle aldre med ASD at deres sikkerhet er ivaretatt på nett
• … ferdighetsnivå i å kunne skille mellom sann og usann informasjon
• … opplever foresatte at deres barn er trygge på nett
• … opplever personer med ASD å kunne delta i ytringsrom (på nett, på jobb, på skole, hjemme, etc.)
• … opplever foresatte at de er i stand til å utføre sin rolle som mor/far overfor sitt barn med ASD på nett (f. eks. følge opp sitt barns behov for støtte på nett, håndtere sitt barns utfordrende atferd på nett)
• … opplever positivt utbytte av å ha deltatt i offentlig ordskifte
• … opplever positivt/negativt utbytte av å lese i/delta i kommentarfelt

Vi ønsker videre studier av minoritetsgruppene innad i gruppen av mennesker med ASD. Hva kan vi for eksempel si om hvordan ytringsrommet oppleves for dem med ASD og innvandringsbakgrunn og/eller en seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika som gjør dem til en minoritet i minoriteten? Det trengs mer forskning for å belyse dette og iverksette målrettede tiltak. Listen over forskningsspørsmål er lengre enn eksemplene gitt ovenfor, vi ser frem mot å inkluderes tidlig i prosessen med å utvikle undersøkelsene som må komme i dette henseende.

NOU 2022: 9 løfter frem flere inkluderende praksiser og oppfordrer til lovendringer som vil øke mulighetene til å ytre seg for flere. Vi ser frem mot videre politisk behandling og oppfølging av anbefalingene kommisjonen legger til grunn for et robust demokrati.

Hjørdis Annette B. Drangsholt
Styreleder i Autismeforeningen i Norge