Autismeforeningen i Norge ble stiftet i 1965 og har over 12 000 medlemmer. Foreningen er en
sammenslutning av personer med diagnoser innen autismespekteret, foreldre og andre pårørende,
fagfolk og andre interesserte.

Autismespekterdiagnoser (ASD) er gjennomgripende utviklingsforstyrrelser som medfører omfattende
funksjonsvansker. Vanskene griper inn i ulike livsområder og varer livet ut. ASD medfører omfattende
forståelsesvansker knyttet til språk, kommunikasjon og sosiale relasjoner, uttalte begrensninger i
aktiviteter og interesser, samt særegne reaksjoner på omgivelsene.

Autismeforeningen i Norge (AiN) takker for muligheten til å gi innspill til høring av NOU 2025: 2 Samfunnsvern og omsorg.

Autismespekterdiagnoser (ASD) er en tilstand med økende forekomst. Den årlige insidensen i aldersgruppen 2-17 år har økt fra 1 257 i 2010 til 3 337 i 2024 og for aldersgruppen 18-30 år fra 399 til 1 291. ASD har gått fra å være regnet som sjelden tilstand til å i dag ha en prevalens på 1,4 % (2-17 år) og 1,79 % (18-30 år).¹ Denne økningen betyr at det i dag er en betydelig del av befolkningen med en autismediagnose, noe som vil si at også rettsvesenet i større grad må ha kunnskap om diagnosen for å kunne gi et trygt og godt tilbud til denne gruppen.

ASD kjennetegnes av blant annet betydelig svekkede sosiale evner, naivitet, kommunikasjonsvansker, sensorisk over- eller undersensitivitet, rigiditet og en annerledes måte å reagere på. Selv om ASD i seg selv sjeldent påvirker vurderingen av tilregnelighet², er det liten tvil om at de autistiske karakteristika påvirker hvordan politi, rettsvesenet og kriminalomsorgen opplever personen. De autistiske vanskene leder ofte i møte med politiet til misforståelser, forvirring og frykt, noe som igjen kan forverre situasjonen. Flere studier tyder på at personer med autisme begår mindre kriminalitet enn den generelle befolkningen³, men som Helverschou mfl. (2017) skriver er det flere sider ved autisme som er mulige risikofaktorer:

«Mulige risikofaktorer for kriminelle handlinger hos mennesker med ASD er sosial naivitet,
begrenset empati, mangel på forståelse av sosiale situasjoner, begrenset evne til moralsk resonnering, emosjonell dysregulering, intense særinteresser, atferdsavvik knyttet til rutineavbrudd og begrensninger i å vurdere implikasjoner av egne handlinger.»⁴

De samme trekkene kan skape problemer i møte med politiet, samt kunne bidra negativt til utfallet av en rettssak og eventuell straffegjennomføring.

Disse særtrekkene gjør varetekts- og straffesituasjoner særlig krevende for personer med autisme, og som det påpekes i utredningen, medfører disse situasjonene store belastninger på denne gruppen. Uten riktig, tilstrekkelig og kompetent oppfølging kan autister risikere å få forsterket deres angst, frykt og vrangforestillinger om straffesituasjonen. For andre vil deres kommunikasjons- og forståelsesvansker føre til forvirring og manglende evne til å reflektere over egne handlinger og deres situasjon. Våre brukergrupper har dessuten andre behov enn den typiske innsatte, og vil være mer avhengige av forutsigbarhet, tett oppfølging og tilpasninger til deres funksjonsnivå.

Når disse behovene ikke møtes, kan det føre til reaksjoner som utagerende atferd mot personell og andre innsatte – og i de verste tilfeller selvskading og selvmord. Her viser flere studier at personer med autismespekterdiagnoser har en betydelig økt risiko for selvmordsforsøk og suicidal atferd enn den generelle befolkningen.

Utover de alvorlige belastningene dette har for dem med autisme, gir dette også økt press på personale og andre innsatte. Forverret psykisk helse under varetekt og straffegjennomføring kan dessuten øke risikoen for tilbakefall og gjentagelse av lovovertredener, samt øke risikoen for farlig atferd etter løslatelse. I tillegg ønsker foreningen å synliggjøre den belastningen straffesituasjoner og forverringen av psykisk helse har for barn av innsatte autister. Disse barna rammes både av foreldrenes fravær og de psykiske påkjenningene de gjennomgår.

Basert på dette har Autismeforeningen følgende innspill.

Vårt hovedbudskap

Autismeforeningen mener det må lovfestes tydelig at alle, uansett diagnose, skal bli godt ivaretatt i kriminalomsorgen. Dette omfatter både den enkelte innsattes rettigheter i selve straffegjennomføringen og tiltak for kompetanse, tilrettelegging og alternativ straffegjennomføring.

Grunnleggende rett til lik ivaretakelse

Vi ber om at det i den kommende lovgivningen sikres rett til individuell tilrettelegging for alle innsatte, uansett diagnose, slik at personer med autismespekterfordiagnoser (ASD) eller andre nevroutviklingsforstilstander får nødvendig støtte og oppfølging. Dette følger prinsippet om at domfelte har samme rett til helse- og velferdstjenester som befolkningen for øvrig, også i norske fengsler.

Kompetansekrav hos ansatte

Lovverket må stille krav at ansatte i kriminalomsorgen har obligatorisk og dokumentert kompetanse om autisme og tilrettelagt oppfølging. Dette er nødvendig for å forebygge feilbehandling, feiltilrettelegging og uheldige hendelser, samt gi ansatte verktøy for tilpasset dialog og struktur.

Rett til nødvendig behandling

Det må lovfestes at mennesker med autisme får rett til helsehjelp og behandling tilpasset deres behov, inkludert tverrfaglig utredning, koordinert oppfølging og spesialisthelsetjenester. For mange autister rammes negativt om de ikke får tilrettelagt helsehjelp i, under og etter soning.

Her peker eksempelvis utvalget på flere vesentlige utfordringer i samarbeidet mellom kriminalomsorgen og de kommunale helse- og omsorgstjenestene i fengslene. Da disse tjenestene ikke er operative gjennom døgnet, vil mange omsorgsoppgaver tilfalle kriminalomsorgens ansatte med manglende kompetanse om autisme. Dette medfører en belastning på de ansatte og vil i verste fall øke risikoen for at innsatte med autisme ikke får forsvarlig oppfølging.

Utvalget anbefaler derfor en løsning som vi vurderer formålstjenlig: Å styrke de kommunale helse- og omsorgstjenestene i enkelte større fengsler, slik at de kan være operative store deler av døgnet. Forslaget åpner også for at innsatte med omfattende behov kan overføres til fengsler med mer tilrettelegging og spesialiserte tilbud.

Forslaget bør imidlertid utredes grundigere før det iverksettes. Utvalget påpeker for eksempel at en slik modell vil kunne komme i konflikt med nærhetsprinsippet, og at det kan føre til redusert kontakt med familie og lokalmiljø. For enkelte med autisme kan en slik situasjon være svært uheldig. Samtidig må dette avveies opp mot behovet for forsvarlig og tilrettelagt oppfølging.

I slike situasjoner vil det være avgjørende å foreta individuelle vurderinger basert på behov. På samme måte som ved forflytning til spesialskoler, kan det i enkelte tilfeller være nødvendig med soning utenfor nærmiljøet dersom tilretteleggingsbehovet tilsier det. Også her bør beslutningen tas med utgangspunkt i den enkeltes situasjon og behov.

Alternativ straffegjennomføring og beskyttelse av sårbare

Mennesker med autisme er ekstra utsatt for å bli lurt, manipulert eller utnyttet i tradisjonelle fengsler. Det må derfor lovfestes en rett til alternativ straffegjennomføring – for eksempel bruk av mindre enheter, institusjonsplass, støttet bolig, dersom ordinært fengsel ikke er forsvarlig eller ivaretar sikkerheten til den innsatte. Dette gjelder særlig unge voksne og personer med lav funksjonsevne.

Utvalget løfter frem et godt grep for å styrke sikkerhetspsykiatrien, med forslaget om etableringen av nye overgangs- og sikkerhetsboliger som kan sikre forsvarlig og tilrettelagt ivaretakelse av personer med særskilte psykiske helseutfordringer. Målet bør være at et slikt tilbud skal kunne tilby et alternativ for særreaksjoner og ordinær straffegjennomføring, på en måte som sikrer samfunnsvernet samtidig som den ivaretar målgrupper med mer omfattende oppfølgingsbehov.

Foreningen støtter som følge av dette forslagene i utredningen om å styrke habiliteringstjenesten, slik at denne typen tilbud kan etableres og driftes på en forsvarlig måte. Samtidig oppfordrer vi til en nærmere utredning av de praktiske, økonomiske og administrative hensyn en slik modell vil innebære.

Kompetanse i hele straffesakskjeden

Politiet og rettsvesenet mangler ofte kompetanse på autisme, og dette er en kjent risikofaktor for justismord, uriktige dommer og utilstrekkelig vurdering av tilregnelighet og straffbarhet. Det bør lovfestes krav om grunnopplæring og tilgang til spesialkompetanse i alle ledd av straffesakskjeden, fra møte med politiet, til etterforskning og avhør, til domstol, for å redusere risikoen for feil. Konsekvensene av å gjøre feil er store for alle, men for autister er konsekvensen enda større.

Det må også stilles strengere krav til autismefaglig kompetanse hos rettspsykiatrisk sakkyndige. En gjennomgang av alle rettspsykiatriske rapporter i perioden 2000-2010 (48 stk.) gjennomført av Helverschou mfl. (2014, 2015) viste at det i 22 av tilfellene først var ved den rettspsykiatriske vurderingen at observanden ble diagnostisert med autisme, og at denne utredningen kun i fire av de 22 tilfellene tilfredsstilte forfatternes kvalitetskrav.⁵ AiN mener at det er et betydelig rettssikkerhetsproblem når de sakkyndige ikke har adekvat kompetanse på autisme. Det bør som et minimum være krav om at når en sakkyndig uten relevant kompetanse mistenker autisme at det blir oppnevnt ny sakkyndig eller innhentet ekstern utredning i samråd med den sakkyndige.

Utvikle veiledninger for politi, rettsvesen og kriminalomsorgen

Det bør utvikles veiledningsmateriell for politiet, rettsvesenet og kriminalomsorgen. Eksempelvis veileder for avhør av autister⁶, veileder om vitner og fornærmede med autisme⁷ og generell veileder for politiet⁸.

Full statlig finansiering

Autismeforeningen mener at gjennomføring av særreaksjoner skal fullfinansieres av staten. Som det beskrives i kapittel 23.2 har det, slik vi leser det, fra departementets side vært et større fokus på kostnadsreduksjon enn et godt og likeverdig tilbud. For å bygge opp kapasitet og kompetanse der folk bor, både i kommunene og spesialisthelsetjenesten, er det nødvendig å sikre tilstrekkelig finansiering. Dette mener AiN at må gjøres over statsbudsjettet med øremerkede midler.

Samfunnsvern må starte tidlig

Å beskytte samfunnet og den enkelte handler om mer enn bare straff og tvang. Samfunnsvern handler i stor grad om behandling og forebygging. Når en person begår en straffbar handling, som omhandlet av NOU-en, betyr det at samfunnet på en eller annen måte har sviktet. Statistikk viser tydelig at ulike faktorer som oppvekst, økonomi, utdanning og arbeid påvirker sannsynligheten for å begå kriminalitet. Det er derfor liten tvil om at det viktigste vi som samfunn kan gjøre er å komme tidlig inn med god hjelp og behandling når folk trenger det.

Oppsummerte, konkrete lovkrav

• Rett til nødvendig tilrettelegging og behandling i fengsel uavhengig av diagnose
• Lovfesting av kompetansekrav for ansatte i kriminalomsorgen på autismefeltet
• Rett til alternativ straffegjennomføring for sårbare grupper som personer med autisme
• Lovfestede krav om kompetanse på autisme i politi, påtalemyndighet og domstoler

Dette vil bidra til å realisere normalitetsprinsippet og likeverdige tjenester, samt redusere risiko for både
overgrep, feilbehandling og tilbakefall.

Nøkkelkriterier for å tilrettelegge sonealternativer for autistiske innsatte
bør være:

• Individuell kartlegging og tilrettelegging: Hver innsatt med autisme bør få utført en grundig kartlegging av funksjonsnivå, kommunikasjonsform, spesielle behov, sensoriske utfordringer og interesser. Dette danner grunnlaget for individuelt tilpassede tiltak og alternative soningsformer.
• Rett til alternativ soningsform: Det bør lovfestes en mulighet for soning utenfor tradisjonelt fengsel – eksempelvis i mindre enheter, institusjon, bolig med særskilt tilsyn eller betingede dommer – dersom fengsel vurderes som uforsvarlig eller særlig skadelig for personen. Autistiske innsatte regnes som en sårbar gruppe og bør ha tilsvarende status som andre sårbare grupper i styringsdokumenter.
• Trygghet og beskyttelse mot utnytting: Soningsalternativet skal ivareta behovet for beskyttelse mot å bli lurt, mobbet, presset eller truet av andre innsatte, og sikre at autistiske innsatte ikke blir isolert, ekskludert eller utsatt for overgrep.
• Struktur og forutsigbarhet: Miljøet må være oversiktlig, forutsigbart og ha tydelige daglige rammer, rutiner og visuelle støttesystemer. Uforutsigbare hendelser, støy og brå endringer bør begrenses til et minimum, for å redusere stress og angst.
• Mestring og fellesskap: Å oppleve mestring og fellesskap er viktig for alle, og spesielt viktig ved rehabilitering og behandling. Autister vil som følge av de sosiale og kommunikative vanskene, samt behovet for forutsigbarhet ofte ikke få ta del i de alminnelige aktivitetene i fengsel. Det er derfor viktig med alternative arenaer hvor disse kan ha sin tilhørighet og oppleve mestring.
• Rett til nødvendig helsehjelp og behandling: Innsatte skal sikres tilgang på spesialisthelsetjenester, inkludert psykisk helsevern og nevropsykiatrisk kompetanse, samt ha tilgang til behandling og habilitering som er tilpasset deres tilstand og individuelle behov.
• Kompetansekrav for ansatte: Alt personell som følger opp autistiske innsatte (både i kriminalomsorg, helse og eventuelle botilbud) må ha dokumentert kompetanse om autisme og tilrettelegging, spesielt om kommunikasjon, sosial forståelse, håndtering av sansevariasjoner og forebygging av tvang og overgrep.
• Brukermedvirkning: Innsatte med autisme skal sikres reell mulighet til medvirkning i planlegging og valg av tiltak, i tråd med FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
• Tverrfaglig samarbeid: Soningsalternativer bør bygges på samhandling mellom kriminalomsorg, spesialisthelsetjeneste, kommunale helse- og omsorgstjenester og eventuelt verge/PPT. Det må utvikles overordnede rutiner for samarbeid og informasjonsutveksling.
• Tilgang til meningsfylte aktiviteter: Soningsformen må inkludere tilbud om arbeid, opplæring/utdanning, sosiale og praktiske ferdigheter samt aktiviteter tilpasset interesser og funksjonsnivå.
• Plan for løslatelse og oppfølging: Det må sikres sømløs overgang til oppfølging etter soning, med vekt på bolig, helse- og omsorgstjenester og forebygging av tilbakefall eller ny utnytting.

Disse kriteriene vil bidra til at autistiske innsatte får ivaretatt sine rettigheter, helhetlige behov og gis
reell rehabilitering og beskyttelse.

Avsluttende kommentarer

Autismeforeningen merker seg at utvalgets flertall bemerker at NOUen er mangelfullt utredet og diskutert. Vi merker oss også at det ikke har vært en representant i utvalget med brukererfaring.

Vi anbefaler på denne bakgrunn at NOU-en benyttes med varsomhet, og at det bør foretas en ny utredning av tilstrekkelig kavitet med reell brukermedvirkning.

Med hilsen,

Sentralstyret

Ruth Gravdal
Sentralstyreleder

Kilder

1. Hilde Marie Tvedten og Lasse Bang, red., Temautgave av Folkehelserapporten 2025: Barn og unges psykiske helse, Folkehelserapporten (Folkehelseinstituttet, 2025), https://www.fhi.no/contentassets/b5b3603ec4794c5cb0c8651589b359f8/temautgave-barn-og-ungespsykiske-helse_2025.pdf.
2. Randi Rosenqvist, Rettspsykiatri i praksis.
3. Sissel Berge Helverschou mfl., «Offending Profiles of Individuals with Autism Spectrum Disorder: A Study of All Individuals with Autism Spectrum Disorder Examined by the Forensic Psychiatric Service in Norway between 2000 and 2010», Autism 19, nr. 7 (2015): 850–58, https://doi.org/10.1177/1362361315584571
4. Sissel Berge Helverschou mfl., «Asperger syndrom i rettsvesenet», Tidsskrift for Norsk psykologforening 54, nr. 3 (2017): 302–4, https://www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2017as02ae-Asperger-syndrom-i-rettsvesenet
5. Sissel Berge Helverschou mfl., «Rettspsykiatrisk undersøkte med autismespekterdiagnoser: Alder ved identifisering og diagnostisk historie», Tidsskrift for Norsk psykologforening 51, nr. 4 (2014): 282–85, https://www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2014as04ae-Rettspsykiatrisk-undersokte-med-autismespekterdiagnoser-Alder-ved-identifisering-og-diagnostisk-historie; Helverschou mfl., «Offending Profiles of Individuals with Autism Spectrum Disorder»
6. Planning to Question Someone with an Autism Spectrum Disorder Including Asperger Syndrome: Toolkit 3 (The Advocate’s Gateway, 2016)
7. Witnesses and defendants with autism: memory and sensory issues: Toolkit 15. (2015). The Advocate’s Gateway
8. Autism: a guide for police officers and staff (5. utg.). (2020). National Autistic Society. https://s3.chorus-mk.thirdlight.com/file/1573224908/63296026948/width=-1/height=-1/format=-1/fit=scale/t=446220/e=never/k=420e7a4a/NAS_Police_Guide_2020_17092020.pdf