1. Juli 2022

Vi mottar mange henvendelser fra medlemmer som får avslag på BPA på grunnlag av en autsimespekterdiagnose. Våre medlemmer faller fort mellom to stoler. Autismespekteret er bredt og mange har før høyt funkjsonsnivå til å få hjemmesykepleie eller lignende tjenester, men for lavt funksjonsnivå til å kunne være arbeidsleder til egen BPA. Vi mener at BPA bør innvilges til personer med en autsimespekterdiagnose og deres familier i langt større grad, og at BPA kan være et godt frigjøringsverktøy for å ivareta store deler av spekteret.

Viktig at arbeidet settes i gang
Autismeforeningen i Norge er langt på vei enig med brukerrepresentantene i utvalget som har tatt ut dissens fra utvalgets helhetlige forlag. Vi vil allikevel poengtere at det viktigste er at denne NOUen ikke blir lagt på hylla grunnet uenighet. Ordningen i dag er ikke god nok, og det er enighet om mange viktige endringer. Vi ber departementet om å prioritere å gjennomføre endringene utvalget er enige om, og bygge den nye lovgivningen på kravene i CRPD.

En fleksibel, brukerstyrt ordning
For våre medlemmer er det særlig viktig å sørge for at BPA ordningen er fleksibel, og kan brukes til det hver enkelt har behov for. BPA kan være et likestillingsverktøy for de med nedsatt funksjonsevne, men det kan også være et frigjøringsverktøy for familier hvor ett eller flere barn har store omsorgsbehov. Det må komme frem i lovgivningen hva BPA er og hvordan ordningen skal brukes. En slik forklaring bør inneholde en oppramsende, men ikke uttømmende liste over arbeidsoppgaver BPAen kan utføre. BPA må kunne brukes til alle døgnets tider, helsehjelp må ikke ekskluderes fra ordningen, og BPAene må kunne bistå med det hver enkelt bruker trenger både i hjemmet, på fritiden og i skole/utdanning. At brukeren av BPA selv har mulighet til å velge hvem som skal være deres assistent er viktig. Det må være en reell mulighet til å bytte assistent dersom brukeren ikke er fornøyd med tjenesten. Hver bruker bør ha en rett, men ikke en plikt, til å være arbeidsgiver i egen ordning. I tilfeller hvor brukeren ikke er myndig bør familieenheten overta retten til å styre arbeidet.

Flere timer BPA, og BPA fra første time
Vi støtter brukerrepresentantenes forslag om at man må få BPA fra første time, og ikke ha noen nedre behovsgrense. Vi vil påpeke at BPA er en økonomisk gunstig ordning, og at det derfor heller bør brukes mer enn mindre. Hjemmesittende borgere, som kunne bidratt i samfunnet, er dyrt for både kommune og stat. Det er langt billigere å innvilge flere timer BPA enn å måtte opprette nye sykehjemsplasser om noen år. Det er ikke uvanlig av foreldre til barn med store omsorgsbehov blir arbeidsuføre grunnet ekstremt arbeidspress over mange år. Å få innvilget BPA kan for mange familier være rett hjelp til rett tid og den tidlige innsatsen som trengs.

Dersom kultur skulle vært finansiert over helsebudsjettet til kommunen ville det ikke vært mange musikkskoler i dette landet. Vi ønsker en sikker finansieringsordning, som ikke går på kommunenes helsebudsjett. Det framgår fra utvalgets mandat at BPA skal være et likestillingsverktøy, men så lenge det ligger innenfor kommunenes mandat å nedprioritere BPA til fordel for helsehjelp vil det ikke fungere som et likestillingsverktøy.  Midler kan øremerkes fra staten, eller vi kan ha en refusjonsordning som ligner den for «særlig ressurskrevende brukere». Likestilling vil ikke bli oppnådd så lenge kommunene har lov til å nedprioritere funksjonshemmedes rettigheter.

Ingen aldersgrense
Barn, voksne og eldre skal ha lik rett på BPA ut ifra behov. I familier må assistansebehovet beregnes ut ifra helheten i familien, og BPA må også kunne gis som avlastningstiltak for å dekke foreldres meromsorgsoppgaver.