15. mars 2022
Autismeforeningen i Norge takker for muligheten til å sende inn høringssvar til justis- og beredskapsdepartementet. Vi har lest høringsnotatet og har følgende kommentarer.
Positive til digitalisering
Vi er positive til en digitalisering av ordningen med vergefullmakter. Vi representerer både personer med autisme og deres pårørende og mange av våre medlemmer er verger for andre eller har en verge selv. Slik ordningen er i innrettet i dag opplever mange verger det som byråkratisk og unødvendig vanskelig å skulle ha med seg en papirversjon av vergefullmakten for å kunne gjøre helt enkle ting som å hente ut medisiner på apoteket. Vi er positive til endringer som vil gjøre hverdagen som verge enklere, men vi vil også påpeke at det må være mulig å benytte seg av papirversjoner av fullmakter i lang tid framover for de som foretrekker analoge løsninger. Mange av våre medlemmer syns endringer er svært krevende.
Personvern må ivaretas
På samme tid er vi bekymret for personvernet til våre medlemmer som har fått oppnevnt en verge. Det er viktig for oss at personer med nedsatt funksjonsevne skal ha et like godt personvern som funksjonsfriske. Dersom endringene fører til dårligere personvern er vi bekymret for at det i verste fall kan medføre at personer som trenger verge av ulike grunner vegrer seg for å ta i bruk ordningen. Det er viktig for oss at kun de som har grunn til å motta denne informasjonen får tilgang til den. Vi har tillit til at departementet ikke vil lage en ny løsning som strider mot GDPR reglene og selv om vi har vanskeligheter med å se for oss helt konkret hvordan den nye ordninger vil se ut har vi tillit til at hensynet til personvern vil bli ivaretatt.
Positive til detaljerte mandater
Vi vil i tillegg påpeke at endringene som gjøres i vergefullmaktene nå hvor mandatene blir mer detaljerte er svært positive. Det bidrar til god forventningsavklaring mellom vergen og den som har fått oppnevnt verge.
Vi er positive til at den digitale løsningen kun vil tilgjengeliggjøre den relevante delen av vergefullmakten for de ulike instansene. Slik ordningen er nå vises ofte hele vergefullmakten frem. Det blir ofte tatt kopier av fullmakten og for eksempel apoteker har derfor fullmakten liggende hos seg. Det er uheldig at alle som jobber på apoteket skal ha informasjon om hvem som har økonomisk samtykkekompetanse og ikke, og vi er derfor svært positive til at de ulike instansene kun får informasjon om den delen av fullmakten som er relevant for dem. Vi håper at de nye digitale mandatene vil være detaljerte og kun oppgi nødvendig informasjon til de som trenger den informasjonen.
Frykter digital ekskluderin
I prosessen med å digitalisere vergemålsordningen ber vi om at det digitale samfunnet ses fra perspektivet til en person under vergemål. Personer uten økonomisk samtykkekompetanse blir i praksis utestengt fra store deler av samfunnet fordi de ikke har tilgang til BankID. Den pågående digitaliseringen av offentlige og private tjenester gjør at BankID blir en nødvendighet for det aller meste. Hvis man vil parkere en bil må man laste ned en app og logge inn med BankID. Hvis man vil handle på nett kan man ofte velge mellom betalingstjenestene Klarna eller Vipps og begge krever BankID. På mange kulturarrangementer kan man kun betale med Vipps eller via nettsiden. Vedtak fra NAV må sendes i posten om man ikke har BankID. Digipost, Helserespons og pasientskyer hvor legesenter sender fakturaer krever alle BankID. Vi har utviklet et samfunn som baserer seg på at alle har tilgang til BankID, og det kan ikke fortsette.
Autismeforeningen i Norge ber om at det utvikles en digital signerings-ID på nivå fire, slik at de av oss som ikke har økonomisk samtykkekompetanse ikke blir ekskludert fra resten av samfunnet.