4. mars 2022

Autismeforeningen i Norge (AiN) takker for muligheten til å gi høringssvar. Vi har lest høringsnotatet og har følgende kommentarer til de foreslåtte endringene.

Opphevelse av karensperioden
Vi er positive til at departementet foreslår å oppheve karensperioden. Vi har sett eksempler på at folk har blitt stående på bar bakke uten andre muligheter enn å søke om sosialhjelp eller å be venner og familie om hjelp. Slik vil vi ikke at samfunnet skal behandle de av oss som er syke eller av andre grunner trenger hjelp. Vi er derfor positive til at departementet vil avslutte denne praksisen.

Selv om det er positivt at karensperioden oppheves vil vi påpeke at det i få tilfeller vil være hensiktsmessig å starte på et nytt løp med AAP etter at vedkommende har gått et treårsløp, og verken er avklart for arbeid eller klar for å søke uføretrygd. I tilfeller hvor et treårsløp ikke er tilstrekkelig for å få en avklaring av arbeidsevnen vil vi at forlengelse skal brukes i økt grad for å sikre kontinuitet i løpet.

Nytt «framoverskuende og arbeidsrettet» unntak
AiN er positive til økt bruk av forlengelse og støtter den nye foreslåtte unntaksbestemmelsen som er framoverskuende. Vi mener dette unntaket kan være med å dekke hullet i dagens regelverk hvor noen faller ut av AAP-ordningen fordi de har brukt for lang tid på f.eks. omskolering. Vi ønsker ikke at det skal stilles krav til minst 50% arbeidsevne for å benytte unntaket. Vi ønsker tvert om at flere skal få graderte stønader og at det skal gå an å få for eksempel 75% uføretrygd dersom en har evnen til å jobbe 25%.

Rett til forlengelse når en ikke er ferdig avklart
I likhet med FFO mener også AiN at det er en unntaksbestemmelse som mangler. Dersom en ikke blir ferdig avklart i løpet av den ordinære treårsperioden og årsaken er at vedkommende ikke har fått tilstrekkelig oppfølging fra NAV, virker det urimelig at mottakeren av AAP skal bære konsekvensene av dette og måtte søke om å starte et AAP løp på nytt. Det er mange grunner til at avklaringsprosessen kan ta lengre tid. De unntaksbestemmelsene vi har i dag er relativt dekkende for årsaker knyttet til APP-mottakerens helse og det nye unntaket som trer i kraft i sommer dekker ventetiden i helsevesenet. Det finnes dog ikke noe unntak for dem som får dårlig oppfølging fra NAV. Manglende oppfølgning kan være et resultat av at enkelte NAV-kontorer er mindre enn andre og permisjoner, sykdom, interne omorganiseringer og andre hendelser kan spise opp mye av en treårsperiode.

Vi ønsker derfor at det innføres et unntak i varighetsbestemmelsen for de som ikke har blitt avklart i løpet av treårsperioden hvor hovedårsaken til forlengelse er utilstrekkelig oppfølging fra NAV. Dette kan enten innføres som et nytt punkt eller bakes inn i punktet om ventetid i helsevesenet.

Personer med autisme er særlig sårbare med tanke på bytte av saksbehandler og andre endringer i oppfølgingen. Mange har også utfordringer med å oppfylle sine plikter grunnet manglende opplæring og tilrettelegging i NAV-systemet. Det er svært viktig med tilrettelagt oppfølging i hele prosessen. Saksbehandlerne må ha kunnskap om autisme og hvordan de best mulig kan følge opp i et arbeidsavklaringsløp. Dessverre opplever vi at mange saksbehandlere ikke har kjennskap til NAVs egne veileder: «Arbeidssøkere med Asperger syndrom». For personer med autisme er det svært viktig å ikke stresse gjennom arbeidstiltak eller gjøre for mye på en gang. Dersom man mister dyrebar tid til f.eks. interne omorganiseringer, må det ikke gå utover oppfølgingen av mottakerne, og vi tror at en rett til forlengelse på dette grunnlaget kan virke beroende både for saksbehandlere og mottakere.

Videre er det viktig at man ved forlengelse av AAP blir sikret at arbeidsavklaringspengene forblir uendret og fortsatt utgjør 66% av inntekten i det siste året før sykdom. Man bør ikke bli økonomisk straffet som en konsekvens av forlenget AAP.

Oppheve tidsbegrensningen for forlengelse
I høringsnotatet foreslår departementet å beholde to års tidsbegrensning for forlengelse av AAP. Dette støtter vi ikke. AiN ønsker å beholde en normaltid på tre år, men oppheve tidsbegrensningen for forlengelse.

En del av våre medlemmer blir ikke diagnostisert før i voksen alder. Et typisk eksempel er at en blir sykemeldt grunnet utbrenthet, går over på AAP mens man er til utredning og så begynner et avklaringsløp hvor en må bli kjent med seg selv, sine styrker og svakheter på nytt. Noen kan i løpet av andre eller tredje året finne ut at de trenger omskolering for så å ha behov for å bruke noe lenger enn normert tid på studiene. Det finnes mange gode grunner til at enkelte trenger mer enn fem år med AAP, og det er svært uheldig både for den enkelte og for samfunnet at mange ender opp med 100% uføretrygd når de i stedet kunne brukt et par år ekstra på å komme seg gjennom en vanskelig overgangsperiode.

Medlemsgruppen vi representerer reagerer som regel svært negativt på stress, og mange har blitt utbrente av arbeidsutprøvingstiltak mens de har mottatt AAP. De det gjelder har endt opp med 100% uføretrygd, men mange kunne blitt avklart for delvis arbeid dersom de hadde fått bedre tilrettelagt oppfølging over lengre tid. Dette taper både enkeltindividene og samfunnet på, og det er nok en grunn til at vi må oppheve tidsbegrensningen i forlengelsesperioden.

AiN mener at et viktig ledd for å få flere i arbeid er å bruke ordninger for arbeidsinkludering som for eksempel Helt med. Stortingsvedtaket av 1. mars som besluttet at NAV-ordningen for varig tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv skal endres og forbedres er et steg i riktig retning. Slike ordninger fører ikke bar til arbeidsinkludering. Det påvirker også den psykiske helsen til deltakerne og fører til viktig, økt sosialisering.