Kap. 26 post 21 Kvalitetsutvikling i gruppe
Skolevegring er et økende problem i samfunnet vårt i dag. Ny forskning viser at 40 prosent av de med skolevegring har en nevrodivers tilstand. Vi er derfor veldig glade for å se at regjeringen vil satse på kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. Tidlig innsats utført av fagfolk med god kompetanse på tilrettelegging for alle typer elever vil ha en positiv innvirkning på både skolevegring og fullføring av utdanning.

Det vi vil at regjeringen må fokusere på, er at kompetansehevingen på nevrodiverse diagnoser slik som Autisme og ADHD, eller Tourettes, Dysleksi språkvansker og andre “usynlige” utfordringer, må heves kraftig, men dere må samtidig og kreve at kommunene følger opp. Dette må også selvfølgelig inn i all lærerutdanning, å forstå elevene sine er like viktig som å kunne mye matte eller andre fag. Grunnen til at mange lærere i dag ikke føler mestring i klasserommet sitt, er at de kan altfor lite om hva de forskjellige menneskene foran seg i klasserommet trenger i skolehverdagen for i det hele tatt å klare å komme seg på skolen, og ikke minst lære noe og fullføre. Hovedgrunnen til at dette må gjøres nå er at vi ser i dag at der er så mange elever som sliter i skolen, selv de uten noen diagnoser. Konsekvensen ser vi er at de som har diagnoser får enda mindre ressurser enn de har fått tidligere, og de har enda større utfordringer i skolen nå enn de hadde før.
I dag opplever en overvekt av barn med autisme skolen som utrygg. De blir oftere mobbet og ekskludert fra fellesskapet og blir stående igjen uten karakterer, fagbrev eller vitnemål etter endt skoleutdanning og får altfor ofte ikke plass i arbeidslivet.

Kap. 258 Tiltak for livslang læring post 21

Skal elever med ASD diagnoser få en reell mulighet til utdannelse og arbeid, er regjeringen nødt til å øremerke midler til dem, særlig i forhold til vgs. Dette fordi vi ser at det er så mange elever med autisme som i dag strever med å fullføre vgs og komme seg ut i arbeid. Konsekvensen blir varig utenforskap og dårlig livskvalitet, ikke bare for personen selv, men også for dens familie. Det at det er vanskelig for dagens så kalte vanlige elever å komme seg ut i lære, og gjennomføre utdanningen, tilsier at det for denne gruppen er nærmest umulig uavhengig av funksjonsnivå. Derfor må regjeringen øremerke midler som skal gå til å skaffe dem læreplasser, stillinger til personale som kan gi tett oppfølging i læretiden og oppfølging i overgangen til arbeidslivet og ikke sette de som case closed før de ser at de mestrer jobbhverdagen sin. Disse menneskene er pliktoppfyllende, lojale og hardtarbeidende som gjerne ikke heller passer inn i VTA ordningen, men de trenger bare det lille ekstra for å komme seg inn i arbeidslivet og kan få være med å bidra til samfunnet på lik linje med de andre som ikke har disse utfordringene i livet sitt. Sånn som det er nå med at skolene har veldig høy økning i antall elever som har psykiske utfordringer som gjør at de også må ha en del tilrettelegging og ressurser, blir samtidig de med Autisme skjøvet enda lengre ut på siden. Derfor må regjeringen øremerke midler som skal gå til de som har Autismediagnoser eller lignende

I tillegg vil jeg som rektor på en barneskole også si at det er ikke bare elever i skolen som synes skolehverdagen kan være vanskelig og tøff, men også lærere og skoleledere merker forandringer. Utfordringene i yrket vårt har steget jevnt i takt med at andelen av befolkningen som “strever” øker. Konsekvensen av at lærerne føler seg alene og at de ikke mestrer alle utfordringene de har i hverdagen sin gjør at mange slutter, samt vi sliter med å rekruttere nye til lærerutdanningen. Derfor er det viktig at en stiller krav til kommunene om at en må ha fokus på å også få andre yrkesgrupper inn i skolen. Lærerne kan ikke stå i alle utfordringene vi har nå alene, her må en kunne øremerke noen av midlene til skolen og stille krav til kommuneledere om at en må ha fokus på tverrfaglig innsats i skolehverdagen til både elever og lærere. Dette vil forbedre skolen vår for både store og små.

Takk