Her har vi samlet hefter, rapporter og oppgaver som handler om alternativ- og supplerende kommunikasjon og andre språkrelaterte temaer. Samtlige kan nedlastes gratis.
Spesielt om ASK og autisme
Systematisk trening, i eMAA (nr. 4/2011). Det er ikke nok å lære barnet/eleven hva symbolene betyr. Han/hun må også lære hensikten med å kommunisere. Tone Irene Jorøy og Jan-Ivar Sållman beskriver dette steg for steg i nettbladet eMAA. Se side 17 i nettleseren (merket med sidetall 169 i dokumentet).
”AKK – Alternativ och Kompletterande Kommunikation för personer med autism” (2011) av Gunilla Thunberg, logoped. 31 sider. Thunberg oppsummerer forskningen og sammenligner fordelene og ulempene ved symboler sett ift tegnstøtte.
Magisteroppgaven om autisme og ASK, «Läro for livet» (2003) av Yvonne Ekström. Undertittelen er “Om kommunikationsstöd i skola och vuxenliv för personer med autism och samtidig utvecklingsstörning”.
Rapport om barn med autisme som bruker ASK på touchskjerm, «Hur använder barn med autism pekdatorer som alternativ kommunikation? Sju fallstudier» (2005) av Anja Morell.
«IT, AKK og autism» (2000) av Lovisa Jacobsson er en prosjektrapport om bruk av databasert ASK.
«Alternativ kommunikasjon I» (1998) av Elisabeth Grindheim m.fl. Rapporten inneholder bl.a. en oversikt over ulike symbol- og tegnsystemer. Del II (2003) forteller bl.a. om prosjektarbeid med diverse ASK-brukere.
Om ASK generelt
«Overganger for ASK-brukere» (2010) av Kjellaug Grønås og Jannicke Grønås. Brosjyren inneholder tips fra foreldre til foreldre, med forslag til overgangsplan og fordeling av ansvar.
«Språk uten tale» (juli 2010) er et temanummer av bladet ”Utvikling” og inneholder bl.a. en artikkel om inkludering av ASK-elever på Skatval skole i Nord Trøndelag.
«Rom for utvikling» anbefales for ASK-interesserte. Bladet utgis av Statped og inneholder ofte ASK-nyheter. Nummer 3/2010 og nr. 1/2012 inneholder inspirerende artikler om inkludering av elever som bruker ASK.
”Taleteknologi – en bro til samhandling” (2002) er en Statpedrapport om hvordan man kan bidra til gode forutsetninger for funksjonelt bruk av talemaskin i hverdagen. Hovedpersonene i prosjektet var tre skolejenter som satt i rullestol og var uten talespråk. Rapporten ser på kritiske ressursfaktorer som direkte og indirekte påvirker talemaskinenes nytteverdi.
”Da Olympia talte” (2006) av Kommunikastionscentret i Danmark. Her kan du lese om konkrete erfaringer i boliger og barnehager, med fokus på de strukturelle, kulturelle og praktiske rammene som skal til for å lykkes. Dansk tekst.
Om autisme/Asperger og språk
Ekkotale og autisme. Harald Martinsen skrev en artikkel om ekkotale i tidsskriftet «Skolepsykologi» nr. 6/2008, med tre andre fagpersoner som medforfattere. De brukte eksempler fra litteraturen, fra klinisk erfaring, og fra egne studier. Mange av eksemplene kom fra et langvarig prosjekt rundt en blind gutt med autisme.
Tonelagsproduksjon og autisme. ”Tonelagsproduksjon hos barn med typisk utvikling og barn med høytfungerende autisme” er navnet på et mastergradsprosjekt av Anna Sara Hexeberg Romøren (2011).
«Asperger syndrom«. Kommunikasjonsferdigheter og konsekvenser for pedagogisk arbeid er fokuset på denne masteroppgaven skrevet av Marit Ørbo.
«Språkvansker i ungdomsskolen» er en masteroppgave av Hilde Lamo. Undertittelen er «Språk-, tale-, og kommunikasjonsvanskers innvirkning på ungdoms samspill,» en masteroppgave av Hilde Lamo. Lærerne, miljøarbeiderne og assistentene til 37 ungdommer med autisme/Asperger deltok i undersøkelsen.
Flere linker legges ut her etter hvert: