Avlastning er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 nr 2.
Personer som har særlig tyngende omsorgsarbeid for et barn med nedsatt funksjonsevne kan søke kommunen om å få innvilget avlastning.
Formålet med avlastning er å gjøre det mulig å opprettholde gode familierelasjoner, bevare sosiale nettverk, hindre utmatting og gi nødvendig og regelmessig fritid og ferie. Avlastning skal gis slik at omsorgsyteren fortsatt kan gi tilfredsstillende omsorg i det omfang som er ønskelig sett fra omsorgsyterens side.
Lovens forutsetning er at du som omsorgsyter har krav på avlastning i et omfang og på en måte som gjør det mulig faktisk å oppnå disse formålene.
Avlastning er en rettighetsfestet tjeneste, og det skal mye til for å avslå en søknad fra familie som har barn med ASD.
Kommunen har ikke anledning til å ta betaling for avlastning – verken for selve tjenesten, transport eller mat i forbindelse med avlastningen. Dette følger av Forskrift til sosialtjenesteloven § 8-2.
Omfanget skal avklares i samarbeid med kommunen etter en skjønnsmessig vurdering basert på innhenting av informasjon om familiens situasjon. Hvor tyngende situasjonen er sammenlignet med omsorgssituasjonen for et normalt fungerende barn er et sentralt vurderingstema.
Avlastning kan skje ved å tilby individuelt opphold i avlastningsbolig, som avlastning i privat hjem, som gruppeavlastning (f.eks. ved at en gruppe unge med samme interesser og behov reiser bort sammen) – eller ved at avlaster bistår i hjemmet slik at omsorgspersonen(e) frigjøres.
Avlastningsopphold utenfor hjemmet kan være fornuftig for å gi erfaring i å fungere utenfor hjemmet – og kan være positivt som forberedelse til å flytte i egen bolig.
Behovene er her svært forskjellige – og departementet har understreket at det er viktig at det finnes ulike avlastningsformer i kommunene.
Vedtaket skal inneholde omfang ved antall dager/timer pr. mnd. og om det er institusjon eller privat avlastning. Vedtak om avlastning skal iverksettes så snart som mulig, og søker har krav på avklaring innen tre uker etter at vedtaket er fattet.
Det er viktig å være klar over at avlastning også kan være en del av et vedtak om BPA (Brukerstyrt personlig assistanse).
Viktige punkter i en søknad
- Beskriv den samlede omsorgsbelastningen som faller på den som søker – og hvordan deler av dette omsorgsarbeidet kommer i veien for hensynet til øvrig familie (både andre barn og ektefelle / samboer) og andre sosiale relasjoner og aktiviteter.
- Det er videre viktig å få frem hvilken type avlastning som er ønsket – og konkret begrunne hvorfor. Dersom en form for avlastning oppfattes å være uegnet bør dette angis og begrunnes godt.
- Angi helt konkret når avlastning er ønsket.
- Angi også helt konkret hva konsekvensen vil være dersom avlastning ikke innvilges slik du ber om i søknaden. Hvilken belastning vil det medføre – og hvilke konkrete sosiale relasjoner og aktiviteter vil dette i så fall gå utover og på hvilken måte?
- Avlastning er først og fremst et forebyggende tiltak. Det er derfor ikke nødvendig for å søke eller få innvilget avlastning at vesentlig slitasje eller overbelastning allerede kan dokumenteres. Poenget med tjenesten er å hindre slike konsekvenser.
- Det er erfaringsmessig viktig å være ute med søknader i god tid – slik at en kan sikre at vedtak er fattet og tilbudet faktisk på plass når det er behov for det.
Rett til alternative ytelser ved ikke-oppfyllelse
Inntil vedtaket faktisk oppfylles anbefales det å søke om omsorgsstønad for det faktiske omsorgsarbeidet. Det vil kunne få litt mer fortgang i kommunens interesse i å finne en løsning. Samtidig må man avveie dette mot faren for at det blir en enkel løsning for kommunen i vanskelige omsorgssaker.
Omsorgsstønad gis ikke før søknad er sendt inn. Det er derfor ikke å anbefale å vente med å søke erstatning for omsorgsarbeidet etter at avlastningen man har tapt i påvente av oppfyllelse av vedtak.