Vi har fått en veldig god beskrivelse av hvordan det er å oppleve det som skjer når det gjelder utspill om eventuelle diagnoser, i rettsaken mot Anders Behring Breivik. Vi har i Autismeforeningen fått tillatelse av damen som har skrevet litt om de siste hendelsene, til å publisere den hun har skrevet om akkurat dette:
Som voksen med Aspergers syndrom, og pårørende til slektninger både med og uten samme diagnose, er det vanskelig ikke å la seg opprøre av professor dr.med Ulrik Malts spekulasjoner om Anders Behring Breivks eventuelle diagnoser i Oslo tingrett den 8.juni. Malt var ikke kalt inn for å diagnosesette Breivik, som han heller ikke har snakket med personlig, etter det som er opplyst. Malts uttalte diagnosespekulering er problematisk for de mange den berører, og problematisk som demonstrasjon på sviktende skjønn og feilbruk av kompetanse. Hvor velment Malts mulige forsøk på å tilregnelighetserklære Breivik enn var – å spekulere høyt i antatt psykiatriske diagnoser, med den usikkerhet og de fordommer som hersker, spesielt om Aspergersdiagnosen, burde vært unngått. Både Aspergers og Tourettes syndrom er i utgangspunktet nevrologiske tilstander, som ikke har noe med en tilregnelighetsdiskusjon i strafferettslig sammenheng å gjøre. De er også meget feilforståtte diagnoser, vurdert etter symptomer som til forveksling kan likne på det psykiatriske sykdommer framviser.
Et eksempel er den påståtte mangelen på empati som ofte feilaktig forbindes med Aspergers syndrom. En mangel på empati alvorlig nok til å tillate slike gjerninger som Breivik har begått, er snarere et typisk trekk ved personlighetsforstyrrelser og psykoserelaterte sykdommer (selvforherligende -narsisstisk- personlighetsforstyrrelse nevnte også Malt selv). Hvordan Tourettesdiagnosens fremste kjennetegn, ufrivillige bevegelser og ytringer og tvangshandlinger, forklarer Breiviks meget kontrollerte handlinger, framstår også svært uklart, og viser at Malt neppe har den rette kompetanse til å komme med en slik diagnose. Han er heller ikke den første psykiateren som vurderer feil fordi han forveksler stressreaksjoner i spesielle situasjoner (slik rettssaken i Oslo tinghus må sies å være for den tiltalte), med de tics som karakteriserer Tourettes. Breiviks reaksjon på Malt i retten den 8.juni framsto også svært lite typisk en autist.
Om antatt tilregnelighet på bakgrunn av diagnose er det rette kriteriet for straff, er en sak for juristene. Det debatteres, og det blir antakelig en endring i dette. Jeg reagerer her helt spesielt på den uansvarligheten Malt demonstrerer overfor barn og unge, og de mange voksne med Aspergers (og Tourettes) som sliter med tildels store psykiske problemer som følge av vanskene med å leve med funksjonsannerledeshet i et samfunn med stadig større krav til «normal» atferd, også sosialt. Jeg vet det jeg vet om Malts kompetanse og den feilforståelsen av tilstander han uttrykker, både i rettssalen, i autoriserte leksikonartikler og i enkelte diagnostiseringstilfeller. En ungdom, et barn, som hører Malt fra rettssalen, vet ikke det. Pårørende vet ikke alltid det, heller. Og fordomsfullt pedagogisk og psykologisk personale, og andre barn med familiebakgrunn uten autisme (de er fremdeles i flertall) vet det ikke. Det de hører, er at professoren mener en spesifikk diagnose er forenlig med de gjerninger Breivik begikk den 22.juli. Hvordan tror Malt det virker på barn og kanskje særlig sårbare tenåringer? Eller på voksne som har slitt med store psykiske problemer (tre fjerdedeler av voksne med Aspergers er antatt å ha ytre betingete psykiske vansker) over lang tid fordi de lever i konstant forsvar mot slike fordommer som Malt indirekte bringer til torgs? Også fordi noen av de blir møtt med spørsmål om ikke man egentlig er farlig, når uttalelser som Malts har kommet ut i media?
Verken Aspergers eller Tourettes er tilstander som kan sammenliknes med psykiske problemer som tilkommer i ungdoms – og voksenalder. Media nevner av og til, og får kritikk for det, at gjerningsmenn av ulik art har diagnostiserte psykiatriske problemer. Å nevne diagnose spesielt, unngås etterhvert- det tør være selvforklarende hvorfor. Det stigmatiserer andre med samme diagnose. Men med Aspergers og Tourettes, medfødte tilstander som ikke kan lastes noe barn, tillater altså professoren seg å spekulere høyt. Det vitner ikke om svært stor følsomhet i forhold til omgivelsene utenfor sykehus – og kontorveggene.
Autismeforeningen fikk i januar i år Dagbladet til å komme med en beklagelse etter at det ble trykket et intervju med en svensk psykiater som mente Breivik burde utredes for Aspergers. Psykiateren fikk også kritikk fra svenske kolleger som mente han brakte unødige spekulasjoner til torgs, på vegne av en sårbar pasientgruppe. Det skal bli spennende å se om Malt får den samme kritikken i Norge, via et balansert oppslag. For NRK skal ikke lastes alene, for å ha sluppet en ubetenksom og, for svært mange, belastende ytring ut i offentligheten denne gangen.
Publisert med tillatelse fra: Merete Hoel (Opprinnelig som leserinnlegg i Bergens Tidende 13.06.12, og videreformidlet via SPISS sin egen Facebookside 16.06.12)