Data kan være et nyttig hjelpemiddel på skole, på jobb og i fritid. Datautstyr og programvare kan også bidra til oppnåelse av både personlige og faglige mål. Derfor er det naturlig å vurdere data som tiltak i både IP og IOP.
I mange tilfeller kan planlagt bruk av data defineres som hjelpemiddel. For å kunne få stønad/tilskudd gjennom Hjelpemiddelsentralen, må datautstyr og programvare forbedre funksjonsevnen i dagliglivet eller arbeidslivet.
Men hva betyr det egentlig? Dette er nærmere forklart i et rundskriv om datahjelpemidler (se kulepunkt 3.4).
I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i rundskrivet, men vi plusser på med mange nyttige linker. Hva slags utstyr og programvare blir brukt som hjelpemiddel (eller læremiddel) i diverse arenaer og ved diverse vansker? Det får du svar på her.
Datahjelpemidler kan brukes overalt
Datahjelpemidler er kanskje mest brukt på skolen, men de kan også brukes i andre arenaer:
Barnehage. Barnehage er dessverre ikke nevnt i rundskrivet, men det er likevel mulig å søke om PC til et barnehagebarn med funksjonsnedsettelse. Les mer her.
Arbeidslivet. Noen kan ha krav på datautstyr/ spesialutstyr utover det som kan anses som vanlig utstyr på arbeidsplassen eller som arbeidsgiver er ansvarlig for.
Attføring/utdanning. Noen kan ha krav på egen PC for å kunne gjennomføre attføringstiltaket /utdanningen på normal tid pga funksjonshemningen, osv. Les mer om hva som kan være videregående skolens ansvar i et brev fra Utdanningsdirektoratet.
Verv. Dette er nevnt i rundskrivet under datautstyr i dagliglivet.
Datahjelpemidler kan brukes til så mangt
Kommunikasjonsvansker. Dette er nevnt i rundskrivet under datautstyr i dagliglivet. Foreningen for Fragilt X syndrom har lagd en liste over datahjelpemidler til kommunikasjon som medlemmer har fått gjennom hjelpemiddelsentralen. IKT og selvstendig kommunikasjon er også nevnt her.
Aktiviseringsbehov. For barn og unge under 26 år som ikke har mulighet for normal aktivisering pga omfattende funksjonsnedsettelser, kan det tilstås stønad til datautstyr og et rimelig antall programvare. Barn med store funksjonsnedsettelser som ikke har mulighet for normal sosial fungering og er avskåret fra å delta i aktiviteter barn i tilsvarende aldersgruppe deltar i, kan få støtte til datahjelpemiddel og programvare som aktiviseringshjelpemiddel. Les mer her.
Finmotoriske skrivevansker. Det er skrevet mye om data og dyslektiske skrivevansker (se nede), men forholdsvis lite om data og finmotoriske skrivevansker. Vi fant en sak i Trygderetten, hvor retten la vekt på sammensatte vansker hos et barn med Asperger syndrom, selv om NAV Klage og Anke argumenterte at en funksjonell håndskrift kunne innlæres. Data hjelper elever motoriske vansker bli mer selvstendige, i følge "Idébok om IKT i særskilt tilrettelagt opplæring" (Østvik, J. 2000).
Dyslektiske lese- og skrivevansker. Slike vansker er nevnt i rundskrivet under Datautstyr til bruk i tilknytning til skolearbeid, men lese- og skrivestøtte kan også være nødvendig og hensiktsmessig i fritida og arbeidslivet.
Hvis du ønsker å lære mer om data og lese- og skrivevansker, er e-kurs et fint sted å starte. Du kan hoppe raskt fra side til side i e-kursene, og velge hvilke multimedia demonstrasjoner som er aktuelle for deg. Dysleksiforbundets har et e-kurs for skolen og NAV-Nonites har et e-kurs for arbeidslivet.
Her er noen andre nyttige linker:
- NAV prosjekt om arbeidstakere med lese- og skrivevansker.
- NAV-Nonite brosjyre "Noen fakta om IKT-baserte lese- og skrivehjelpemidler"
- Bredtvets liste over IKT-baserte lese- og skrivehjelpemidler
- Bredtvets temahefte ”IKT som lære- og hjelpemiddel”
- IKT og lese-, skrive- og konsentrasjonsvansker
- Skien kommunes liste over programvare godkjent av NAV
Programvare
Trøndelag kompetansesenter har en søkbar database med cirka 300 dataprogrammer egnet for tilrettelagt opplæring i diverse fag og målområder. NAV-SIKTE har også en søkbar database, som forteller ikke bare hvilke CD-spill som passer personens modenhetsalder og behov for tilpasset styring, men også hvilke delprogrammer på CDene som er egnede.
Det er sikkert lett å finne noe som frister der. Men det er ikke lett å skille mellom hva som er folketrygdens ansvar og hva som er skolens ansvar. En og samme programvare kan nemlig være både et læremiddel og et praktisk hjelpemiddel, avhengig av hensikten med bruk.
Ansvaret fordeles slik, i følge rundskrivet:
Pedagogisk programvare. Grunnskolen har ansvar for programmer som brukes til kunnskapstilegnelse og ferdighetstilegnelse i en læringssituasjon.
Administrativ programvare (også kalt standard programvare eller kontorprogramvare). Tekstbehandlingsprogram, regneark, databaseverktøy og publisering- og presentasjonsprogrammer er en nødvendig del av PCens ”grunnutrustning.” Slike programmer er innenfor folketrygdens ansvarsområdet, med unntak av antivirusprogram.
Hjelpemiddelprogram (også kalt proteseprogram) er direkte knyttet til medlemmets funksjonsevne og kompenserer for manglende ferdigheter. Slike programmer er innenfor folketrygdens anvarsområde.
Annet som kan være nyttig
Stønad til internettoppkopling. Ved sterk funksjonshemning, kommunikasjons-hemning og/eller bevegelseshemning, kan internettoppkopling være nødvendig for å kunne kommunisere og unngå isolasjon, i følge rundskrivet.
Skannere. Noen kan ha krav på en vanlig skanner eller c-pen
n, hvis behovet har et stort nok omfang og det ikke gjelder tilgjengeliggjøring av læremidler eller andre ting som er skolens ansvar i følge rundskrivet. I praksis, derimot, har Trygderetten ofte sett litt annerledes på spørsmålet om tilgjengeliggjøring av læremidler. Les mer på side 3-4 her.
Tips: Skien kommune har et eksempel på søknadstekst ang. en elev som trenger c-penn til bruk i fritida.
Spesialutstyr. Disse kan være nødvendig for å kunne bruke standard datautstyr, noe som er nevnt i rundskrivet under datautstyr i dagliglivet.
Et siste tips: Bruk elevens særinteresser under PC-trening! Da blir det gøy og motiverende å lære å bruke word, powerpoint, excel, osv. Eleven kan skrive om tog, lage presentasjoner om Pokemon, lage en excel oversikt over samlingen sin, osv.