«Utfordringer og undringer:
En samling spesialpedagogiske artikler fra Statped Vest»
Ellinor Hjelmervik, Gro Hartveit og Walther Olsen, red.
(2010)
Målgruppe:
I forordet står følgende: «Samlingen består av populærvitenskapelige artikler som kan nå ut til en bred målgruppe.» Undertegnede er enig at boka inneholder noe til alle, ikke minst til engasjerte foreldre og lærere. Likevel vil PPT og spesialpedagoger få mest å lese for pengene (kr. 250), særlig de som er interesserte i hørselshemning.
Innhold:
Undertegnede har ikke lest boka fra perm til perm, men nok til å danne en oversikt over innholdet og skrive en oppsummering av de mest relevante artiklene. Oppsummeringen kommer helt til slutt i denne bokanmeldelsen.
Boka er 234 sider lang og består av 23 artikler. Artiklene er ment å speile Statped Vests mangfoldige virksomhet.
De fleste artiklene handler om en bestemt funksjonsnedsettelse, f.eks. Asperger syndrom, ADHD, stamming, språkvansker, auditive prosesseringsvansker, stamming, sansetap osv. Andre artikler er av mer generell art, f.eks. artikler om én skole for alle, frafall fra videregående, voksenopplæring, nevropsykologisk utredning, og etiske refleksjoner rundt bruk av videoopptak. Se innholdsfortegnelsen her.
Ros:
- Artikkelen om Asperger syndrom bør nesten være obligatorisk lesing for skoler og PPT.
- Boka har gjennomgående fokus på individuell tilrettelegging framfor diagnosebaserte «pakkeløsninger».
- Boka legger stor vekt på samarbeid med hjemmet. «Dette er ikke en oppgave som skolen kan klare uten at det er god kontakt med hjemmet», understreker en av forfatterne, som anbefaler ukentlige positive tilbakemeldinger om eleven til foreldrene.
- Mange av artiklene har en klar overføringsverdi til arbeidet med andre elevgrupper enn omtalt, f.eks. en artikkel om likeverdige samtaler med foreldre (side 41) og en liste over atferdsmessige symptomer på synsvansker (side 28). Artikkelen om overgangen til videregåendeskole (side 127) har også stor overføringsverdi, og handlet om et prosjekt med fokus på bevisste yrkes- og utdanningsvalg.
Ris:
- Det er vanskelig å navigere i boka. Innholdet er i alfabetisk rekkefølge etter forfatter istedenfor å være inndelt etter tema. Boka mangler også et register.
- Omtrent halvparten av artiklene handler om elever med sansetap, særlig hørselshemning. Disse kunne med fordel samles i et eget hefte, eller ihvertfall i en egen del av boka.
- Boka fremstår som «tung». Kun to artikler er illustrert med bilder.
Artikler av spesiell interesse:
«Faktorer for mestring i skolen for elever med Asperger syndrom» av Unni Andersen og Ellen Kleven (side 29).
Hva skal til for at elever med Asperger syndrom skal kunne mestre skolehverdagen? Forfatterne presenterer noen svar fra teori, forskning og praksis, men også fra elevperspektivet (samtaleverktøyet IVAS ble brukt). Artikkelen bør nesten være obligatorisk lesing for alle i ansvarsgruppene til elever med AS. Artikkelen avsluttes med en oppsummering av suksessfaktorer for læring.
«Ja, vi kan: Viktige faktorar ved tilrettelegging for alternative og supplerende kommunikasjon med barn» av Jenny S. Hysing (side 107).
Artikken tar utgangspunkt i to ASK-brukere: Ola, som går i barnehagen og har generelle lærevansker, og Liv, som er ungdomsskoleelev og har CP. Forfatteren legger vekt på et skreddersyd ASK-tilbud med tett samarbeid med hjemmet og tverrfaglig team. Hun legger også vekt på tidlig oppstart og voksne som gode ASK-språklige rollemodeller. Artikkelen er illustrert med bilder. Tips: Artikkelen om tegnskrift på side 179 vil også være nyttig for noen ASK-interesserte.
«En skole for alle – hvorfor det?» av Marit Mjøs (side 133).
Norge har kommet langt siden abnormskoleloven av 1881, og en OECD rapport fra 2005 sier at svært få land har nådd samme nivå som Norge når det gjelder likeverd i opplæringen. Likevel er det mange utfordringer som gjenstår. Mjøs beskriver fire vanlige fallgruver i opplæringstilbudet til barn som trenger «skreddersøm.» Hun legger også vekt på helhetlig planlegging på skole- og kommunenivå — inkluderende opplæring kan ikke realiseres ved å lage et personavhengig «enkeltmannsforetak» rundt den enkelte eleven.
«Nevropsykologisk undersøkelse av barn» av Sonja Helgesen Ofte m.fl. (side 153)
Artikkelen er en hvem-hva-hvorfor innføring i nevropsykologiske undersøkelser. «Gjenn
om undersøkelsen vil en kunne avdekke hvordan funksjonsnivået kommer til uttrykk i tenkning, hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon, språk, tallforståelse og regning, lese/skriveferdigheter, sanseinntrykk, følelser og atferd og mye mer.» Nevropsykologisk undersøkelse kan gjennomføres av Statped ved behov for særlig utredning meldt fra PPT, i følge artikkelen.
«Hva er APD og hva gjør vi?» av Sonja Helgesen Ofte (side 161).
Tre til fem prosent av befolkningen har en svikt i hjernens behandling av ulike lyder, tross god hørsel. Artikkelen gir en innføring i auditive prosesseringsvansker og i APD-teamets tverrfaglig arbeid.
«Elever med ADHD trenger lærere som kan skape oversikt og struktur i skolehverdagen» av Kirsten Skram (side 199).
Å ta ansvar for egen læring er en utfordring for elever med ADHD (og for elever med ASD). De klarer ikke å fange opp strukturen i undervisningen eller i situasjonen, og resultatet er indre kaos, mange feilvalg og bruk av uhensiktsmessige strategier. Artikkelen beskriver hvordan læreren kan gi eleven med ADHD gode læringsbetingelser. Artikkelen beskriver også noen myter og fallgruver.
«Atferdsvansker eller språkvansker? Hvilken betydning har læreres undervisningsspråk i 1. klasse?» av Barbro Kristine Vågen (side 225).
Artikkelen oppsummerer både teori og urovekkende funn fra forfatterens mastergradsoppgave i spesialpedagogikk. Vanlige lærere vet ikke nok om tegn på udiagnostiserte språkvansker, og de er heller ikke trygge på å tolke testrapporter og diagnosepapirer. Elever med språkvansker får derfor ikke undervisning som er nivåtilpasset, og konsekvensene er store både ift atferd og faglig utvikling.