Er IOPen til barnet ditt eller eleven din god nok? Er den utarbeidet i henhold til lovens krav? Her kan du kjapt se hva som kjennetegner en god IOP uten å lese side opp og side ned med lange, tunge tekster.
En god individuell opplæringsplan (IOP) kan være lang eller kort. Hvordan den ser ut og hva den inneholder varierer mye — både fra elev til elev og fra kommune til kommune. Men hver IOP skal møte lovens krav. Vår sjekkliste består av viktige punkter fra kapittel 6.7 i «Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.» Sidetallene i sjekklista henviser til veilederen.
1. Enkeltvedtak som grunnlag for IOPen
Først et par ord om hva er et «enkeltvedtak» er. I denne sammenheng er det en skriftlig avgjørelse som sier at enkelteleven skal ha (eller ikke ha) spesialpedagogisk hjelp. Den skal beskrive hva opplegget går ut på og hvor mye spesialpedagogisk hjelp eleven skal få (i klokketimer, ikke skoletimer – se side 70). Les mer om enkeltvedtak på side 67-78 i veilederen.
❒ Fikk eleven en IOP? Elever som har enkeltvedtak skal ha en IOP, selv om de følger klassens undervisning, ikke trenger enetimer/assistent, osv. (se side 79)
❒ Satte skolen i gang med å skrive IOPen så snart som mulig etter at enkeltvedtaket ble fattet? (side 80)
❒ Var IOPen innenfor enkeltvedtakets rammer? Dette gjelder også selv om enkeltvedtaket ikke stemmer overrens med den sakkyndige vurderingen fra PPT. (side 80)
❒ Erkjenner enkeltvedtaket elevens behov for trening innenfor sosial kompetanse, kommunikasjon, praktiske ferdigheter osv (om hensiktsmessig)? Obs: eleven har ikke egentlig rett til IOP-mål på områder som ikke er nevnt i vedtaket. Om det er noe som mangler, be gjerne om nytt vedtak. (side 82-83)
2. Alle monner drar!
❒ Bidro PPT med en grundig og oppdatert sakkyndig vurdering? (les mer på side 53-67)
❒ Bidro skoleeier med en grundig enkeltvedtak? (les mer på side 67-78)
❒ Sørget rektor for et godt planarbeid som utføres i henhold til lovens krav? (side 79)
❒ Var IOP-skrivingen et samarbeid mellom alle som arbeider med eleven? (side 79)
❒ Var eleven/foreldrene involvert så langt råd var og ble deres syn vektlagt? (side 40-41, side 79 og Opplæringsloven 5-4 tredje ledd)
❒ Ble habiliteringstjeneste eller andre fagfolk trukket inn (om hensiktsmessig)? (side 80)
3. Formen på IOPen
Innenfor opplæringslovens rammer kan en IOP utformes på mange måter. Som et eksempel, her er en anonymisert IOP til en 5. klassing med autisme (se side 91 i linken). Har IOPen til barnet ditt/eleven din følgende kjennetegn (sidetallene i sjekklista henviser til veilederen).
❒ Har IOPen en enkel og logisk form, som er lett å forstå og var lett å fylle ut? (side 81)
❒ Viser IOPen både helhet og sammenheng i elevens opplæringstilbud? (side 81)
❒ Gir IOPen godt grunnlag for å evaluere opplæringen? (side 81)
4. Kort om innholdet i IOPen
Jf. Opplæringsloven 5-5 skal en IOP vise tre ting: mål for opplæringen, innholdet i opplæringen, og hvordan opplæringen ellers skal drives. Alt dette skal vi ta nærmere for oss i en fremtidig artikkel, men her er noen av de viktigste kriteriene:
❒ Er målene realistiske? (side 81)
❒ Er målene klare, slik at det blir lett å arbeide etter planen? (side 81)
❒ Står det tydelig at eleven følger den ordinære opplæringen bortsett fra i de fagene som angis i IOPen? (side 82)
❒ Ble innholdet i opplæringen valgt for å fremme målene? Har skolen en god plan på hva eleven skal arbeide med og områder og arbeidsmåter han/hun skal ta del i? (side 82)
❒ Viser IOPen hvordan opplæringen ellers skal drives? Det kan være alt fra bruk av tid og personalressurser til læremidler og utstyr. Det kan også være fysiske tilpasninger eller tilrettelegging for å fremme struktur og forutsigbarhet. Bistand fra logoped eller andre fagfolk kan også omtales i IOPen. (side 83-84)
❒ Er IOPen samordnet med klassens plan? Får eleven ta del i aktiviteter og arbeidsmåter som gjør at han/hun opplever tilhørighet til klassen, selv om andre behov også må vektlegges? (side 84)
5. Etter at IOPen er ferdigskrevet
❒ Fikk foresatte en kopi av IOPen? Opplæringsloven krever ikke samtykke. (side 84-85)
❒ Startet skolen opplæring i samsvar med IOPen? (side 78)
❒ Var enkeltvedtaket på plass før IOPen ble tatt i bruk? Dette gjelder også når barnet ikke er ferdig utredet. (side 80)
❒ Justeres IOPen når det er hensiktsmessig? Det må selvfølgelig skje innenfor enkeltvedtakets rammer, ellers må skoleeieren fatte et nytt vedtak. (side 85-86)