En ny studie fra BUPgen har vist at intranasal oxytocin kan påvirke hvordan personer med autisme oppfatter emosjoner hos andre. Dette er et viktig første skritt mot en potensiell farmakologisk behandling.
Personer med autisme har gjerne vansker med sosial fungering. De er generelt mindre følsomme overfor sosial informasjon, noe som kan påvirke samspillet med andre ettersom de kan overse sosiale tegn. Forskning har vist at nevropeptidet oxytocin, kjent for å være involvert ved fødsel og mor-barn-binding, også har potensial til å forbedre sosial informasjonsprosessering hos ungdom med autisme.
I en ny studie publisert i tidsskriftet Translational Psychiatry ble 17 voksne menn med autisme gitt en lav dose intranasal oxytocin, en høyere dose intranasal oxytocin eller en placebo over tre separate besøk. En ny nesespray-enhet utviklet av OptiNose AS, som er utviklet for å forbedre nese-til-hjerne-levering, ble brukt til behandlingen. Etter hver spraybehandling ble deltakerne spurt om emosjonell intensitet til en serie ansiktsbilder.
Sammenlignet med tidligere forskning hos voksne personer uten autisme, fant forskerne bevis for sosiale effekter ved lavere dose, men ikke ved den høyere dosen som ofte brukes i behandlingsforsøk. Spesielt, sammenlignet med placebo-spray, vurderte deltakere i studien ansikter som lykkeligere etter lavdose oxytocin-spray.
«Disse resultatene antyder at intranasal oxytocin kan påvirke hvordan individer med autisme oppfatter emosjoner hos andre” sier professor Ole A. Andreassen, seniorforfatter av studien og professor ved Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT) ved Universitetet i Oslo.
«Eksisterende behandlinger som er rettet mot sosial dysfunksjon ved autisme er ekstremt ressurskrevende, så denne undersøkelsen er et viktig første skritt for en potensiell farmakologisk behandling».
Førsteforfatter Daniel S. Quintana forklarer: «Her brukte vi en ny nesespray og testet to doser oxytocin. Resultatene våre gir en bedre forståelse av hvordan en kan administrere oxytocin effektivt, og hvilken dose som kan være mer effektiv. Dette vil hjelpe fremtidige kliniske studier av denne lovende behandlingen for sosial dysfunksjon».
Artikkelen er tilgjengelig her: http://www.nature.com/tp/journal/v7/n5/full/tp2017103a.html
Kilde: https://www.alphagalileo.org/ViewItem.aspx?ItemId=175728&CultureCode=en