I denne artikkelen finner du svar på 12 ofte-stilte spørsmål om barnehagebarn med autisme/Asperger.
Hvis det er noe du lurer på, ta kontakt. Send en epost til akershus@autismeforeningen.no eller ring/send SMS til tlf. 414 21 202. Du kan også ta kontakt med oss via facebook.
Obs: Dette er kun til generell opplysning og kan ikke erstatte profesjonell rådgivning av leger eller andre fagfolk.
Hva er tidlige tegn på autisme?
Symptombildet varierer fra barn til barn og endrer seg i livsløpet, men diagnosen omfatter vansker innenfor sosial funksjon, språk og atferd.
Noen tidlige tegn på autisme kan være:
– reagerer tregt på navnet sitt
– gir lite blikkontakt
– peker ikke ved 12 måneders alderen
– sier ingen enkeltord ved 16 måneder
– sier ingen to-ords fraser ved 24 måneder
Noen tidlige tegn på Asperger syndrom kan være:
– sliter med gjensidig samtale tross normal språkutvikling
– fokuserer intenst på snevre interesser
– leker mye alene eller annerledes enn jevnaldrende
– opphengt i rutiner eller ritualer
– oppfatter ikke sosiale spilleregler/forventninger
Les mer i «Lær å se tegn på autisme.»
Magefølelsen sier at barnet mitt ikke er som andre barn. Hva bør jeg gjøre?
Snakk med andre rundt barnet. Har de observert noe som bekymrer dem? Det er nyttig å samle erfaringer, men uansett hva de andre svarer, så bør du ta magefølelsen på alvor for sikkerhets skyld.
Be PPT, helsesøster og/eller fastlegen om hjelp til å vurdere barnets utvikling. Fastlegen kan henvise til en utredning hos spesialisthelsetjenesten, selv om PPT ikke har gjort egne undersøkelser ennå.
NB: «Vent og se» er ikke lenger et akseptabelt svar. «Ved mistanke om språklig avvik i alderen 2,6 – 3 år, bør barnet henvises til nærmere utredning,» i følge nasjonale faglige retningslinjer (se side 37 her.)
Jeg er bekymret for et barn i barnehagen. Hva bør jeg gjøre?
Det er lurt å drøfte saken med den pedagogiske ledelsen i barnehagen, med PPT eller med andre som har relevant kompetanse. Snakk deretter med foreldrene, men ikke forbifarta. Velg riktig tid og sted og tenk gjennom hva du har å si. Les mer i «Hvordan dele bekymringer.»
Hvorfor fikk barnet mitt diagnosen atypisk autisme istedenfor Asperger syndrom eller barneautisme? (eller omvendt)
Kun utrederen kan gi deg et godt begrunnet svar på det, men du kan lese litt om forskjellene mellom diagnosene i «Hva er hva, og hva gjør vi da?»
Barnet mitt fikk diagnosen autisme for et halvt år siden, og jeg sliter fortsatt med følelsene mine. Samboeren min reagerte ikke på samme måte. Er det normalt?
Det er tidskrevende å bearbeide de mange følelsene som kan dukke opp under og etter en utredning. Det er også krevende å tilpasse seg en livssituasjon som ble annerledes enn man hadde drømt om og planlagt. Heldigvis vil de aller fleste gradvis finne fotfeste igjen, men ikke nødvendigvis i samme tempo. Det er helt normalt. Les mer om prosessen i «Fra fortvilelse til håp.»
Hva slags fremtid venter barnet mitt?
Nye generasjoner av barn med autisme har stadig bedre fremtidsutsikter, takket være målrettet innsats og økt kunnskap.
Ingen kan si hvor selvstendig barnet ditt vil være som voksen, men det er viktig å huske at absolutt selvstendighet ikke er selve nøkkelen til et godt liv. Mestringsfølelse, gode relasjoner og et positivt innhold i hverdagen er mye viktigere for livskvalitet. Dette er noe som alle kan få, uansett hvor stort hjelpebehovet er. Eksempler på dette finner du blant annet i artikkelen «Solskinnshistorier som gir håp.»
Hvilke rettigheter har familien?
Heftet «Barn og unge med nedsatt funksjonsevne: Hvilke rettigheter har familien?« gir oversikt over rettigheter fra fødsel til ung voksenalder, inkludert rettigheter knyttet til opplæring, utdanning, bolig og arbeid. Den gir også oversikt over lovfestede tilbud til barnet og til familien.
Andre nyttige hefter og informasjon om rettigheter finner du i artikkelen «Ikke tråkk på oss» og i kunnskapsbanken vår.
Bør vi ikke ha en slags plan for arbeidet rundt barnet vårt?
Et mål uten en plan er kun et ønske, sies det. Det finnes forskjellige typer planer som kan brukes alene eller i kombinasjon:
– IP. En individuell plan omfatter mange tiltak på ulike livsområder.
– IOP/IUP. En plan for arbeidet i barnehagen kalles en individuell opplæringsplan eller individuell utviklingsplan.
– IODP. En individuell opplærings- og deltakelsesplan fokuserer på mål og støttestrategier i hverdagslige situasjoner. Den egner seg best for sterkt funksjonshemmede barn.
Les mer om IOP, IUP og IODP i artikkelen «IOP i tre tilpassede varianter.»
Hva slags trening bør barnet mitt få?
Kun utrederen og PPT kan gi deg et godt svar på det. Hvis barnet trenger et intensiv opplegg for å lære å snakke, herme og følge instruksjoner, er opplæring basert på anvendt atferdsanalyse en mulighet. Les mer i «Tidlig og intensiv opplæring.»
Barnet mitt bruker veldig få ord. Hva kan vi gjøre?
Snakk med utrederen eller PPT om alternativ- og supplerende kommunikasjon (ASK). Det finnes mange typer ASK, for eksempel håndtegn, konkreter, talemaskiner og kommunikasjonsbøker/tavler med foto eller grafiske symboler. Les mer i «Viktig å vite om ASK.»
NB: ASK-tilgang hindrer ikke utvikling av tale. Talen vil ofte øke samtidig med ASK-bruk.
Hva kan vi gjøre for å sikre en god overgang til 1. klasse?
Å forberede til skolestart handler om mer enn å kjøpe nye klær, ryggsekk og pennal. Det er viktig å starte planleggingen tidlig, kartlegge barnet og skape gode opplevelser. Les mer i «Overgangen mellom barnehage og skole.»
Hva har Autismeforeningen å tilby barnehagefamilier?
Barnehageforeldre er hjertelig velkommen som medlemmer! Dere kan delta på fylkeslagets foreldregruppetreff, mestringskvelder og familieaktiviteter. Dere kan også søke om å delta på foreningens sommerseminar. Dere vil også få masse nyttig informasjon, både gjennom medlemsbladet og fylkeslagets nyhetsbrev.
Les mer i brosjyren vår — og tegn medlemskap i dag.