Autismeforeningen ønsker full språklig likestilling av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) og har snakket med Bente Johansen i ISAAC Norge om viktigheten av språklig likestilling. ISAAC Norge jobber for å bedre kommunikasjonsmulighetene for barn og voksne med omfattende kommunikasjonsvansker.
Hvorfor er språklig likestilling så viktig og hvor langt føler dere at Norge har kommet?
Personer som kommuniserer med språklig ASK er en språklig minoritet. Det er den siste språklige minoriteten som ikke har vern i språkloven. Språk er inngang til: Likeverd, språkopplæring, opplæring for foreldre og tilrettelegging slik at ASK språklige får tid til å uttrykke seg. Det er en forutsetning for ytrings – og meningsfrihet og tilgang til informasjon (CRPD).
ISAAC Norge mener det er helt nødvendig at de ASK-språklige oppnår språklig likestilling på lik linje med andre språkformer i Norge. De ASK-språklige forblir en diskriminert gruppe så lenge ASK-språk ikke blir anerkjent som et eget språk i Norge.
Hva er de vanligste hindrene barnehager og skoler møter når de skal innføre ASK-løsninger?
Kort sagt der det mangel på kompetanse, veiledning, ASK-språklige ressurser og tid.
En minst like stor utfordring er vegring i personalgrupper både i barnehager og skoler mot å sette i gang ASK-implementering og gjøre dette til en normal del av barnehagens (skolens hverdagsliv selv om det starter et barn/en elev som er ASK-språklig i barnehagen/skolen. Foreldre/foresatte forteller fortsatt historier der de blir stående alene i kampen om å mase/ kreve på barnets vegne at barnets ASK-språk tas i bruk og at barnet får opplæring i og på ASK.
Norge er et langstrakt land med mange ulike kommuner i størrelse og kompetanse. Mange PPT-er er fortsatt uten ASK-kompetanse, flere skoler og barnehager er ukjente med ASK-språk og med ASK-§§ i barnehage og skol, dessverre. Nåløyet til å få veiledning direkte fra Statped er også trangt. Det finnes noen gode e-læringsressurser hos Statped, men hvis ingen vet og ingen forteller og viser vei blir miljøene barnet/eleven skal være i rådløse. Noen prøver etter beste evne, andre viser til manglende kompetanse og venter på kursing og veiledning og kommer ikke i gang.
MEN: Både barnehage og skole er gjennom barnehagelov og opplæringslov forpliktet til å ta i
Kilder
Stubrud, L. H. (2015). Bruk av tvang overfor personer med utviklingshemning. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 52(10), 878-886. www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2015as10ae-Bruk-av-tvang-overfor-personer-med-utviklingshemning