Autisme og utenforskap
Folkehelseinstituttets (FHI) temautgave av Folkehelserapporten 2025 viser en betydelig økning i autismediagnoser blant barn og unge i Norge over det siste tiåret. Denne økningen er spesielt uttalt blant jenter og barn under skolealder. For eksempel har det vært en firedobling av diagnoser blant gutter og en femdobling blant jenter i alderen 2–5 år mellom 2010 og 2022. For mange autister starter utenforskapet allerede i barnehagealder.
Manglende forståelse, kunnskap og tilrettelegging gjør at barn med autisme ikke får den støtten de trenger for å utvikle seg trygt sammen med andre. I skolen forsterkes problemene ofte – mange opplever mobbing, blir misforstått eller får ikke den nødvendige spesialpedagogiske hjelpen. Resultatet er at mange utvikler skolevegring og faller ut av utdanning tidlig.
Dette utenforskapet har en høy kostnad. Tapte arbeidsinntekter, økt bruk av trygdeytelser og behov for ressurskrevende helse- og omsorgstjenester viser at konsekvensene rammer både den enkelte og samfunnet som helhet.
Hva vet vi i dag om autisme og utenforskap, og hva koster det oss egentlig som samfunn?
Medvirkende
- Kadafi Zaman – Journalist og programleder Ordstyrer
- Martin Scheiene – Nevropsykolog, Senter for genetisk epidemiologi og psykisk helse (PsychGen), FHI
- Ruth Gravdal – Styreleder, Autismeforeningen i Norge
- Olav Helland – Erfaringsråd for voksne, Autismeforeningen i Norge
- Anne Kielland – Forsker /Doktorgrad i Sosiologi, Fafo
- Haakon Vennemo – Dr. Polit og professor i samfunnsøkonomi, Vista Analyse
- Jon-Are Masternes – Miljøterapeut og hjemmeveileder med master i atferdsvitenskap, Forfatter, musiker og autist
- Lætif Akber – Førstekandidat i Agder til Stortingsvalget 2025 og sentralstyremedlem, Rødt
- Kari Henriksen – Stortingsrepresentant, AP
- Inger Brokka De Reuter – Varaordfører Arendal, SV
Hva vet vi om autisme, aldring og demens?
For mange med autisme vil det å bli eldre føre med seg livsendringer som kan innebære store utfordringer.
Likevel er det meste av forskning og litteratur om autisme fortsatt rettet mot barn og unge – til tross for at autisme er en livslang tilstand. Blant annet kan eldre personer med autisme oppleve utfordringer knyttet til hvordan diagnosen blir møtt og fulgt opp i eldreomsorgen. Det finnes også i dag få tilpassede tilbud for denne målgruppen. De siste årene har det også vært reist spørsmål om hvorvidt autismespekterdiagnoser kan knyttes til økt risiko for demens i sen alder.
Men hva vet vi egentlig i dag om forholdet mellom autisme og aldring? Og finnes det en sammenheng mellom autisme og demens? Hvordan kan vi sikre god kunnskap og oppfølging av eldre med autisme i helse- og omsorgstjenestene? Finnes det eksempler på kommuner som har lykkes med tilpassede tilbud?
Medvirkende
- Aslak Bonde – Journalist og ordstyrer
- Martin Scheiene – Nevropsykolog, Senter for genetisk epidemiologi og psykisk helse (PsychGen), FHI
- Frode Kibsgaard Larsen – Spesialrådgiver og stipendiat /Vernepleier, Nasjonalt senter for aldring og helse Tønsberg, Sykehuset i Vestfold
- Torhild Jåvold – Sentralstyret, Autismeforeningen i Norge
- Ruth Gravdal – Styreleder, Autismeforeningen i Norge
- Inger Noer – Leder i helsepolitisk nettverk, fastlege, Venstre
- Bodil Sjømæling – Seksjonsleder, Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD og Tourettes syndrom
- Bjørn Harald Iversen – Leder i Vernepleierforbundet, Delta
- Marit Isaksen – profesjonsrådsleder for vernepleiere, FO
- Bhanuja Rasiah – Statssekretær for helse- og omsorgsministeren, AP