Voksne med autisme eller Asperger syndrom har de samme borgerrettighetene som andre. Dette omfatter bl.a. retten til å stemme. Nedsatte kognitive evner eller lesevansker er ingen hindring, så lenge personen ønsker å stemme. I denne artikkelen svarer vi på 7 ofte-stilte spørsmål om valgrelaterte rettigheter.
1) Hvem har stemmerett?
Alle har rett til å stemme hvis de er gamle nok og fyller vilkårene i valgloven om statsborgerskap eller bosetning. Man kan tape stemmeretten kun som følge av straffedom eller «fremmed makts tjeneste uten regjeringens samtykke,» som det står i Grunnloven § 53. Les mer i «Hvem har stemmerett ved valgene?»
Man kan ikke tape stemmeretten som følge av en funksjonsnedsettelse. Diagnoser og hjelpebehov er ikke relevante når det gjelder stemmeretten.
Det er selvsagt mulig å stemme selv om:
- velgeren har verge. «Visse personlige rettigheter, som stemmerett, rett til å inngå ekteskap og adgang til å opprette eller tilbakekalle testament, kan aldri fratas personen du er verge for. Du kan heller ikke utøve slike rettigheter på vegne av ham eller henne» ifølge Håndbok for verger (side 27).
- velgeren har demens eller en kognitiv funksjonsnedsettelse. «Alle som oppfyller vilkårene i valgloven §§ 2-1 og 2-2 har stemmerett. Dette gjelder selvsagt også personer med ulik grad av nedsatte kognitive evner, for eksempel personer med nedsatt psykisk funksjonsevne eller demens,» ifølge Valghåndboka (side 68, sist oppdatert 3. juli 2017).
- velgeren anses som «uskikket.» «Typisk kan ikke ansatte på institusjoner vurdere hvilke av beboerne eller pasientene som anses ”skikket til å stemme”. Det skal heller ikke valgmedarbeidere eller nærstående til velgeren,» ifølge Valghåndboka (side 68).
- velgeren trenger hjelp i stemmeavlukket. Se neste punkt.
2) Hvem kan få hjelp i stemmeavlukket?
Alle har rett til nødvendig hjelp til å avgi stemme. Noen velgere trenger for eksempel hjelp til å forstå og følge instruksjoner. Andre trenger hjelp til å lese, skrive eller forflytte seg. Behovene og årsakene varierer.
Vanligvis er det en valgfunksjonær som bistår i stemmeavlukket. Hvis velgeren har en alvorlig fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse, kan han eller hun søke om å få tilleggshjelp av noen han/hun kjenner. Valgfunksjonæren må likevel være til stede for å sikre at velgeren ikke utsettes for press eller utilbørlig påvirkning.
Les mer i Valghåndboka (side 81-82).
3) Kan en annen få fullmakt til å stemme på vegne av velgeren?
Nei. «Det er ikke tillatt å benytte noen former for fullmakt. Ingen kan på denne måten avgi stemme på vegne av velgeren,» i følge Valghåndboka (side 69).
4) Når og hvor kan man stemme?
På valgdagen. Valgdagen for stortingsvalget 2017 er mandag 11. september 2017. Mange kommuner gjennomfører også valg søndag 10. september. Kommunen kunngjør hvor ditt valglokale er og hvor lenge det er åpent. Merk likevel at du kan stemme i et hvilket som helst valglokale i kommunen. Du må ta med deg legitimasjon. Du trenger ikke valgkortet for å stemme, men det sparer deg for tid om du tar det med.
På forhånd (i Norge eller i utlandet). Forhåndsstemmegivning starter i august og avsluttes et par dager før valget. Hvis velgeren trenger å stemme enda tidligere (fra 1. juli), kan man avtale tidlig stemmegivning ved å ta kontakt med valgstyresekretariatet i kommunen. Det er mulig å forhåndsstemme i egen kommune eller i en annen kommune. Les mer i «Forhåndsstemming.»
Mange nordmenn bor eller oppholder seg i utlandet. De kan forhåndstemme via brev eller på de fleste norske utenriksstasjoner (ambassader/konsulater). Les mer i «Stemme i utlandet, på Svalbard og Jan Mayen.»
Syke og uføre kan også søke om å stemme hjemme. Se neste punkt.
5) Kan man stemme hjemme?
Man kan søke om å få forhåndsstemme hjemme (såkalt «ambulerende stemmegivning»). Det må fremgå av søknaden at velgeren er syk eller ufør og derfor ikke er i stand til å forhåndsstemme et annet sted. Søknadsfristen varierer fra kommune til kommune, men loven krever at den er mellom tirsdag og fredag den siste uken før valget. Ta kontakt med valgstyresekretariatet i kommunen for mer informasjon. Les mer i «Søke om å stemme hjemme» eller i Valghåndboka (side 57).
Det er dessverre ikke mulig å stemme via internett.
6) Kan man tvinges til å bruke stemmeretten eller stemme for en bestemt liste?
Alle skal selv bestemme om de ønsker å stemme eller la være. Alle skal velge stemmeseddel selv, uten innblanding fra andre. Det gjelder også personer med nedsatte kognitive evner, men de er mer utsatte for press og utilbørlig påvirkning.
Valgfunksjonærer er klar over denne sårbarheten og skal se til at stemmegivning foregår frivillig. Viser personen en viss interesse i å stemme? Har personen gjort det klart hvilken liste han (eller hun) velger? Valgfunksjonærer skal ikke ta hensyn til andres påstander om personens stemmevaner eller partimedlemskap.
Les mer i «Velgere med nedsatte kognitive evner» på side 68-69 i Valghåndboka:
7) Hvor finner jeg mer informasjon på norsk og andre språk?
Valgportalen valg.no inneholder alt du trenger å vite om regelverket og praktisk informasjon. Der finner du blant annet en valgbrosjyre og en film om valg i Norge. Begge er tilgjengelige på flere språk.