Trygghet hos tannlegen

Gammelt innlegg

Merk at dette innlegget ble publisert for mer enn 10 år siden. Informasjonen i innlegget kan derfor være utdatert.

Dette er kun til generell opplysning og kan ikke erstatte profesjonell rådgivning av tannhelsepersonell eller andre fagfolk. Akershus fylkeslag er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider.

tannlegebamse.jpg

 

Voksne med funksjonshemninger har dårligere tannstatus enn gjennomsnittet i samme aldersgruppe, og mange går sjeldent til tannlegen, i følge Folkehelseinstituttet.  Voksne med autismespekterdiagnoser (ASD) er en sårbar pasientgruppe, barn og unge likeså.

Derfor er det viktig å legge forholdene til rette for trygghet og mestringsopplevelser hos tannlegen. Her kan du lese hvordan.


Trygghet starter med et godt samarbeid

Trygghet hos tannlegen starter med et godt samarbeid med pasientens foreldre eller ledsager fra bolig/skole. De har ofte god kjennskap til hvordan barnet har reagert ved tidligere tannundersøkelser/-behandlinger (eller i lignende situasjoner). De kan også gi erfaringsbaserte tips om tilrettelegging. De beste løsningene blir utviklet i felleskap.

Eldre barn, ungdommer og voksne trenger ikke nødvendigvis følge til tannklinikken. De kan ofte svare selv på konkrete spørsmål og forslag.  Dermed kan de bidra til en best mulig opplevelse hos tannlegen.


Trygghet skapes gjennom gode forberedelser

Både pasienten og tannklinikken bør være forberedt på besøket.  TAKO-senteret har mange matnyttige tips som kan bidra til en god opplevelse hos tannlegen.  Hvordan møter man en pasient som har dårlige erfaringer med folk i hvite frakker?  La frakken ligge i skapet, så klart!

Tannlegetilvenning kan gjerne være et mål i pasientens individuell plan eller individuell opplæringsplan.  Noen spesialskoler (f.eks. Haug skole i Bærum og Åsveien skole i Trondheim) har til og med en egen tannlegestol til tannlegetilvenning.


God informasjon er viktig

Forberedende samtaler hjemme eller opplæring på skolen kan gjerne ta utgangspunkt i skriftlig eller visuell materiale.  Det finnes både barnebøker og ferdiglagde bildekort og fotoserier om tannlegebesøk.   De fleste vil likevel ha størst utbytte av skreddersydde materialer, med bilder tatt på egen tannklinikk.  TAKO-senterets innkalling er et bra eksempel på bruk av bilder og tekst tilpasset pasientens nivå.


God kommunikasjon med pasienten er også viktig

Kommunikasjonsevnen til personer med ASD varierer stort. Noen har lite talespråk og er avhengig av kommunikasjonshjelpemidler.   Andre har derimot svært gode språklige evner, f.eks. disse forfattere med ASD.  Det finnes med andre ord ingen fasit svar på hvordan pasientkommunikasjon bør foregå.

For noen pasienter fungerer det best hvis all kommunikasjon går gjennom pasientens foreldre/ledsager, slik at de kan tilpasse informasjonen til pasientens spåklige- og kognitive forståelsesnivå. Pasienten slipper også å forholde seg til flere samtalepartnere.

Mange pasienter trenger visuell støtte. Man kan for eksempel vise at man er ferdig med en gjenstand ved å legge den i en kurv, som nevnt her. Når brettet er tomt er undersøkelsen/behandlingen ferdig.

Flere tips til god kommunikasjon finner du her på TAKO-senterets e-læringskurs.  


En avslappet pasient er en trygg pasient

En tannlegetime bør være forholdsvis tidlig på dagen, når pasienten er mest opplagt. Elever på Jessheim skole og ressurssenter ligger på en spesialseng før de skal til tannlegen. Gjennom musikk og vibrasjon har sengen en beroligende effekt.


Videre lesing

TAKO-senteret anbefaler ”Lilla bemötande boken”, en svensk bok som retter seg mot tannhelsepersonell. Boka formidler med humor og varme hvordan personer med funksjonsnedsettelser kan oppleve møtet med tannhelsetjenesten.  Boka kan bestilles gjennom Mun-H-Center i Sverige.  Les mer her.

Gjennom prosjekt Helsesjekk har Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse utarbeidet ti gode råd til helsepersonell på lege- og tannlegekontor.  Fokuset er på utviklingshemmede pasienter, men det meste er relevant for pasienter med autisme.  Les tipsene i infoskrivet «Din neste pasient har utviklingshemning.»

Top