Tidlig og intensiv opplæring

Tidlig og intensiv opplæring
Gammelt innlegg

Merk at dette innlegget ble publisert for mer enn 10 år siden. Informasjonen i innlegget kan derfor være utdatert.

«Hvis et barn ikke kan lære på den måten vi lærer bort,
må vi lære bort på den måten barnet kan lære».  [1]

– Professor O. Ivar Løvaas (1927-2010)

Småbarn med autisme er lite opptatt av andre mennesker.  De ser lite på andre, og imitasjonsevnen er nedsatt.  De lærer ikke på samme måten som typiske barn gjør, men med tidlig og intensiv opplæring kan de lære å snakke og herme og bli i stand til å lære i sine naturlige omgivelser.

For over førti år siden begynte Ivar Løvaas å utvikle et opplæringsprogram for barn med autisme.  Metodene utviklet av ham og andre atferdsanalytiske pionerer kalles i dag for TIOBA.  Men hva er TIOBA?  Hvem tilbyr det?  Og hva kreves for å lykkes med det?


Artikkelen er til minne om Professor O. Ivar Løvaas
, som døde 2. august 2010, 83 år gammel.   Løvaas var født og oppvokst i Norge men er kjent over hele verden for sin livslang innsats for barn med autisme.  Våre tanker går til hans familie og venner, både her i Norge og i USA.


Hva er TIOBA?

TIOBA står for tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse.  TIOBA innebærer strukturert og skreddersyd én-til-én opplæring.  Opplæringen er basert på atferdsanalytiske prinsipper, f.eks. «forsterking» (belønning).  Avanserte ferdigheter blir delt opp i små delhandlinger, som barna klarer å mestre steg for steg ved hjelp av treneren, som bruker teknikker som «prompting,» «shaping,» osv.

Her er to videosnutter som illustrerer metoden (bilder sier jo mer enn tusen ord):

«Autister kan få hjelp» (ikke lenger tilgjengelig på nett-tv).  Innslaget fra NRK programmet Puls i 2006 handler om en 3-1/2 åring med autisme.  Før han startet behandling, hadde han ikke språk.  Etter kun fem måneder med TIOBA hadde han lært å snakke.  Han viste også mer interesse for verden rundt seg.

«Early language» (tidlig språk) er del to i en videoserie som Ivar Løvaas lagde i 1981.  I videoen ser vi Løvaas og kollegaene hans mens de lærer barn med autisme å herme lyder.  Etter hvert mestrer barna å sette lydene sammen til enkle, viktige, vakre ord — som «mamma.» Y


Hva med vitenskapelig bevis?  Er metoden effektiv?

Fagråd for habilitering i Helse Sør-Øst skriver følgende:  «Forskning viser at TIOBA er effektiv i forhold til førskolebarn med autisme ved at den gir forbedringer på deres totale funksjonsnivå, forutsatt at opplæringen er intensiv og levert av kompetent personale.» [2]

TIOBA (som heter EIBI på engelsk) er også anerkjent utenfor Norge.  Metoden er offisielt anbefalt i USA og Irland, bl.a. av den amerikanske Surgeon General [3].  Research Autism, en britisk organisasjon, har evaluert forskning på autismeintervensjoner.  Samlet forskning av god kvalitet tyder på at metoden er effektiv for mange barn med autisme.  [4]

Metoden har likevel sine kritikere.  Noen mener at barna ikke lærer å tenke for seg selv, ikke bruker ferdighetene spontant, og ikke viderefører læring til nye situasjoner.  Andre mener at det er etisk galt å gi barna lite tid til ustrukturert aktivitet.  [5]


Passer metoden for alle barn med autisme?

Nei, ingenting passer for alle.

Research Autism, et vitenskapelig råd i Storbritannia, sier at noen barn kan få et like godt utbytte av andre intervensjoner.  De nevner plassering i en barnehage med spesialkompetanse, noe som ofte gir større mulighet til lek og samspill med andre barn. [4]

Research Autism anbefaler også å vurdere hvordan treningsopplegget vil påvirke resten av familien.  Vil foreldrene ha nok tid og overskudd til søsken, hus, jobb og egne behov?  [4]

Glenne autismesenter har laget en oversikt over diverse autismeintervensjoner.  Se side 4-5 i linken.


Hva kjennetegner et effektivt TIOBA-tilbud?

Fagråd for habilitering i Helse Sør-Øst nevner følgende:  [2]

Tidlig oppstart:  «Det er dokumentert best effekt når behandling har kommet i gang før barnet er 3,5-4 år»

Intensiv opplæring:  «En-til-en opplæring i 30-40 timer pr uke over minst 2 år er nødvendig for å oppnå full effekt av behandlingen.»

Omfattende program:  «Opplæringen må ta for seg alle barnets opplæringsområder. De første grunnleggende områdene er enkle samarbeidsferdigheter, imitasjonsferdigheter (verbal og ikke-verbal), samsvarsoppgaver (matching) og språkforståelse.»

Glenne autismesenter har skrevet en oversikt over andre viktige faktorer.  Se side 5-6 i linken.


Hvem tilbyr veiledning i TIOBA?

Fylkeslaget har ikke oversikt over hvem som tilbyr veiledning i TIOBA.  Derfor foreslår vi å snakke først med de som utredet barnet.  Hvis de ikke har kompetanse og kapasitet, kan de kanskje henvise til andre instanser.

Vi vil likevel nevne følgende:

Spiss har adresse i Lørenskog men tar oppdrag over hele landet. ABA (TIOBA, EIBI) er blant metodene som Spiss benytter.

Nordisk atferdsklinikk (NOAK) i Tønsberg.

Nettverk for tidlig innsats for førskolebarn i Helse Sør-Øst arbeider både pasient- og systemrettet.  Nettverket er drevet av Glenne autismesenter.

Senter for tidlig intervensjon i Oslo gir veiledning til barnehager og skoler og tilbyr kurs.

TIPO International AS holder til i Hordaland.

Ecura Bo og habilitering i Oslo (tidligere Mjøsåsen i Gjøvik).

Institutt for anvendt atferdsanalyse i Stavanger

Autismekonsult i Moss.

NOVA instituttet er lagt ned men grunnleggeren Svein Eikeseth arbeider fortsatt innen feltet som professor i psykologi ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Du kan lese litt om forskningsarbeidet hans her.


Lyst til å lære mer?

Boktips

På nettsiden vår finner du relevante boktips her.  Lista inneholder både fagbøker, lettleste suksesshistorier, og nyttige arbeidsbøker.  Alle bøkene er på norsk (eller svensk/dansk).

Nyttige lister og skjemaer

Aktuelle målområder. Rull ned på linken for å se en liste over grunnleggende ferdigheter (f.eks. peking, imitasjon) viderekommende ferdigheter (f.eks. kle på seg, stille spørsmål), og avanserte ferdigheter (f.eks. gjenfortelle en historie, invitere til spill og lek).  Listen er oversatt fra boka «Behavioral intervention for young children with autism» (1996) av Catherine Maurice m.fl.

Fra toalettrening til klokketrening.  Nettsiden til psykolog Jens E. Skår inneholder eksempler på treningsprogrammer (på norsk eller engelsk).  Noen passer for mindre barn (f.eks. trening i å svare ja/nei/vet ikke), mens andre passer for skolebarn (f.eks. klokketrening).  Nettsiden inneholder også diverse relevante artikler, f.eks. om toalettrening.

Imitasjon, tannlegetilvenning mm.  Nettsiden til Institutt for anvendt atferdsanalyse (IAA) inneholder mange eksempler på treningsprogrammer.  IAA driver en barnehage i Stavanger, men tilbyr også avlastning og veiledning.

Innføring i TIOBA

Artikkel fra STI.  Artikkelen heter «Hva er tidlig intervensjon?» og ligger på nettsiden til Senter for tidlig intervensjon (STI) i Oslo.

Artikkel fra Glenne.  «Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse»

Foredrag på Ahus.  På Nettverkskonferansen 2009 fortalte Janne Line Østern om tidlig intensiv atferdsopplæring:  kjennetegn, opplæring, og utvikling/forløp.

Mer om TIOBA

Solskinnshistorie.  I avisartikkelen «Vi har fått en helt ny jente», forteller et foreldrepar hvor mye «Løvaas-metoden» har betydd for datterens utvikling.  Jenta fikk diagnosen autisme da hun var 4 år gammel.

TIOBA og foreldresamarbeid.  Rull ned på linken for å se en oversikt over foreldresamarbeidets 10 faser, skrevet av psykolog Jens E. Skår.

Best men ikke perfekt.  Artikkelen fra Spesialpedagogikk 8/2003 heter «Opplæring av barn med autisme,» skrevet av Are Karlsen fra Glenne autismesenter.  Artikkelen forklarer hvorfor TIOBA anbefales over andre behandlingsformer/teorier og avslutter med hvordan TIOBA kan videreutvikles og forbedres på ti områder.

Karakteristikker og forskning.  Artikkelen fra Diskriminanten 3/2002 heter «Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse,» skrevet av Are Karlsen fra Glenne autismesenter.

Lav intensitet?  Artikkelen fra 2001 handler om en undersøkelse utført av Eldevik, Jahr og Eikeseth.  Noen barn fikk 12 timers atferdsbehandling i uka, mens andre barn fikk en tilsvarende mengde variert behandling.  Lav-intensiv atferdsbehandling viste seg å være mer effektiv kun ift språk.  Det må «fremdeles anbefales høy-intensiv behandling hvis det tas sikte på mer gjennomgripende effekter.»

Mer om Løvaas

Banebrytende arbeid.  I denne artikkelen fra TIPO kan du lære mer om Løvaas sitt arbeid med «The Young Autism Project.»

Litt biografisk, litt personlig.  Løvaas var æresmedlem i Norsk atferdsanalytisk forening (NAFO).   Willy-Tore Mørch kjente Løvaas og skrev om ham i foreningens tidsskrift.


Kilder

1.  «Vil gjøre en forskjell for vanskeligstilte» (Høgskolen i Akershus, 2008).

2.  «Innspill fra fagråd for habilitering» (Helse Sør-Øst, september 2009), side 33.

3.  «Anbefalinger om EIBI» (TIPO International AS).

4.  «Early intensive behavioural intervention and autism» (Research Autism, rev. 24.10.14).

5.  «Early intensive behavioural intervention and autism, side effects» (Research Autism, rev. 24.10.14)

Top