Smertevurdering

Smertevurdering
Gammelt innlegg

Merk at dette innlegget ble publisert for mer enn 5 år siden. Informasjonen i innlegget kan derfor være utdatert.

I dag (7. april) er Verdens helsedag, en FN-dag som fokuserer på bedre helse og velferd for alle mennesker.

Smerte er ofte et av de første tegn på helseproblemer, men hvordan kan vi oppdage en smertetilstand hvis personen ikke er i stand til å fortelle oss om det? I denne artikkelen finner dere tips om observasjonsverktøy, smerteskalaer, kroppskart og applikasjoner.


Obs: Dette er kun til generell opplysning og kan ikke erstatte profesjonell rådgivning av leger eller andre fagfolk.

Observasjonsverktøy

Som Frambu skriver på side 17 her er ofte foreldrene «den beste kilden til kunnskap om barnets smerte.  Det er viktig å ta deres uro på alvor og være villig til å bruke nødvendig tid.»

Det er en stor fordel å kjenne personen godt fra før, men man kommer langt med å se etter typiske tegn på smerter og kroppslig ubehag, for eksempel:

  • Vokale reaksjoner (f.eks. gråter, klynker eller stønner)
  • Beskyttelsesreaksjoner (f.eks. reagerer mer enn vanlig på berøring/klær, unngår bevegelser som gjør vondt)
  • Bevegelsesmønstre (f.eks. gnir området)
  • Avledende atferd (f.eks. vugger frem og tilbake for å lede tankene vekk fra smerten)
  • Ansiktsuttrykk (f.eks. grimaser)
  • Kroppsstilling
  • Tilbaketrekning, manglende lyst til lek og kos
  • Dårlig humør, irritabilitet
  • Søvnforstyrrelser
  • Selvskadende adferd
  • Aktivitetsnivå (mer aktiv eller mer passiv enn vanlig)
  • Fysiologiske reaksjoner (puls, blodtrykk, svetting, andpustenhet osv)

Bruk gjerne observasjonsskjemaene som er anbefalt av Sosialstyrelsen i Danmark. De har to skjemaer til bruk hos barn og to til bruk hos voksne. Gå til skjemaene.

Norsk barnesmerteforening har laget en oversikt over smertevurderingsverktøy på norsk. Foreløpig er bare to relevante verktøy tilgjengelige på smerteforeningens nettside (Comfort Scale og FLACC).

MOBID-2 er også på norsk. Den fokuserer på pasienter med demens men ser ut til å kunne være nyttig for andre pasientgrupper.


Smerteskalaer

De fleste sykehus har tatt i bruk smerteskalaer. I filmen «Smerteregistrering» kan du se hvordan Sørlandet sykehus bruker dem på barneavdelingen.

Det er kanskje ikke like vanlig å bruke dem hjemme, hos fastlegen eller på legevakta, men det er lurt! Det finnes smerteskalaer til enhver smak og funksjonsnivå.

Smerteskalaer med ansikter:

Wong Baker smertelinjal. Denne versjonen har dansk tekst og tale, men ansiktsuttrykkene passer uansett språk.

Smerteskala med smileys. Intensiteten vises både gjennom tall/diagram, norsk tekst og ansiktsuttrykk.

Ansiktssmerteskala. «Faces Pain Scale – Revised» passer for pasienter som foretrekker tydelige men mer realistiske ansikter istedenfor «smileys.»

Legofigurer. Dette har engelsk tekst men kan være engasjerende for barn som liker Lego.

VAS (ansikter og fargekoding). Visuell analog skala har et koselig og barnslig preg og fargekoding (grønt, gult og rødt).

Smerteskalaer med farger eller tall 

Tre forskjellige skalaer.  Noen pasienter synes det er lettest å si hvor vondt det er ved å bruke en smertelinjal (med eller uten tall). Andre synes det er lettere å velge hvilket ord som passer best.

Fargeskala CAS. Det røde feltet er både bredere og mer intens i farge på toppen av skalaen. Se side 12 i linken.

Inspirert av trafikklys. Grønne nyanser brukes når det er lite smerte, gule nyanser når smerten er noe sterkere, og røde nyanser når man blir helt satt ut av smertene.

Whatz-it. Whatz-it bruker en fargeskala for å måle smerte. Den kommer også med magnetiske symboler som kan brukes til å kommunisere om symptomer og behandling. Se en oversikt over symbolene her.


Kroppskart 

Et kroppskart er en tegning av kroppen sett forfra og bakfra. Pasienten viser hvilke områder der det er smerte og kan bruke farger til å vise hvor vondt det er. Eksperter mener at kroppskart er spesielt nyttig når det er snakk om kroniske smerter flere steder i kroppen.

Her er noen eksempler på kroppskart (eller tegninger som kan brukes som kroppskart):
– mann uten ansikt
mann med ansikt pluss navn på kroppsdelene eller tilleggsspørsmål
kvinne med ansikt
tenåringsgutt og -jente
– kroppstegning fra KAT-kassa
elektronisk kroppskart (på engelsk)


Smerterelaterte applikasjoner

Vi har sporet opp noen applikasjoner på engelsk, men foreløpig ingen på norsk. Send en epost til akershus@autismeforeningen.no hvis du vet om en relevant applikasjon.

Small Talk Pain Scale. Dette er en gratis app inspirert av den anerkjente smertelinjalen fra Wong og Baker. Den inneholder «smileys» og engelske forklaringer.

MCN Learning Pain Scale. Applikasjonen er beregnet på barn. Man kan skreddersy illustrasjonene ift kjønn og hudfarge.

Say Some More. Basisversjonen er gratis og brukes til alternativ- eller supplerende kommunikasjon. Man klikker på kroppsdelen som gjør vondt og bruker smerteskalaen til å vise hvor vondt den er. Se skjermbildet her.
Chronic Pain Tracker Lite. Dette er en gratis applikasjon beregnet på voksne.  

CatchMyPain (Android). Dette er en gratis applikasjon med et voksent preg.


 

Til videre lesing:

«Kartlegging av smerter hos personer med utviklingshemning.» Vernepleierportalen intervjuet Irene Elvik, som skrev en  bacheloroppgave om temaet i 2013.

Top