Rimelig tilrettelegging. Alltid. Uansett.

Rimelig tilrettelegging. Alltid. Uansett.
Dette er et innlegg i serien Månedens rettighet (2016)

Gammelt innlegg

Merk at dette innlegget ble publisert for mer enn 4 år siden. Informasjonen i innlegget kan derfor være utdatert.

Elever med funksjonsnedsettelser har rett til rimelig tilrettelegging. Skolen kan ikke la være å tilrettelegge selv om PPT svikter, enkeltvedtaket er dårlig eller det er vanskelig å samarbeide med foreldrene. En sak fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) illustrerer dette. 

Saken handlet om en elev med autisme og lett utviklingshemning. Han gikk andre året på videregående skole. Saken er beskrevet i detalj på www.ldo.no men her kommer en kort oppsummering.

Uklarhet rundt elevens skoletilbud 

PPT hadde skrevet en sakkyndig vurdering og fylkeskommunen hadde fattet et enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp. Dessverre hadde verken PPT eller fylkeskommunen skrevet tydelig nok om hva gutten trengte.

Tips: «En god sakkyndig vurdering» og «Enkeltvedtak: Saksbehandlingsregler ved elevsaker i skolen» beskriver noen viktige kvalitetskrav.  

Uklarhet førte til uenighet 

Uklarhetene i den sakkyndige vurderingen og enkeltvedtaket førte til uenighet mellom foreldrene og skolen. Hvordan skulle guttens skoletilbud  organiseres og gjennomføres? Hva skulle det inneholde? Skolen hadde sett for seg et mer praktisk tilpasset løp med undervisning i liten gruppe i de fleste fagene. Foreldrene hadde derimot tenkt at gutten skulle få hjelp til å delta mest mulig i den ordinære undervisningen.

Tips: Alle kan bidra til et bedre samarbeidsklima!  Les mer i «Konflikter i planarbeid.» 

Uenighet førte til en dårlig løsning  

Etter lengre tids uenighet bestemte skolen seg for å etterkomme foreldrenes ønske. Eleven fikk mindre opplæring i liten gruppe og mer i det ordinære klasserommet. Uten et oppdatert enkeltvedtak ble det enda vanskeligere å vite hva eleven faktisk hadde krav på.

  • Foreldrene mente han hadde krav på en egen ressursperson i klasserommet, mens skolen påpekte at ressurspersonene tilhørte hele gruppa.
  • Foreldrene hevdet at han fikk fære undervisningstimer enn andre elever.
  • Foreldrene påpekte at han manglet en del opplæringsmateriell. I tillegg manglet han en tilpasset timeplan med oversikt over både fag og tema.

Til slutt valgte foreldrene å sende en klage til både fylkesmannen og Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Tips: Det nytter å klage. «Hvordan skrive en klage» gjør det lettere å komme i gang.

 

Fylkesmannen fant kritikkverdige forhold 

Fylkesmannen vurderte saken etter opplæringsloven og konkluderte med følgende:

  • Enkeltvedtaket om spesialundervisning ble ikke gjennomført. Eleven mottok et helt annet tilbud.
  • Eleven fikk ikke et nytt enkeltvedtak etter undervisningsopplegget ble endret.
  • «Verken sakkyndig vurdering eller enkeltvedtaket om spesialundervisning oppfyller lovens krav til innhold og omfang jf. opplæringsloven § 5-3,» skrev fylkesmannen.

Skolen fikk refs av ombudet

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) forbyr usaklig forskjellsbehandling i så å si alle samfunnsområder. Skoler er ingen unntak. DTL §12 annet ledd lyder som følger:

«Skole- og utdanningsinstitusjon skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av lærested og undervisning for å sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter»

Guttens lærere hadde sikkert prøvd å gjøre sitt beste i en vanskelig situasjon, men ombudet konkluderte likevel at skolen hadde brutt diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Ombudet skrev følgende:

«Skolen erkjenner at uenigheten om undervisningsopplegget ga [eleven] lite tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Skolen har opplyst at de ikke ville være i stand til å gi [eleven] spesialundervisning og en tilpasset opplæring dersom [han] skulle få undervisningsopplegg slik foresatte ønsket. Ombudet finner å legge til grunn at det er skolens ansvar og plikt, uavhengig av kommunikasjonsproblemer og uenighet med foresatte, å sørge for at elev mottar rimelig individuell tilrettelegging av lærested og undervisning.»

 

Ombudet behandler ikke spørsmål om erstatning eller oppreisning. Ombudets oppgave er å komme med en  uttalelse og dermed gi et godt grunnlag for frivillige løsninger eller videre behandling i Likestillings- og diskrimineringsnemnda eller domstolene.

I denne saken fikk skolen en tidsfrist for å komme med forslag på løsninger. Ombudet har ikke skrevet om hva som skjedde videre med saken. Vi får ihvertfall håpe at skolen nå er bedre rustet til å gi en likeverdig opplæring til elever med autisme eller andre funksjonsnedsettelser.

 

Både foreldre og skoler kan få hjelp av ombudet

I tillegg til å behandle klagesaker, gir ombudet råd og veiledning i spørsmål om diskriminering.  Både foreldre og skoler kan ta kontakt med ombudet, helt gratis (og anonymt hvis ønskelig).

Ombudet har også skrevet en veileder for skoler med informasjon, eksempler og refleksjonsoppgaver om diskriminering i skolen.

 

Mer om skolerettigheter

Oppskriften på et godt skoletilbud inneholder mange ingredienser. Noen av dem er såpass viktige at de er forankret i loven. Vi har skrevet om flere av dem i tidligere artikler:

Top