Har du noen gang skrevet en liste over fordeler og ulemper? Da vet du omtrent hva et pluss/minus skjema er. Metoden kan brukes til å finne ut hvorfor en person med autisme/Asperger ikke ønsker å bruke stemmeretten sin.
Litt om metoden
Pluss/minus skjema er en enkel metode utviklet av spesialpedagog Torhild Linnea Reigstad. Metoden passer til personer i alle aldre. Metoden passer også til flere formål:
- hjelpe personen å strukturere tankene
- bygge kunnskap om følelser, f.eks. hva som gjør personen redd (minus) og ikke-redd (pluss)
- oppdage hvorfor personen viser utfordrende atferd i visse situasjoner
- finne ut hva slags tilrettelegging personen trenger og ønsker
- bygge opp personens selvbilde ved å gjøre ham mer bevisst på hans mange sterke sider (pluss)
På autismesiden.no finner du både en nærmere beskrivelse av metoden og tre eksempler. Flere eksempler finner du i Reigstads bok «Tilrettelegging for utvikling og mestring av sosiale ferdigheter for elever med Asperger syndrom i vanlig skole.» Boka er ikke lenger til salgs, men spør gjerne om ditt lokale bibliotek kan skaffe boka gjennom fjernlån fra et annet bibliotek (7 norske biblioteker har den ifølge bibsok.no).
Før du kommer i gang
Det er lurt å starte med et tema som personen har et ukomplisert forhold til, f.eks. mat, tv-programmer eller hobbyer. Personen kan fylle ut skjemaet på egen hånd om ønskelig, men det er vanlig å få litt skrivehjelp.
Du kan også komme med forslag. Likevel er det viktig å la personen bestemme om forslaget skal stå på pluss-siden eller minus-siden. Det er som er positivt for deg er ikke nødvendigvis positivt for ham/henne. Ta for eksempel å feire valgdagen med å spise på restaurant. Det er kanskje noe du gleder deg til, mens mange personer med autisme/Asperger reagerer negativt på på støy, matlukter og andre sider ved restaurantbesøk.
Pluss-sider ved valgdeltakelse
Hvis personen trenger hjelp til å oppdage positive sider ved valgdeltakelse, kan du finne forslag i artikkelen «Hvorfor er det viktig å stemme?«
Minus-sider ved valgdeltakelse
Noen trenger hjelp til å sette ord på hva de synes er vanskelig. Her er eksempler på ting som kan være utfordrende og dermed skape motstand mot valgdeltakelse:
– forstå hvorfor folk synes det er viktig
– velge et politisk parti
– bryte med hverdagsrutinen
– finne frem til eller reise til valglokalene
– snakke med ukjente personer i valglokalene
– takle folkemengder, støy eller å måtte vente i kø
– huske hva som skal gjøres i stemmeavlukket
– forplikte seg til å stemme – hva om han/hun ombestemmer seg?
– være på et ukjent sted
Evalueringssamtalen
Gå gjennom lista sammen. Rett opp i misforståelser og se nærmere på ting som står på minus-lista. Det kan ofte være nyttig å lage et nytt skjema om ett eller flere punkter på lista.
Si for eksempel at du ikke forstår hvorfor ukjente steder skaper stress. Da kan du starte et nytt skjema om positive og negative sider ved ukjente steder. Etter litt om og men kommer det kanskje fram at personen blir engstelig av å ikke vite hvor doen er. Da er veien kort til en god løsning.
Veien videre
Finn på gode løsninger sammen. Husk at det er lov å takke nei til valgdeltakelse (stemmeavgiving skal alltid være frivillig. Les mer om det her (med forbehold om ev. endringer i lovverket siden artikkelen ble skrevet i 2017).