Når eleven ikke lærer nok med klassen

Når eleven ikke lærer nok med klassen
Dette er et innlegg i serien Månedens rettighet (2016)

Gammelt innlegg

Merk at dette innlegget ble publisert for mer enn 4 år siden. Informasjonen i innlegget kan derfor være utdatert.

Lurer du på om barnet ditt (eller eleven din) har rett til spesialundervisning i ett eller flere fag? Det kommer an på hvorvidt han/hun kan få «tilfredstillende utbytte» av undervisningen i klasserommet. Men hva betyr det i praksis og hvordan går man frem?

Hva har eleven rett til på skolen? 

Eleven har ikke rett til å få et «optimalt» læringsutbytte. Men hvis eleven ikke får et «tilfredsstillende» utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, kan han/hun ha barnet rett til  spesialundervisning jfr Opplæringsloven § 5-1.

Eleven har også rett til:

Hvordan kan foreldre oppdage problemer med læringsutbytte?

Vi foreldre får ikke observere barnet direkte i skolesituasjonen, men vi kan likevel klare å oppdage problemer med læringsutbytte. Vi kan gjøre blant annet følgende:

  • gjøre lekser med barnet.
  • lese gjennom skolearbeid som barnet tar med seg hjem.
  • se og høre på barnet, som kommuniserer om skolesituasjonen med både ord, kroppsspråk og atferd.
  • samle informasjon om hvordan barnet lærer og fungerer i fritidsgrupper og andre relevante situasjoner.
  • stille spørsmål under utviklingssamtaler (også kalt foreldresamtaler eller konferansetimer).

Er det ikke nok å se etter dårlige resultater? 

Nei. Verken dårlige karakterer eller noe annet kan i seg selv fungere som et klart tegn på utilfredsstillende utbytte. Tenk, for eksempel, på en elev med vannskrekk. Han får ikke et  tilfredsstillende læringsutbytte av klassens svømmeundervisning men har god måloppnåelse i kroppsøving for øvrig. Trygghet i vann er for viktig til å bare avfeie det hele.

Og gode karakterer kan ikke nødvendigvis utelukke dårlig læringsutbytte. Tenk, for eksempel, på en elev som får gode resultater fordi foreldrene hjelper henne ekstremt mye med leksene eller betaler for privat undervisning.

Derfor er det viktig å se på helhetsbildet.

Hvilke tegn bør foreldre og skolen se etter?

Læringsutbytte er ferskvare, og mye kan oppstå som påvirker elevens læringsutbytte. Derfor bør foreldre og skolen se etter tegn på sårbarhet i tillegg til å snakke med eleven og se på måloppnåelse. Følgende liste er inspirert av en lengre sjekkliste på elevsiden.no.

Sårbarhet pga svake ferdigheter
Over tid vokser ofte avviket mellom elevens ferdigheter og ferdighetene som kreves i læringssituasjonen. Følgende vansker kan ødelegge for læringsutbytte:

  • svake selvhjelpsferdigheter
  • svake problemløsningsferdigheter og dårlige strategier
  • svake grunnleggende ferdigheter (lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter)
  • svake sosiale ferdigheter
  • faglige hull og svake forkunnskaper

Sårbarhet pga nye utfordringer
Elevens kropp og livssituasjon er i stadig endring, og nye utfordringer kan påvirke hans/hennes  oppmerksomhetsevne, motivasjon og læringsutbytte. Her kommer noen eksempler:

Sårbarhet pga endringer på skolen
Elever på autismespekteret har et større behov for rutiner og forutsigbarhet. Derfor er de mer sårbare når det skjer endringer i skoletilbudet. Hvordan har læringssituasjonen endret seg siden PPT vurderte elevens behov for tilrettelegging og spesialpedagogisk hjelp? Tenk bl.a. på følgende:

  • Overgangen til ungdomsskole eller videregående skole.
  • Større klasser eller grupper.
  • Nye fag, for eksempel fremmedspråkopplæring.
  • Nye arbeidsmetoder, for eksempel mer prosjektarbeid eller gruppearbeid.
  • Nye lærere som har en annen ledelses- eller undervisningsstil.
  • Nye assistenter som har ulike forutsetninger for å forstå og støtte eleven.
  • Langvarig sykemelding hos voksne eleven er trygg på.
  • Mye bruk av vikarer.

Resultater som kan gi grunn til bekymring

  • Dårlig måloppnåelse tross omfattende tilrettelegging.
  • Fortsatt dårlig måloppnåelse tross nye tilpasninger og tiltak.
  • Svake resultater på nasjonale prøver.
  • Kartleggingsresultater som viser stagnasjon eller tilbakegang i elevens utvikling.

Viktig informasjon fra eleven
Ifølge elevsiden.no er eleven på sin egen skolehverdag og har en klar oppfatning av eget utbytte (særlig det sosiale og personlige utbyttet). Eleven vet hva han får til og hva han ikke får til, men kommuniserer det på ulike måter. For eksempel:

  • Eleven sier at opplæringen ikke gir mening eller ikke er motiverende.
  • Eleven lurer på om han er dum, eller har sagt at andre barn mener han er dum.
  • Eleven forteller om fag, oppgaver eller prosjektarbeid som han ikke får til.
  • Eleven viser frustrasjon og oppgitthet gjennom kroppsspråk eller problematferd.
  • Eleven gjør alt for å unngå lekser eller klager at oppgavene er for vanskelige.
  • Eleven viser vansker i lignende situasjoner, f.eks. lærer lite i konfirmasjonsundervisning eller ikke takler å være i gymsalen eller svømmehallen i fritida.

Hva kan foreldre gjøre når de er bekymret?

Ta det opp med læreren eller skolens ledelse hvis du er bekymret for barnets læringsutbytte i ett eller flere fag. Du kan melde bekymring når som helst i skoleåret, og skolen skal ta det alvorlig. Ifølge Udir kan du kreve følgende:

  • at skolen tar stilling til bekymringen din rundt læringsutbytte. «Skolen har plikt til å vurdere og eventuelt gjøre noen endringer eller prøve ut forskjellige tiltak innenfor den ordinære opplæringen.»
  • at du og barnet ditt «involveres gjennom hele prosessen.»
  • at saken sendes til PP-tjenesten «uavhengig av om skolen mener eleven får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet eller ikke.»

Vil du lese mer om læringsutbytte?

  • «Hvordan skolen vurderer læringsutbytte» er en lettlest artikkel som oppsummerer prosessen rundt vurdering av læringsutbyttet – fra kartlegging av relevante forhold til utprøving av tiltak og eventuell henvisning til PPT.
  • «Tilfredsstillende utbytte av opplæringen» gir utdypende informasjon. Forfatterne er PP-rådgivere som har skrevet flere bøker og nærmere 100 artikler på elevsiden.no.
  • «Veilederen Spesialundervisning» fra Utdanningsdirektoratet inneholder tre sider som er av særlig interesse. Punkt 4 beskriver hva skolen bør gjøre når det dukker opp bekymring rundt læringsutbytte. Og punkt 2.1 og 2.2 gir nærmere informasjon om vurdering av læringsutbytte.
Top